Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå?
25 år etter forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000 ble avsluttet har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet.
Resultatet ble jubilumstidskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og prosjektledelse de neste 10 år.
Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider.
Metier har bidratt med disse tre artiklene:
PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett
Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy?
Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU).
Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase.
I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet.
Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter.
Kap. 16: s. 111-114
BA2015 – et treårig FoU-program
Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har administrerende direktør i Metier, Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene.
I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis.
PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole.
Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge.
Kap. 19: s. 129-136
Kunstig intelligens møter prosjektfaget
Hva skjer med prosjektfaget når kunstig intelligens ikke lenger bare er et støtteverktøy, men begynner å påvirke selve måten vi planlegger, styrer og leder prosjekter på?
Marte Bache leder Metiers AI-team og har bakgrunn fra strategi, virksomhetsutvikling og prosjektledelse. Hun har fulgt den digitale utviklingen tett og er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens gjør prosjektlederen både mer menneskelig og mer datadrevet som en «augmented leader».
I artikkelen ser hun på hvordan den nye bølgen av generativ kunstig intelligens gjør teknologien tilgjengelig i hverdagen, og hva det betyr for alt fra skrive- og analyseoppgaver til risikostyring og læring på tvers av prosjekter.
Hun går gjennom fire områder der verktøyene gir størst effekt, og deler konkrete erfaringer fra prosjektprosesser i Metier.
Kap. 26: s. 183-188
Hva betyr dette for prosjektfaget fremover?
Artiklene fra jubileumstidskriftet viser til tre viktige utviklingslinjer i prosjektfaget: behovet for tydelig eierstyring og metodikk som sikrer gjennomføringsevne, kraften i gode forbedringsprogrammer, og den nye bølgen med AI-verktøy som endrer hvordan prosjekter planlegges, styres og leveres.
Samlet peker de på et fagområde i stadig utvikling, hvor erfaringer fra ulike prosjekter, forskning og innovasjon smelter sammen til nye arbeidsformer.
Prosjektfaget står i dag mellom tradisjon og transformasjon. Fundamentene fra PS 2000, hvor struktur, styring, samspill og helhetstenkning sto sentralt, er fortsatt avgjørende.
Samtidig åpner nye, datadrevne metoder og kunstig intelligens for bedre beslutningsgrunnlag, raskere erfaringsdeling og mer verdistyrt utvikling. Det gjør at prosjektintensive virksomheter som kombinerer etablert beste praksis med ny teknologi vil stå sterkere i møte med økt kompleksitet, usikkerhet og press.
Norsk prosjektledelse har tatt store steg de siste 25 årene. Videre fremgang forutsetter både evnen til å lære av det som har kommet før, og viljen til stadig å utforske nye muligheter. Vi håper artiklene inspirerer til refleksjon og diskusjon om hvordan vi sammen kan videreutvikle faget de neste årene.
En stor takk
Jubileumsskriftet Prosjekter som har formet Norge er preget av grundighet, faglig tyngde og stort personlig engasjement. Vi vil derfor takke redaktørene Jan Alexander Langlo, Agnar Johansen, Ingrid Wall og Asbjørn Rolstadås for innsatsen de har lagt ned i å samle, strukturere og løfte fram historiene, perspektivene og utviklingslinjene som har preget norsk prosjektfag gjennom de siste 25 årene.
Vi vil også rette en stor takk til Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU, som både er initiativtaker og utgiver av tidsskriftet.
Takk også til alle forfatterne av de 31 kapitlene, som med sine faglige og erfaringsbaserte bidrag har skapt et rikt og lærerikt helhetsbilde av norsk prosjektpraksis i utvikling.
Vi er stolte av å få bidra inn i dette fellesskapet. Det motiverer og forplikter oss til å fortsette å dele, lære og utvikle faget sammen med hele resten av prosjektmiljøet i Norge.
