Om lag 64 prosent av Norges BNP går til offentlig forbruk, mot rundt 50 i Sverige og Danmark. Det påpeker Martin Bech Holte i Landet som ble for rikt. Bildet han tegner i boken kan på flere områder nyanseres, men peker likevel på viktige utfordringer med dagens offentlige forbruk.
Særlig relevant for oss i Metier er diskusjonen om bedre ressursutnyttelse knyttet til store prosjekter. Prosjektledelse som fagfelt kan bidra til å synliggjøre nyansene på området – og peke på ytterligere utfordringer og løsninger.
Hva gjør vi etter oljeøkonomien?
Norges høye nivå av offentlig forbruk er delvis muliggjort av oljeinntekter, og av den uventete høye veksten i oljefondet.
Ulike land har ulike modeller for hva som inkluderes i offentlig sektor. Dette kan være andel av utdanning, samferdsel og helse- og omsorgstjenester som dekkes gjennom det offentlige. Hvor omfattende tilskuddsordningene er for andre sektorer som landbruk, kultur- og idrett er også ulikt.
Med alt dette tatt i betraktning er det likevel ingen tvil om at vi i Norge har hatt anledning til å dekke flere kostnader gjennom offentlig sektor enn land vi normalt sammenligner oss med, fordi vi ønsker en rettferdig fordelingspolitikk. Argumentene er blant annet mindre forskjeller og støtte til spredt bosetting.
Vi skal ikke bruke tid her på Norges fordelingspolitikk. Vi erkjenner verdien av sosial og økonomisk trygghet, små forskjeller og rettferdig fordeling. Derimot vil vi se offentlige prosjekter i lys av omstillingen til en grønnere økonomi og mindre oljeinntekter, som vil bety endringer i offentlig pengebruk og hvordan vi fordeler pengene våre.
Fordeling og effektivitet i offentlig sektor
Fordelingsrettferdighet og effektivitet trenger ikke stå i konflikt. I noen sammenhenger, tvert imot. Men hvis vi tenker fordelingspolitikk langs tidsaksen, og kobler til framtidige generasjoner og bærekraftperspektivet, er det åpenbart at vi som samfunn må ta tak i de utfordringene som ble satt fokus på i boken Landet som ble for rikt.
I optimismen om å kunne løse for mange utfordringer på for kort tid gjennom blant annet offentlige prosjektinvesteringer, vil Norge kunne få flere uønskede effekter som generasjonene etter oss vil slite med:
- Vi iverksetter mer enn det er kapasitet til. For hver ekstra krone vi bruker vil en betydelig andel gå med til kostnadsøkning, fordi ressurstilgangen for å løse disse oppgavene er begrenset. Da må prosjekteierne betale mer for å tiltrekke seg nødvendige ressurser. Slike ekstraordinær kostnadsøkninger skaper liten eller ingen verdi.
- Vi bruker mer av vår framtidige felles «sparebøsse» enn vi på lang sikt har råd til. Dette er mulig på grunn av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten. Når vi tar hensyn til den demografiske utviklingen som ligger foran oss med en større andel eldre, og relativt sett færre i yrkesaktiv alder, er ikke dette bærekraftig.
I tillegg til dette er det slik at når det er et relativt romslig handlingsrom i offentlig budsjetter, vil evnen og viljen til å prioritere mellom ønskede investeringstiltak være begrenset.
Det blir heller ikke det samme fokuset på å styre investeringene innenfor rammene når de gode forslagene om tillegg kommer. For mange prosjekter med for svakt dokumentert samfunnsnytte og for mange omfangsøkninger underveis slippes igjennom.
Investeringstiltakene må prioriteres ut ifra hva som setter oss i best mulig stand til å møte de utfordringene som neste generasjon vil oppleve.
Metier vil bidra til bedre prosjekter
Vi vil bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom vellykkede prosjekter, digitalisering og transformasjon. Vi ønsker å skape mest mulig verdi ut av tilgjengelige ressurser gjennom å bidra til at de riktige prosjektene og omstillingene iverksettes.
De prosjektene som settes i gang må oppnå den planlagte effekten, og gjennomføres innenfor tids- og kostnadsrammene.
Men hvordan skal vi få til dette i praksis?
Velg de riktige prosjektene
Metier har gjennom en rekke tidligfaseoppdrag og utallige kvalitetssikringsoppdrag (KS1, KS2 og KSK) i offentlige prosjekter fått grunnlag for å utvikle god metodikk. Dette sikrer at prosjektutløsende faktorer konkretiseres, og at ulike alternativer belyses på en slik måte at det kan gjøres gode, kunnskapsbaserte alternativvalg (konseptvalg). Det er heller ikke alltid at en stor investering er den eneste veien å gå for å løse et behov.
