Slik får du mer bærekraftige byggeprosjekter

Sertifiseringer og standarder

11 min. lesning

Har du tenkt på at husene og byggene våre faktisk er en klimaversting? Bygg står for omtrent 40% av verdens CO2-utslipp og 50% av alt strømforbruk. Men hva er det man konkret må tenke på i byggeprosjekter for å bidra til å redusere disse tallene, og hvilke verktøy er tilgjengelig for deg innen bærekraftområdet? Vi har samlet råd og betraktninger som er nyttige for mer bærekraftige byggeprosjekter.

Eksisterende bygningsmasse står for en stor andel av utslipp og strømforbruk fra næringen, mens nybygg i seg selv utgjør en liten andel av den totale bygningsmassen. For økt bærekraft er det viktig at bygg- og anleggsnæringen gjør sitt for å redusere utslipp og tenke langsiktig i alle prosjekter. Både når det bygges nytt og når det rehabiliteres. Skal man redusere utslippene fra byggebransjen er det viktig å bygge gode og bærekraftige nybygg og ikke minst rehabilitere eksisterende bygg på en bærekraftig måte. Men hvor skal man begynne med arbeidet, og hva gjør du når du står i prosjektet? Hvilke verktøy og rammeverk kan hjelpe deg på veien? Vi gir deg noen tips.

Hva gjør jeg, når?

Et byggeprosjekt gjennomføres i faser. I hver av disse fasene er det ulike bærekrafthensyn som kan, eller bør, tas.

I forbindelse med veileder for Verdistyrt prosjektutvikling som slippes 28. april i år har vi, sammen med The Governance Group, utviklet en trinnmodell som viser hva man bør huske på i de ulike fasene av et bygg- og anleggsprosjekt.

Figur 1:

Verdistyrt prosjektutvikling - bærekraft - figur

Kom riktig ut av hoppkanten

Det er i prosjektets første fase, her kalt konseptvalgfasen, at man enklest kan påvirke mest, også når det gjelder bærekraft. Det er flere viktige spørsmål som må stilles. Hva er prosjektbehovet og målet med prosjektet i seg selv? Er vi nødt til å bygge nytt for å svare på det utløsende behovet eller kan vi bygge om og rehabilitere et eksisterende bygg? Kan bygget plasseres nært et knutepunkt og hvor stort areal kan vi klare oss med? Trenger vi bygget for oss selv, eller kan vi dele arealet med noen?

Hvordan kan prosjektleder være en god rådgiver for byggherre?

Modellen viser at man, i likhet med andre føringer og ambisjoner for prosjektet, må sette og kommunisere bærekraftambisjonen og tilhørende mål i tidligfase. Men hvordan setter man disse målene? Da premissene for prosjekter som regel legges av bestiller og prosjekteier er det lett å tenke at prosjektleder ikke kan påvirke hvorvidt prosjektet får en tydelig miljøprofil. Vi vil påstå at det er prosjektleders oppgave å ta opp problemstillingen, være en god rådgiver for sin kunde og opplyse om mulighetsrommet dersom prosjekteier selv ikke gjør det.

Velg de bærekraftige løsningene – miljømessig og økonomisk

Ut fra satte mål og ambisjoner i konseptvalgfasen velges det konkrete og praktiske løsninger og krav til prosjektet, for å sikre måloppnåelsen. Det er mange måter å være bærekraftig på og det vil være varierende fra prosjekt til prosjekt hvilke tiltak eller fokusområder som er best egnet. Skal man gå for en anerkjent BREEAM-sertifisering eller skal man heller velge prosjekttilpassede krav? I hvilken grad er det gunstig eller riktig å gjøre spesielle tiltak på valg av energikilde, gjøre utradisjonelle materialvalg, eller stille krav for å redusere utslipp fra selve byggefasen?

For at tiltakene skal være bærekraftige også når det gjelder økonomi, anbefales det å gjøre livsløpsbaserte beregninger for å undersøke hva som kan være de mest effektive tiltakene på det aktuelle prosjektet og kontrollere hvilken verdi det gir over tid. Her må man se resultatene opp mot strategien eller målene for å vurdere hvilke marginer man har og være bevisst på hva man skal oppnå.

Ikke sluntre unna i gjennomføringsfasen

Når man så kommer til gjennomføringsfasen og de praktiske løsningene og kravene for prosjektet er satt, bør prosjekteier og prosjektleder være tett på for å sikre at man faktisk gjennomfører i henhold til planen. Punktet i figuren om endringer er viktig. Gjøres det endringer underveis i prosjektet må man igjen sjekke at de nye løsningene også ivaretar den valgte bærekraftprofil for prosjektet. Ved BREEAM-sertifisering stilles det krav til dokumentasjon som tvinger prosjektet gjennom en kvalitetssikring av måloppnåelse.


Last ned veileder for Verdistyrt prosjektutvikling 2.0 her


Bygg, drift og materialbruk – hva har mest å si?

