Verdibegrepet knytter seg normalt opp mot økonomisk fortjeneste eller samfunnsøkonomiske gevinster ved et prosjekt, men «verdi» kan også inkludere andre forhold. Et område som inngår i verdibegrepet for stadig flere byggeprosjekter er bærekraft – som i sin tur har mange dimensjoner, og som defineres av mye mer enn miljø.
Hvordan setter vi opp verdistyrte bærekraftmål, hvem har ansvaret, når bør det gjøres, og hvilket fokus bør man ha i en slik prosess? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvordan du kan utvikle en helhetlig, verdistyrt bærekraftstrategi.
Hvordan og når: Bærekraft i alle faser
I veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling, har vi sammen med The Governance Group utviklet en trinnmodell som viser hva man bør huske på i de ulike fasene av et bygg- og anleggsprosjekt. Dette kan være et godt utgangspunkt for strategiutvikling i mange typer prosjekter, og er ment å gi en oversikt over hva man bør huske på i hvilke faser.
I konseptfasen:
Det er prosjektets bestiller som definerer hva som vil gi verdi for investeringen, og det er i prosjektets første fase en som prosjektleder har størst påvirkningskraft når det kommer til hvilke verdimål prosjektet skal ha. Derfor er det naturlig at den største jobben gjøres her.
Oppdragsgiver vil i de fleste tilfeller allerede ha en form for bærekraftambisjon. Da vil det være prosjektleders oppgave å fungere som rådgiver, og oversette de overordnede ambisjonene og målene til konkrete resultatmål for prosjektet. Om det ikke finnes noen tydelige ambisjoner eller mål om bærekraft, har prosjektleder mulighet til å ta opp problemstillingen med oppdragsgiver.
I begge tilfeller kan man utfordre bærekraftambisjonene i prosjektet: Er de ambisiøse nok, er de realistiske? Er de kanskje i overkant ambisiøse, eller urealistiske? Kan man muligens strekke seg høyere, eller bør man begrense seg?
Les også: Verdien av god tildligfase.
I skisse og forprosjekt:
Når prosjekteier har definert bærekraftsambisjonene og målsetninger i strategien, må faktiske tiltak defineres, og det må legges planer for hvordan tiltakene implementeres og måles. Dette gjøres i en fase hvor rådgivere, entreprenører og underleverandører kontraheres. Disse aktørene må «on-boardes», og det er viktig at det etableres et godt rammeverk for oppfølging av målene. Verdistyrt prosjektutvikling er en utmerket metodikk for å gjøre nettopp dette.
En fallgruve i denne fasen er å ta for gitt at alle aktører har en tilstrekkelig forståelse av ambisjoner, målsetninger og tiltak. Prosjektledelsen må sikre at fokuset på bærekraft blir en del av kulturen i prosjektet.
I gjennomføringsfasen:
Oppfyllelsen av bærekraftsmålene må sjekkes ut underveis i beslutningspunktene på samme måte som kostnad, fremdrift, funksjon, fortjeneste og /eller samfunnsøkonomiske gevinster. Altså må oppfølging av bærekraftskrav og -føringer integreres i styringen av prosjektet. Endringer som oppstår, må løses slik at kravene til bærekraft som er satt for prosjektet ivaretas og dokumenteres.
Hva slags fokus bør bærekraftmålene ha?
I og med at bærekraft er et såpass stort begrep, kan man lett gå seg vill i begrepsdefinisjoner. Det å forholde seg til en veletablert, anerkjent og internasjonal begrepsforståelse er viktig for at prosjektets bærekraftambisjoner skal ha faglig tyngde.
Bærekraftdimensjonene: hvordan sikrer du en helhetlig strategi?
Bærekraft er så mye mer enn miljø! Om vi forholder oss til begrepsdefinisjonen slik den fremkommer i Bruntland-rapporten, eller World Commission on Environment and Development fra 1987, defineres bærekraft i dimensjonene økonomi og sosiale forhold i tillegg til miljø. En god bærekraftstrategi evner å ha god balanse mellom disse dimensjonene, og lar ikke det ene gå på for stor bekostning av det andre.
Miljømessig bærekraft:
Miljø er kanskje det alle tenker på når man tenker på bærekraft. Det er også noe som er, og kommer til å fortsette å være, et viktig fokuspunkt i prosjekteringen.
Spørsmål prosjektledelsen kan stille seg, er:
- I byggeprosjekter: Er det spesielle kvaliteter som er ønsket i forhold til energiløsninger, materialvalg, biologisk mangfold osv.?