Det aller viktigste: tiltakets nytte må overstige investeringskostnaden, for at prosjektet skal iverksettes. I et porteføljeperspektiv er det de prosjektene som viser den beste samfunnsnytten per krone man er villig til å investere i, som bør prioriteres først.
Utvikle prosjektet i riktig retning
Når veivalget er gjort, utvikles dette til en godt planlagt løsning innenfor det omfanget som er godkjent. Det er i denne prosessen de fleste prosjekter øker betydelig i omfang. Det kan være så mye som 40 til 60 prosent, ifølge rapporter fra Concept.
Veien fra en overordnet (og kanskje visjonær) tilnærming til en mer konkretisert plan for innhold, omfang og kvaliteter betyr at man må planlegge grundig, prioritere – og prioritere bort. I offentlig sektor betyr det en kontinuerlig overvåkning av balansen mellom samfunnsnytte og kostnader også i prosjektutviklingsfasen.
Godt utført konseptvalg skal sikre at de riktige prosjektene iverksettes og etterfølgende prosjektoptimalisering danner grunnlaget for de totale livsløpskostnadene og -gevinstene.
Da gjenstår god gjennomføring. I det berømte tilfellet med Operahuset i Sydney var visjonen stor og god, planleggingen dårlig, og dermed ble gjennomføringen nærmest en umulig utfordring. God optimalisering og planlegging er en forutsetning for god gjennomføring.
Hvordan får vi mer ut av ressursene?
Norske offentlige prosjekter er ikke de verste når det gjelder kostnadsoverskridelser. Likevel er det fortsatt betydelig forbedringspotensial.
God prosjektstyring, både gjennom god eierstyring og god operativ styring på prosjektnivå, er en nødvendig forutsetning for å få mer ut av prosjektinvesteringene. Det gjelder under konseptvalg, i utviklingsfasen og i gjennomføringsfasen.
I de store og komplekse prosjektene må man i tillegg sikre at prosjektene har god ledelseskompetanse som kan håndtere kompleksiteten. Dette gjelder både usikkerhet, interessenthåndtering, dialog med prosjekteier og oppfølging av den valgte gjennomføringsmodellen.
Vårt budskap er at for å unngå å bli fanget i Landet som ble for rikt-fellen kommer man langt med å
- velge de riktige investeringstiltakene (prosjektene) med et godt forhold mellom samfunnsnytte og kostnader
- lede og styre disse investeringstiltakene slik at de ikke vokser i omfang underveis i prosjektutviklingen.
- gjennomføre prosjektene innenfor rammene for kostnader, tid og kvalitet.
Mer konkret kan vi mer ut av tilgjengelige ressurser gjennom
- grundige tidligfasestudier
- god prosjekteierstyring
- tydelige mål og suksesskriterie
- riktig ledelses- og fagkompetanse
- robust og helhetlig gjennomførings- og kontraktstrategi
- helhetlig styring med fokus på omfang, resultatmål og effektmål
Der Operahuset i Sydney er et eksempel på utfordringer i gjennomføring som følge av dårlig planlegging, er Empire State Building et eksempel på det motsatte.
Prosjektet holdt datidens rekord for verdens høyeste bygning (380 meter). Prosjektet ble gjennomført på to år (1930 – 31), og innenfor budsjett. Forklaringen på dette var blant annet konkret erfaringsoverføring fra lignende prosjekter (riktig ledelses- og fagkompetanse), og grundig planlegging.
Riktige prosjektvalg gir god samfunnsutvikling
Norge har en rekke prosjekter i størrelsesorden 10 – 30 milliarder kroner per prosjekt. Riktige prioriteringer i tidligfase, god planlegging og riktig gjennomføring kan bety en forskjell på 20 – 40 prosent på sluttkostnaden. Det er kostbart å ikke gjøre dette riktig.
Men la det være sagt: enkelt er det ikke. Det krever god dialog mellom politisk nivå, prosjekteierne, og de som utøver den daglige prosjektledelsen. Å knytte disse aktørene sammen er avgjørende slik at de har et felles og tydelig målbilde.
De samme aktørene har også store fordeler ved å bestille og lene seg på godt beslutningsunderlag, og å benytte beste praksis og forskning i prosjektstyringen. Forskningen til norske Concept og utenlandske PMI er svært nyttig.
Enda bedre er det når forskning og beste praksis knyttes sammen som i det tidligere forbedringsinitiativet BA2015. Det samme gjelder arbeidet som nå gjøres i programmet Bedre Megaprosjektet, som tar for seg de store, komplekse, lange og dyre prosjektene.
Disse prosjektene kjennetegnes av stor størrelse, kompleksitet og varighet.
Gjennom å utvikle ny kunnskap og læring, og gjøre det praktisk anvendbart, kan bransjen bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, og at offentlig og private prosjekter i Norge blir mer effektivt ledet og gjennomført.
Takk til min dyktige kollega Svein Petter Raknes for støtte i skrivingen.