Når man skal gjøre en vurdering av hvilke tiltak som skal gjennomføres i et enkelt prosjekt, handler mye om å stille de riktige kravene og at disse må være prosjekttilpasset og tilpasset hvilken strategi eller ambisjonsnivå man skal oppfylle. Så hva hvis man er ambisiøs? Hva har mest å si for miljøet - prosjekteringsfasen, byggefasen, materialbruken eller driften av det ferdige bygget? Det er et stort spørsmål å svare på, men vi gjør vårt beste for å gi noen generelle råd.

Skal vi bygge nytt eller rehabilitere?

For det første må man gjøre valget mellom å bygge nytt eller rehabilitere. Det kan være fristende å rive et gammelt bygg for å bygge nytt eller kjøpe en ledig tomt for å starte med helt blanke ark. Sannheten er det at om man har en bærekraftig profil og et mål om å gjøre miljøvennlige valg så vil nesten alltid rehabilitering og utnyttelse av eksisterende bygg være det beste for miljøet. Klarer man å bygge effektive lokaler i tillegg til å velge gjenbruk av eksisterende materialer og produkter, i kombinasjon med klimavennlige materialvalg der man må tilføre nytt, så har man gjort mye bra.

For noen prosjekter er det likevel vanskelig å løse prosjektbehovet med ombygging av et eksisterende bygg. Selv om man velger å bygge nytt er det mange gode valg som kan gjøres for å gjøre utslippene så lave som mulig. Man må selvfølgelig tenke på arealbruk, men ut over det er stikkord som sirkulære bygg eller gjenbruk, lavutslippsmaterialer og fossilfri byggeplass i alle tilfeller veldig gode veier å gå for å gjøre solide kutt. Det er nok lett å tenke på energibruk når man tenker på bærekraftige bygg. Likevel er den største andelen av utslippene i byggesektoren kommer fra transport og produksjon av materialer.

Hvilke tiltak er mest miljøvennlige?

Man kan ha mange ideer om hvilke spesifikke tiltak man ønsker å gjøre i et prosjekt. Enten det er solcelleanlegg, massivtre fremfor stål og betong, eller etterisolering av en eksisterende bygning, så er det viktig å se på hele prosessen og å regne på det. Livsløpsbaserte beregninger som inkluderer både direkte og indirekte utslipp, helt fra produksjon av materialer til drift av bygget, er en sentral metode som bør ligge til grunn for alle valgene som gjøres i et bestemt prosjekt. Det er slik man kan vite at man faktisk tar bærekraftige valg. Kanskje vil man få et annet resultat enn man forventet, og kanskje var det viktigere at det var kortreist enn at det var fancy. Med hjelp av fagfolk og gode beregninger vil man gjøre seg sikker på hva som er de beste valgene for sitt prosjekt og det vil bli langt enklere å argumentere for de valgene man ender med å ta. Disse beregningene bør gjøres i skisse- og forprosjektfase.

Det er bare når du har regnet på alternativene at du kan ta bevisste valg.

Når man bygger nytt eller rehabiliterer eksisterende bygg, er det viktig å tenke langsiktig og skape gode bygg med lang levetid. Alle byggeprosjekter krever mye ressurser. Da er det viktig at vi bygger for fremtiden og skaper bygg som har elastisitet, fleksibilitet og generalitet til å ha langsiktig relevans for samfunnet, slik at det ikke blir nødvendig å rive før levetiden er utløpt. I dette arbeidet er det viktig å sikre at bygget vil fungere for brukerne slik at miljøgevinsten skal kunne realiseres som planlagt for hele livsløpet.

Sertifiseringer og internasjonale rammeverk

Det finnes etter hvert en rekke sertifiseringer og internasjonale rammeverk som kan bistå oss i bærekraftarbeidet. Her går vi gjennom noen av dem.

FNs bærekraftmål – en felles rettesnor

I 2015 ble FNs 17 bærekraftmål vedtatt. Dette skapte en felles forståelse for hva bærekraft innebærer, at bærekraft er så mye mer enn klima og hva vi må ta tak i for en mer bærekraftig verden. Eksempelvis kan en virksomhet eller et prosjekt velge ut enkelte av disse bærekraftmålene som man skal bidra til. I Metier OEC har vi valgt ut fire av dem, hvor vi påvirker eller kan påvirke.

EUs taksonomi hindrer grønnvasking

I 2019 kom EUs nye taksonomi eller klassifiseringssystem, som skal gi retning for hvilke investeringer som skal defineres som bærekraftig på tvers av EU. Det vil si at man må dokumentere ulike bærekraftdimensjoner for å bli stemplet som en grønn investering, og at det ikke lenger er noe man selv kan påberope seg – det blir altså vanskeligere å «lure til seg» fordeler ved å si man er grønn, såkalt grønnvasking. Utviklere og byggherrer som skal finansiere prosjekter vil kunne møte på taksonomien. Allerede er det flere bankinstitusjoner som bruker taksonomien for å gi grønne lån til de som oppfyller kravene, noe DNB er et eksempel på.

LES OGSÅ: Nå kommer de sirkulære byggeprosjektene - Fremtidens by

Skal man alltid gå for BREEAM? 

