I fem år hadde et svensk utviklingsselskap jobbet for å realisere et havvindprosjekt på 1 GW utenfor kysten. Konseptet var lovende, teknologien var i front, og behovet for mer ren kraft var like åpenbar da som nå. Likevel ble prosjektet som kunne vært en viktig milepæl i veien mot det grønne skiftet kansellert i 2024.
Hvorfor endte det opp slik?
Det var ikke sånn at teknologien ikke var god nok. Etterspørselen etter grønn energi var heller ikke blitt noe mindre. Isteden var det summen av reguleringer, lokal motstand, uforutsigbare støtteordninger og økende kapitalkostnader som gjorde at prosjektet ikke lenger lot seg forsvare økonomisk, ifølge selskapet.
Og historier av denne typen hvor grønne prosjekter avvikles ser vi igjen og igjen. I de siste årene har flere planlagte grønne prosjekter i Norden blitt utsatt eller stoppet.
Statkraft avlyste sitt hydrogenprosjekt i Mo i Rana, etter at konserndirektør for hydrogen, Bjørn Holsen, uttalte at man ikke klarte å finne en «levedyktig kommersiell modell under dagens markedsforhold».
På Vestlandet ble Shells store Aukra Hydrogen Hub, utviklet sammen med Aker Horizons og CapeOmega, lagt på is da selskapet konkluderte med at «markedet for blå hydrogen ikke materialiserte seg». Equinor skrinla også sine planer om å eksportere blå hydrogen til Tyskland, noe de begrunnet blant annet med at prosjektene ble for kostbare.
Nylig ble det også kjent at Vattenfall og Seagust ikke vil delta i konkurransen om prosjektområdet på Utsira Nord, noe administrerende direktør i Seagust Simen Elvestad begrunnet med at hverken markedet eller rammebetingelsene var der de burde.
Fellesnevneren er at aktørene selv ofte peker på manglende lønnsomhet som en viktig faktor. Men ser vi nærmere, er lønnsomhet egentlig bare symptomet på noe helt annet. Det vil si resultatet av byråkratiske, markedsmessige og økonomiske forhold som samlet utgjør en risiko som er vanskelig å svelge.
Lønnsomhet skjuler de egentlige utfordringene
Når et prosjekt blir stemplet som «ikke lønnsomt», betyr det i realiteten at den økonomiske risikoen er for stor til å forsvare investeringen. Lønnsomhet er derfor ikke en årsak, men et resultat av flere forhold som virker samtidig.
Tallene kan blinke rødt, men som Jørgen Bartnes har påpekt i en tidligere blogg, er økonomi bare én del av bildet. Utviklingen styres av tre krefter som må trekke i samme retning: økonomi, regelverk og vilje.
Økonomisk sett undergraver kortsiktige kostnadskutt den langsiktige verdiskapingen, mens mer langsiktige investeringer over hele livsløpet gir prosjektene muligheten til å levere de gevinstene de ble startet for å gi.
Regelverket som er skapt for å redusere klimagassutslippene setter retning gjennom nasjonale mål og EU-krav. Likevel kan uforutsigbarhet i konsesjoner og tolkninger skape forsinkelser som skader prosjektet.
Dette gjør at det til slutt blir hvorvidt man er villig til å bære risiko som avgjør: utviklere, investorer og myndigheter må være villige til å stå i usikkerhet og holde kursen også når rammebetingelsene er i endring.
Når vi så ofte hører at et prosjekt blir avviklet på bakgrunn av at det er «ulønnsomt», skyldes det som regel heller en kombinasjon av regulatorisk usikkerhet, nettbegrensninger og markedsrisiko som gjør totalrisikoen for stor.
Les også: 10 tips for å lykkes med miljø og bærekraft i prosjekter
Tre krefter trekker i hver sin retning
Grønne prosjekter styres derfor i realiteten av et komplekst samspill mellom økonomi, regelverk og vilje. Økonomien svikter når jakten på gevinster med kort tidshorisont blir prioritert fremfor den langsiktige gevinsten av grønnere energi og økonomisk bæreevne over tid.
Her har regelverket en tosidig påvirkning: ambisjonene om en grønnere kraftproduksjon krever og presser frem utbygging på papiret, mens konsesjonsregimet og omkamper gjør det både tregt og uforutsigbart å faktisk realisere prosjektene fra konsept til ferdigstillelse.
Til slutt trenger vi også viljen til å ta risiko på prosjekter som i sin eksperimentelle og ambisiøse natur er uforutsigbare. Men denne risikoviljen blir gradvis svakere all den tid rammevilkårene stadig endrer seg i prosjekter som kan ta mange år å realisere.
Når samspillet mellom disse kreftene mangler ryker det tidlig, og vi går glipp av prosjekter som kunne bidratt til en grønnere, mer bærekraftig verden.
