Norge ligger nå an til å bruke oljepenger i et stadig økende tempo. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 økte oljepengebruken fra 460 til 542,4 milliarder kroner. Det er om lag 2,7 prosent av våre felles sparepenger, og innenfor handlingsregelen på 3 prosent. Likevel er det betydelig høyere enn budsjettforslaget
Samtidig ser vi i Perspektivmeldingen til Finansdepartementet at inntektene Oljefondet har skapt for oss avtar fremover. Handlingsrommet blir trangere, og en større del av velferdsstatens oppgaver må løses gjennom smartere ressursbruk, og ikke økte uttak.
Midt i økt pengebruk og smalere handlingsrom skal de store offentlige prosjektene som utvikler og bygger landet levere på tid, kost, kvalitet og videre ta ut tiltenkt samfunnsnytte. Når offentlige prosjekter går over kost, forsinkes eller ikke leverer ønsket effekt, må vi bruke mer av oljefondet for å få pengene til å strekke til.
Hver gang vi gjør dette, mister vi handlingsrom i stedet for å gjøre de riktige tingene første gang.
Megaprosjektene: størst mulighet og størst risiko
Aldri tidligere har Norge hatt flere store investeringer planlagt og igangangsatt på land: vei, jernbane, forsvar, sykehus, industri og digital infrastruktur. Den nye Nasjonale transportplan (2025–2036) har en totalramme på 1 308 milliarder. kroner.
Samtidig forplikter langtidsplanen for Forsvaret over 1686 mrd. kroner de neste tolv årene, og en betydelig andel av dette er prosjekter.
Det er enorme beløp.
En kostnadsoverskridelse på «kun» 10 prosent i et prosjekt på 10 milliarder kroner tilsvarer 1000 millioner kroner. Hvis slike avvik gjentar seg, som dessverre ofte er regelen og ikke unntaket, i et titalls prosjekter over hele landet, snakker vi om et betydelig antall milliarder kroner i overskridelser og tapt samfunnsverdiverdi hvert år.
Vi vet også at store prosjekter ofte feiler. Internasjonal forskning dokumenterer at en stor andel megaprosjekter koster mer, tar lengre tid og leverer mindre nytte enn planlagt.
Forbederingsprogrammet Bedre Megaprosjekter, hvor Metier var en av initiativtakerne, oppsummerer problemstillingen slik: «antallet megaprosjekter i Norge øker, men altfor mange lykkes ikke med målene sine – og konsekvensene er store for både virksomheter og samfunn.»
Når det svikter i prosjektgjennomføringen, øker oljepengebruken og nytten reduseres eller realiseres ikke.
Les også: Slik får prosjekteier kontroll på usikkerheten – før det blir for dyrt
Hvor stor er lekkasjen?
Bare i transport, helse og forsvar ligger det samlet sett rundt 3 000 mrd. kroner i utgifter og investeringer over en tolvsårsperiode, basert på gjeldende planer. Her finner vi også mange store statlige investeringsprosjekter, selv om det er vanskeligere å peke på et konkret tall for hvor mye som enhver tid går til prosjekter.
Det vi derimot vet er at det kommer til å gå flere hundre milliarder kroner gjennom store, komplekse, statlige prosjekter i denne perioden. Her viser forskingen også at risikoen for konstandsoverskridelser er høy.
I disse prosjektene kan en forbedring på 5–10 prosent, gjennom bedre valg i tidligfase, riktig kontraktstrategi og bedre prosjekteierstyring, kunne tilsvare besparelser fra et titalls til hundre milliarder kroner. Det er penger vi kan bruke på andre viktige og samfunnskritiske oppgaver.
Det blir også raskt et beløp som utgjør en betydelig andel av oljepengebruken slik nivået ble i 2025-revidert.