- Skal prosjektet sertifiseres etter visse standarder, skal det finansieres med en grønn obligasjon, kvalifisere som «grønt» etter EUs nye klassifiseringssystem?
Dette er store og grunnleggende spørsmål som må besvares i innledende prosjektfase. Svarene vil legge føringer for hele prosjektets livsløp.
LES OGSÅ: Slik får du mer bærekraftige byggeprosjekter
Sosial bærekraft:
Det finnes mange måter å fremme sosial bærekraft i prosjektet, og det trenger ikke være fryktelig komplisert. En god arbeidsplass med gode arbeidsvilkår er ofte et solid grunnlag for sosial bærekraft.
Den enkelte næring kan bidra positivt til sosial utvikling ved å skape gode læringsplasser, økt mangfold på arbeidsplassen, gode sosiale rom for mennesker gjennom riktige valg i utformingen av sine prosjekter og prosjektteam, trygging av arbeidsplass, grundig utredning av risiko, og ved å tilby levedyktig lønn for de ansatte på alle nivåer av prosjektet. En kan også gå skrittet videre og velge leverandører man vet har dette i fokus.
Mangelfull håndtering av sosial bærekraft i prosjektet og leverandørkjeden, kan i verste fall sette liv i fare og prosjektets omdømme på spill. Tilsvarende kan god håndtering skape vekst og verdier for alle involverte.
LES OGSÅ: Unge talenter får verdifull erfaring gjennom rehabiliteringsprosjekter
Økonomisk bærekraft:
Den økonomiske dimensjonen i Bruntland-rapporten defineres mer konkret som grønn økonomisk vekst, og det å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Dette kan bli store konsepter å oversette i et enkelt prosjekt. Det vil muligens være mer naturlig å spørre seg selv om ambisjonene og tiltakene i prosjektet er økonomisk forsvarlige, målt opp mot tiltakenes verdimessige gevinst.
En god bærekraftstrategi bør være helhetlig. Det vil si at strategien skal håndtere både miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. Det hjelper ikke at et tiltak er miljøvennlig om det ikke er etisk forsvarlig med tanke på arbeidsforholdene ved arbeidsplassen og i forsyningskjeden, eller om det ikke kan forsvares økonomisk. Et slikt tiltak er kort og godt ikke bærekraftig i ordets rette forstand.
Konkretisering av bærekraftsambisjoner basert på FNs bærekraftsmål
FNs 17 bærekraftsmål fra 2015 skaper også en felles forståelse for hva bærekraft innebærer. Disse fungerer som en felles rettesnor, og kan være fine å benytte seg av i utviklingen av ambisjonene.
Prosjektet kan fokusere på et utvalg av målene, som kan velges ut fra hva som virker viktig å sette søkelys på, og som de kan jobbe med å oppnå innenfor deres fagfelt og satsningsområde. En slik prioritering vil understøtte et konkret verdibasert mål.
FNs bærekraftmål finner du her.
6 spørsmål du kan stille i strategiutviklingen
Disse kan brukes som en utvidet sjekkliste i hele prosjektet, og kan være gode å benytte seg av i oppfølgingen av ditt prosjekts bærekraftstrategi.
- Har prosjektet definert en bærekraftambisjon, og er denne ambisiøs nok?
- Har du som prosjektleder mulighet til å påvirke bærekraftambisjonene ytterligere?
- Er bærekraftstrategien helhetlig - omfavner den alle dimensjonene?
- Er bærekraftsmålene formulert på en måte som sikrer at de kan følges opp etter at prosjektet er ferdig?
- Er bærekraftsmålene videreforedlet til konkrete tiltak som lar seg implementere både i prosjektets leveranser og i mottaksorganisasjonen?
- Er prosjektets bærekraftsambisjoner, -mål og -tiltak kommunisert til, og forstått av, prosjektets viktigste interessenter og aktører?
Passer Verdistyrt prosjektutvikling for meg?
VPU er en metode som hjelper din virksomhet med å gjennomføre prosjektet slik at man får mest mulig verdi ut av investeringen.
En sertifisering i Verdistyrt prosjektutvikling retter seg mot premissgivere, bestillere og prosjekteiere, men den er også relevant for kvalitetssikrere, rådgivere, ledere for brukervirksomheter og for prosjektledere og andre nøkkelressurser hos entreprenører. Eksemplene som er brukt i utarbeidelsen av veilederen for verdistyrt prosjektutvikling er fra byggebransjen, men prinsippene passer like bra for alle type prosjekter i offentlig og privat sektor.
