Hvordan kan vi få prioritert bærekraft i prosjekter når økonomiske hensyn nesten alltid blir prioritert høyest? Både penger og regelverk påvirker bærekraftsarbeidet. Men også viljen har en betydning, slik at du som prosjektleder eller prosjektmedarbeider faktisk kan gjøre en forskjell.
Pengenes makt
Private virksomheter kan skille seg fra hverandre på mange måter og kan ønske å oppnå ulike mål innenfor ulike bransjer. Det som sjeldnere differensierer disse virksomhetene, er at økonomiske hensyn ofte ligger til grunn for hvilke strategiske og operative valg de tar.
Det grunnleggende målet ved å drifte virksomheten er å maksimere den langsiktige verdien for eierne. Sagt på en annen måte: Penger bestemmer.
Denne verdimaksimeringen har tjent samfunnet, og spesielt aksjeeierne, godt over lang tid. Men mye kortsiktig økonomisk tenkning har kanskje også gått mer og mer på bekostning av miljøet, klimaet og bærekraften i samfunnet.
Insentiver for mer bærekraft
Miljø, klima og bærekraft blir stadig høyere prioritert. Da trenger vi å se på hvilke insentiver og motivasjonsfaktorer som kan bidra til å få til den grønne utviklingen vi ønsker. Disse insentivene kan deles inn i tre hovedkategorier:
Økonomi: Penger bestemmer, men økonomiske hensyn kan være både positive og negative for bærekraftige løsninger. Fokuserer man på langsiktig lønnsomhet, kan det bidra positivt til beslutninger i en bærekraftig retning. Prioritering av kortsiktig inntjening blir derimot ofte negativt for bærekraftige løsninger.
Regelverk: Å tilfredsstille regelverk er et viktig insentiv for å jobbe med bærekraft. Med stadig strengere krav fra både nasjonale og internasjonale myndigheter, spesielt EU, er dette en viktig driver for mer bærekraft.
Vilje: Egen vilje og ønsker for bærekraft spiller også en viktig rolle. Her er det store variasjoner mellom ulike virksomheter og personer. Men historien har vist at både enkeltindivider og grupper som står samlet, kan få til endringer.
Les også: Verdistyrt prosjektutvikling eller Project Excellence?
Regelverkets rolle
Lover og regler er samfunnets viktigste mekanismer for å styre til det bedre for miljøet, klimaet og fellesskapet. Når målet til bedriftene er å maksimere den langsiktige verdien av firmaet, skal lover og regler passe på at dette ikke går på bekostning av klimaet, miljøet og samfunnet som helhet.
Prinsipielt skal altså regelverket balansere eller, i mange tilfeller, være en motsats eller begrensning til ekstrem verdimaksimering. EU har tatt betydelige grep de siste årene, og norsk regelverk dytter også i en mer bærekraftig retning.
Ved innføring av nytt og strengere regelverk handler det mye om påvirkning og makt. Og da har kanskje private, pengesterke aksjeeiere klart å påvirke slik at reglene ikke har blitt strenge nok til å beskytte klimaet og miljøet?
Viljen til å gjøre en forskjell
Prosjektledernes og prosjektteamenes holdninger, motivasjon og kunnskap kan i stor grad avgjøre hvor bærekraftig et prosjekt blir. For selv om rammene settes av økonomi og regelverk, er det mye du selv kan påvirke i prosessen.
Noen av de viktigste faktorene for å lykkes med bærekraft i prosjekter er:
Holdninger: Hvor sterkt er ønsket om å prioritere miljø og klima?
Motivasjon: Ser dere på bærekraft som bare en ekstra kostnad, eller som en mulighet til å skape positiv endring?
Kunnskap og samarbeid: Hvor godt forstår dere de faglige sidene av bærekraft, og hvor gode er dere til å samarbeide på tvers av ulike fagfelt?
Beslutningsverktøy: Bruker dere modeller og verktøy som gir et riktig bilde av både kostnader og gevinster knyttet til bærekraft?
I ethvert prosjekt dukker det opp både små og store beslutningspunkter. Måten dere møter disse på, kan enten fremme eller hemme gode bærekraftsvalg.
En systematisk og metodisk tilnærming, for eksempel ved å bruke rammeverk som Metiers Verdistyrt Prosjektutvikling, gjør det enklere å ta bedre, langsiktige, strategiske valg tidlig i prosjektet for å sikre god, bærekraftig måloppnåelse.
Hva er det vi egentlig vil?
Til syvende og sist handler det å lykkes med bærekraft i prosjekter om verdier. Økonomiske hensyn har stor innflytelse, og regelverk legger føringer, men menneskene som jobber i prosjektene, har muligheten til å gjøre de små (og noen ganger store) justeringene som utgjør en forskjell.
Still deg selv og teamet disse spørsmålene:
- Hvor sterkt ønsker vi å jobbe for mer bærekraft i våre prosjekter?
- Vet vi nok om hvordan vi best innlemmer miljø- og klimahensyn i økonomiske analyser?
- Kan vi skape en kultur og holdning innad i prosjektene som støtter oppunder bærekraftsmålene?
Avslutningsvis er det viktig å ta med seg at bærekraft og verdimaksimering ikke trenger å stå i motsetning til hverandre. Vi kan øke verdien til et selskap og samtidig ivareta miljøet – men det krever at vi tar bevisste valg og våger å se lenger enn kortsiktig gevinst.