Norge er BREEAM et utbredt sertifiseringsverktøy for å dokumentere byggets miljøprestasjon. Kriteriene i EUs taksonomi gir poeng i BREEAM-NOR og de fleste i BREEAM-In-Use. En BREEAM-sertifisering vil derfor være i tråd med taksonomien. Likevel er det ikke slik at alle BREEAM-sertifiserte bygg oppfyller taksonomien – fordi man selv velger hvilket nivå man sertifiserer på. Kanskje blir det endret i fremtiden. Et annet punkt å merke seg er at om du velger eksempelvis nivå «good» eller «excellent», må alle krav til bygget oppfylle det gitte nivået for å bli sertifisert.

Si at man har et rehabiliteringsprosjekt i rurale strøk, da vil man typisk ikke være i nærheten av et kollektivt knutepunkt eller hvor avfallshåndteringen ikke er i tråd med de strengeste retningslinjer. Konsekvensen er da at man vil ekskluderes fra muligheten til å oppnå for eksempel nivå excellent. Da kan en løsning være å stille spesifikke krav på kategorinivå i tillegg til et lavere generelt sertifiseringsnivå.

En stor fordel med BREEAM-sertifisering er at prosjektet må gjennom grundige revisjoner av dokumentasjon på de miljøkravene som prosjektet stiller. Man vil da som byggherre få en trygghet i at prosjektet blir prosjektert og gjennomført som planlagt. Hvis du som byggherre velger å BREEAM-sertifisere prosjektet ditt, er det viktig å inkludere dette som et krav med gitt ansvar i entreprisekontraktene.

Ulempen med denne administrasjonen følger med BREEAM er at det kan bli for tungt for mindre prosjekter, hvor det kan være mer hensiktsmessig å gå frem med enklere metoder. På virksomhetsnivå kan man sertifiseres som miljøfyrtårn eller etter ISO. Man kan også stille krav til Svanemerkede produkter eller stille andre prosjektspesifikke krav. Uansett bør man gjøre en kost-/nyttevurdering før man avgjør om et prosjekt skal BREEAM-sertifiseres.

Noen tips til slutt

Som med bærekraftmålene må man se på hvor man har størst fotavtrykk, hvor man kan gjøre størst forskjell og deretter jobbe systematisk for å sikre at man nettopp lykkes med de fokusområdene.

  • For store prosjekter som skal BREEAM-sertifiseres bør man ha målsetting om BREEAM Excellent eller høyere. Det lavere nivået BREEAM Good ligger ikke mye over kravene som allerede stilles av TEK og man bør derfor stille seg kritisk til merverdien som en slik sertifisering gir.
  • Uansett om ditt prosjekt skal BREEAM-sertifiseres eller ikke, anbefaler vi deg å ha god oppfølging og kvalitetssikring av at bærekraftmålene for prosjektet faktisk oppfylles. En ekstern revisjon kan være en god investering, selv på mindre prosjekter.
  • Alle byggeprosjekter har til sammen en stor påvirkning på miljø og klima. De aller fleste byggeprosjektene i landet er små prosjekter og man må ikke glemme bærekraftdimensjonen i disse. Vær en god rådgiver for kunden din og ta initiativ utover det som er forventet.
  • For alle oss som kan påvirke byggherre: prøv

Last ned veileder for Verdistyrt prosjektutvikling 2.0 her


Lisa jobber som prosjektleder i Metier OECs Construction-avdeling. Hun er sivilingeniør fra NTNU og har en stor interesse for bygg og arkitektur. Utenom arbeidstid finner du henne som regel på fjellturer, ferier, med venner eller på trening.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva er PRINCE2®-prinsippene og hvorfor har vi dem?

I PRINCE2 er det definert syv prinsipper som gir et rammeverk av gode fremgangsmåter for de som er involvert i et prosjekt. Det er avgjørende at vi etterlever disse for at prosjektet skal bli styrt etter PRINCE2 og være i tråd med beste praksis. De er basert på analyser av tidligere prosjekter og har vist sin verdi i praksis over mange år. Videre er de universelle, de gjelder for alle prosjekter og må alltid være til stede.

Hva er AXELOS ProPath?

AXELOS, som står bak anerkjente sertifiseringer som PRINCE2®, PRINCE2 Agile®, MSP® og MoP ®, lanserte tidligere i vår et nytt sertifiseringsregime som heter ProPath. AXELOS ProPath samler verdens ledende sertifiseringer for prosjekt-, program- og porteføljestyring for å gjøre det enklere for deg å velge riktig retning blant alle sertifiseringene de tilbyr.

Hva er forskjellen på PRINCE2 Agile® og AgileSHIFT®?

Det finnes mange sertifiseringer innenfor smidig tankesett og smidige metoder. Axelos, som står bak PRINCE2, lanserte i 2015 en løsning på hvordan man bør kombinere PRINCE2 og smidige metoder i prosjektsammenheng. Rammeverket fikk navnet PRINCE2 Agile og sertifiseringen har blitt svært populær og er blant de prosjektsertifiseringene som vokser raskest i Norge.