Poenget mitt er derfor ikke at vi skal droppe alle disse prosjektene og planene eller spare oss frem til mål. Poenget er at Norge kan få mer ut av de samme ressursene, og til dels redusere oljepengebruken, ved å styre prosjektene bedre. Det er mye som selvfølgelig går bra, men antallet avviksprosjekter er for mange. Det er finanspolitikk gjennom god prosjektstyring.
Les også: Prosjektledelse i landet som ble for rikt
Verdien av å gjøre de riktige tingene
I Metier ser vi på prosjekter som en investering for å løse et behov og realisere en gevinst.
Når vi gjør de riktig tingene, som vi har vist gjennom verdistyrt prosjektstyring (VPU), fra idé til beslutning og gjennomføring, øker både treffsikkerhet og avkastningen.
Vår erfaring er at riktig styrte prosjekter kan levere vesentlig raskere og rimeligere enn referanseprosjekter, og i stor skala vil dette gi betydelig samfunnsøkonomisk nytte.
Det er heller ikke bare en teoretisk øvelse. Politiets nasjonale beredskapssenter ble evaluert som levert under kostnadsmålet, på tid og med høy funksjonell kvalitet, nettopp fordi det ble styrt riktig, med tydelig eierskap og god prosess.
Sykehuset i Vestfold (Tønsbergprosjektet), et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt, ble sluttført med kostnad «helt i nedre skala», sammenlignet med tilsvarende prosjekter. Slike prosjekter viser at god styring er et resultat av kompetanse, systematikk og å ta de riktige valgene.
Det er ikke slik at vi alltid sitter på fasiten. Poenget er heller at struktur, kompetanse og gode beslutningsprosesser fører til bedre prosjekter.
Les også: Slik bruker du AI trygt i virksomheten
En lederoppgave for alle som jobber med prosjekter
Vi vil få mindre drahjelp fra petroleumsinntektene fremover, samtidig som utgiftsbehovene øker.
Skal velferdsmodellen være bærekraftig, må vi bygge en kultur for profesjonell prosjektgjennomføring i stat, kommune og næringsliv. Hver milliard som leverer på tid, kost og kvalitet, er en milliard vi kan bruke på neste prioritering på listen, i stedet for å dytte regningen over til Oljefondet.
For toppledere i statlige virksomheter, kommuner og næringsliv betyr det blant annet å
- være kritiske til hvilke prosjekter man starter
- sikre at omfanget og nytte er tydelig definert før investeringsbeslutning
- etterspørre realistiske estimater, ikke de som ser best ut
- ha mot til å stoppe eller endre kurs når det trengs
- bygge styringsmiljøer som faktisk skaper trygghet og kvalitet
Prosjektfaget og lederskap må gå hånd i hånd. Det er også et område der Norge har mye å vinne.
Les også: Hva skiller vellykkede megaprosjekter fra dem som feiler?
Et felles ansvar
Jeg tror ikke det er slik at Norge trenger å bruke mer av oljefondet i tiden som kommer for å løse de utfordringene vi står ovenfor. Jeg tror at vi i første omgang må få mer ut av de ressursene vi allerede har, langt bedre enn vi gjør i dag.
Verdien av å gjøre de riktige tingene er bedre bygg, bedre tjenester, og et bedre og mer bærekraftig samfunn. Like viktig er færre feil, færre kostandslekkasjer og mer ansvarliggjøring i bruken av felleskapets midler.
Den oppgaven deler vi.
Derfor ønsker jeg i tiden fremover å dele flere refleksjoner om hva jeg legger i å gjøre de riktige tingene, og hvilken verdi det skaper for virksomheter, for samfunnet og for fellesskapets økonomi.
Neste artikkel vil rette seg mot prosjektintensive virksomheter og hvordan de kan skape større forutsigbarhet og bedre resultater gjennom å styre bedre på tvers av virksomhetens viktigste investeringsverktøy: prosjektporteføljen.
Jeg håper dette kan bidra til en åpen og konstruktiv samtale om hvordan vi som ledere i stat, kommune og næringsliv forvalter ressursene våre. Dette er en debatt vi bør ta sammen.