Seks faktorer som kan felle grønne prosjekter
Innovasjon er ikke enkelt, men det finnes noen grep vi kan ta for å hindre at vi går glipp av mer grønn industri. Du kan også lese mer om hvordan vi jobber med bærekraft på Metier.no
- Regulatorisk usikkerhet
Lange og uforutsigbare prosesser med omkamper og krav som endrer seg binder opp tid og penger. For utviklere med flere prosjekter i porteføljen betyr dette at DEVEX-kostnadene (utviklingskostnadene) øker betraktelig, noe som gjør prosjektene mindre attraktive for investorer. - Nettbegrensninger
Begrenset kapasitet i strømnettet gjør at ikke all strøm fra fornybare kilder kan overføres. Dette fører til produksjonsbegrensninger («curtailment») og reduserer effektiv produksjon. Statnett opplever stor etterspørsel om tilkobling, noe som skaper en «nettkø» fordi nettet ikke har kapasitet til alle nye prosjekter samtidig. Dette øker kostnadene og reduserer lønnsomheten. - Markeds- og prisrisiko
Store og uforutsigbare prissvingninger, kombinert med konkurranse som spiser av markedet, gjør det vanskelig å inngå kraftavtaler som banker er villige til å finansiere. For mange aktører er det uaktuelt å ta risikoen ved å selge strøm direkte i markedet. - Økonomiske rammevilkår
Høyere renter, inflasjon og svakere leverandørmarked øker CAPEX/OPEX og WACC. Uten garantiordninger blir lånene for dyre. - Samfunnsaksept
Prosjekter møter motstand når gevinsten oppleves fjern og kostnaden lokal. Fravær av reell medvirkning stopper selv gode prosjekter fra å komme i gang. - Kompetanse og kapasitet
For få erfarne utviklere, ingeniører, dyktige prosjektledere og leverandører skaper forsinkelser, endringsordre og budsjettsprekk.
Les også: Prosjektledelse i landet som ble for rikt
Seks måter å snu utviklingen på
- Klarspråk og tidsfrister i konsesjon
Strammere prosesser og færre omkamper kan kutte år fra konsesjonsløpene. - Tidlig nettkoordinering
Samordnet fremdrift (tilknytning, forsterkning, lagring) fra dag én reduserer både curtailment (hvor kraftproduksjon bevisst reduseres eller stanses, selv om anleggene kunne produsert mer) og tidsrisiko. - Risikodeling i kontraktsmodeller
Ved å kombinere ulike avtaleformer som CfD (differansekontrakter), prisgulv, prisindekserte PPA‑er og opsjoner kan man sikre stabile inntekter samtidig som man beholder fleksibilitet uten å låse seg til én pris. - Offentlig risikodeling
Statlige garantier, grønne låneordninger og ordninger der staten tar det første tapet, reduserer kapitalkostnadene og gjør det lettere å få finansiering - Teknologisk fleksibilitet
Hybridisering (sol/vind), kombinert med batterilagringssystemer (BESS) og styring mot fleksibilitetsmarkeder øker motstandskraften mot pris- og nettvolatilitet. - Aktiv gevinstdeling og dialog
Begynn tidlig med å bygge tillit hos lokalsamfunnet gjennom å aktivt inkludere dem i beslutninger og dele på gevinstene, noe som reduserer lokal motstand.
Hva står på spill og hvordan løser vi det?
Ettersom lønnsomhet alene sjelden forklarer hvorfor fornybare prosjekter avvikles, er det viktigste å få prosjektet investeringsklart.
For å få til det må prosjektleder følge nøye med på hvordan konsesjonsprosessen utvikler seg, hvordan kraftavtalene påvirker prosjektet, hvor lenge prosjektet står i nettkø, og om leverandørene kan levere til riktig tid og pris.
Utbyggere bør spre risikoen over ulike typer teknologi og prosjekter, også geografisk. En viss grad av fleksibilitet bør også være på plass, hvor man bør vurdere muligheten til å kombinere teknologier og være beredt på å måtte tilpasse seg endrede rammebetingelser.
Investorer på sin side må kunne forvente tydelige rammer før de gjør en investeringsbeslutning. Det betyr at konsesjoner, nettilknytning og langsiktige avtaler må være på plass i tidligfase, og ikke noe man håper faller på plass etter hvert som prosjektet er i gang.
Grønne prosjekter er risikable, og det må man forvente. Men jo større uforutsigbarhet, desto større er sannsynligheten for at prosjektet stopper opp.
Oppe i alt det tekniske, økonomiske og regulatoriske bør vi ikke glemme at det ikke bare er snakk om muligheter til å drive god forretning. Når grønne prosjekter avvikles, taper hele bransjen både tid og tillit. Skal vi lykkes med omstillingen, holder det ikke bare å skylde på at prosjektet er ulønnsomt.
Som vi har sett ligger det bak et komplekst samspill av regulatoriske, tekniske, markedsmessige og sosiale faktorer.
Lønnsomhet kommer når vi gjør risiko håndterbar. Teknologien finnes. Spørsmålet er om vi tør å gjøre det mulig å bruke den.
Vil du lære mer om hvordan du kan styrke dine prosjekter? Les mer om hvordan vi jobber med bærekraft innenfor våre tjenesteområder på Metier.no.
