Hva er egentlig prosjektledelse?

Prosjektoppstart og planlegging Prosjektgjennomføring

5 min. lesning

«Prosjekt» og «prosjektledelse» er utbredte begreper. Men hva vil det egentlig si å bedrive prosjektledelse? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva et prosjekt er, hva som inngår i prosjektlederrollen og hvordan kunnskap om faget har blitt en ettertraktet kompetanse i dagens arbeidsmarked.

Prosjektledelse er bruken av spesifikke kunnskaper, ferdigheter, verktøy og teknikker for å levere noe av verdi. Utviklingen av programvare for en forbedret forretningsprosess, byggingen av et bygg, hjelpeinnsatsen etter en naturkatastrofe, utvidelsen av salget til et nytt geografisk marked - disse er alle eksempler på prosjekter.

Hva utgjør egentlig et prosjekt?

For å forstå prosjektledelse, må vi se nærmere på hva som utgjør et prosjekt. Essensielt sett er prosjekter en midlertidig innsats for å skape verdi gjennom unike produkter, tjenester og prosesser. Noen prosjekter er utformet for å løse et problem raskt. Andre krever utvidet tidslinje for å produsere resultater som ikke vil trenge store forbedringer utenfor planlagt vedlikehold - som for eksempel offentlige veier.

LES OGSÅ: Vanlig arbeidsoppgave eller lite prosjekt?

Selvfølgelig vil noen prosjekter være en blanding av begge disse tingene. Dette gjelder alt fra å utvikle ny programvare til å planlegge hjelpeinnsatsen etter katastrofer. Likevel er dette en veldig generell forståelse av hva et prosjekt er. Når vi bryter dem ned mer spesifikt, ser vi at prosjekter er sammensatte av oppgaver, aktiviteter og leveranser som må struktureres og utføres nøye for å oppnå et ønsket resultat.

Før et resultat er oppnådd, må hver del av et prosjekt gå gjennom faser med initiering, planlegging og gjennomføring. Denne prosessen kalles et prosjektledelsesløp, og er livsløpet til vellykkede prosjekter. Denne syklusen gir prosjektledere muligheten til å planlegge hver oppgave og aktivitet nøye for å sikre høyest mulig sannsynlighet for suksess. Generelt sett er et prosjekt en nøye planlagt innsats som følger et løp med en definert begynnelse og slutt.


Ønsker du videreutdanning og kompetanseheving i prosjektledelse? Les mer om  vårt studie Diploma in Project Management her.


Prosjektledelse driver endring

Gjennom menneskets historie har prosjektledelse alltid blitt praktisert uformelt, men det begynte å dukke opp som en distinkt profesjon på midten av det 20. århundre da en gruppe fra luftfart-, ingeniør-, farmasøytisk- og telekommunikasjonsbransjene innså at verden endret seg og trengte nye verktøy. Motivert av behovet for å håndtere planleggings- og ressursutfordringer med økende komplekse prosjekter, møttes de for å begynne å fastsette og standardisere verktøyene for en ny profesjon. Og i 1969 ble Project Management Institute (PMI) født. I dag er prosjekter en avgjørende kraft bak hvordan arbeid utføres, endringer realiseres og verdi leveres.

I dagens samfunn beviser den globale veksten av prosjektledelse sin verdi som:

  • en anerkjent og strategisk organisatorisk kompetanse
  • et emne for opplæring og utdanning
  • en karrierevei

Grunnleggende kunnskap om prosjektledelse kan gi verdi til personer med ulike roller i et stort spekter av bransjer. Prosjektledelsesferdigheter kan hjelpe en ung student som jobber med et vitenskapsprosjekt å oppnå suksess, eller en korporativ leder å løse personkonflikter. Disse ferdighetene kan hjelpe en sykepleier å optimalisere skiftendringer for å forbedre pasientresponsen på avdelingen. De kan hjelpe en IT-fagperson å levere innovativ programvare på rekordtid eller hjelpe en regjering etat å forbedre tjenestene de tilbyr på en mer økonomisk måte.

LES OGSÅ: Hvorfor ta en sertifisering i prosjektledelse?

Prosjekter må ledes

Alle prosjekter er en midlertidig innsats for å skape verdi gjennom et unikt produkt, tjeneste eller resultat. Alle prosjekter har en begynnelse og en slutt. De har et team, et budsjett, en tidsplan og et sett med forventninger teamet må møte. Hvert prosjekt er unikt og skiller seg fra linjeoppgaver – den kontinuerlige aktiviteten til en organisasjon – fordi prosjektene når en konklusjon når målet er oppnådd. På grunn av økende digitalisering og globalisering av organisasjoner, blir arbeid oftere organisert som et prosjekt med team som samles basert på ferdighetene som trengs for spesifikke oppgaver.

LES OGSÅ: Prosjektkompetanse – en del av arbeidshverdagen og Dette kjennetegner en god prosjektleder.

Disse prosjektene ledes av personer som enten bevisst eller ved tilfeldigheter blir bedt om å sikre at et prosjektteam oppfyller sine mål – prosjektledere. Prosjektledere bruker mange forskjellige verktøy, teknikker og tilnærminger for å møte behovene til et prosjekt. Gode prosjektledere bruker en rekke ferdigheter og kunnskap for å involvere og motivere andre til å nå prosjektmålene. Kompetente prosjektledere er kritiske for prosjektets suksess.

For en dypere forståelse av hva det vil si å styre et prosjekt, bør du ta en nærmere titt på vårt studie; Diploma in Project Management. Her får du en god grunnmur for prosjektarbeid og kunnskapen og verktøyene du trenger for å bli en god prosjektleder.

Kilde: Project Management Institute

New call-to-action


Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.