Verdien av god tidligfase

Prosjektoppstart og planlegging Verdistyrt prosjektutvikling

4 min. lesning

Viktigheten av tidligfase kan praktisk talt ikke overvurderes. Ofte hører vi om prosjekter som ikke lykkes fordi det ikke har blitt gjort grundige nok analyser, vurderinger eller utredninger i tidligfase. Man har rett og slett ikke funnet frem til riktig prosjekt, eller riktig løsning, fordi behovet, og alternativene for å løse det, ikke er blitt undersøkt godt nok. Og hva skjer da? Jo, du får ikke et optimalt prosjekt, og heller ikke utløst den verdien prosjektet kunne ha gitt deg. Og i verste tilfelle feiler prosjektet helt.

Tidligfase – starten av prosjektmodellen

Styring av prosjekter i faser er et grunnleggende prinsipp for prosjekteierstyring og prosjektledelse. Formålet er å sikre forutsigbarhet og forankring hos aktørene, samt å modne prosjektet med utgangspunkt i prinsippet «hva er viktigst nå». Prosjektets faser fra start til slutt utgjør til sammen en prosjektmodell eller prosjektprosess. Prosjektmodellen, som også kan kalles en overordnet beslutningsplan, består av faser med ulike formål, innhold og leveranser. Figuren under viser en slik prosjektmodell.

prosjektmodell-Mar-19-2024-11-40-30-1521-AM

Figur 1: Konseptfasen i figuren over er så avgjort en del av den nevnte tidligfasen, og mange forbinder også neste fase der prosjektet defineres (skisse eller forprosjekt er vanlige betegnelser for byggeprosjekter) som en del av tidligfasen. 

Utrede riktig prosjekt - konseptvalgsutredning

Grunnlaget for prosjektets lønnsomhet, fleksibilitet og kostnader legges i tidligfase. Grundige tidligfasestudier er en avgjørende suksessfaktor for å nå prosjektets overordnede mål. Figuren under illustrerer potensialet ved å lykkes i tidligfase sammenlignet med senere prosjektfaser der flere og flere rammer er fastlagt.


Last ned gratis e-bok: Project Excellence Framework.


god og dårlig tidligfase

Figur 2: Figuren illustrerer betydningen av riktige valg i prosjektets tidligfase. Forskjellen mellom god og dårlig tidligfase har mye større innvirkning på langsiktig verdi enn forskjellen mellom god og dårlig gjennomføring. A, B, C og D er eksempler på ulik tidligfase og gjennomføring av et prosjekt.

Utredningsfasen – i offentlige prosjekter ofte kalt konseptvalgutredning (KVU) – er en strategisk utredning, som fordrer tung involvering av virksomhetens ledelse. Formålet er å identifisere det beste konseptet for å løse problemstillingen som er definert i mandatet for utredningen. Alternativet vil være lavere verdi, omkamper eller at prosjektet sporer av sent. Realisering av feil bygg kan låse virksomheten og gi medfølgende driftskostnader i flere tiår. Det er derfor avgjørende å stille de riktige spørsmålene tidlig.

Valg av riktig konsept fordrer utredning av marked, behov, muligheter og lønnsomhet i levetiden. Vanlige fallgruver er at for mange behov blir ukritisk implementert.

Ved behovsanalyser er det derfor viktig å:

  • Gjennomføre en systematisk kartlegging av behov
  • Knytte behov til det forretningsmessige eller virksomhetens formål
  • Identifisere det prosjektutløsende behov (den konkrete årsaken til at det må gjennomføres et tiltak)
  • Utfordre behov som blir identifisert, slik at ikke prosjektet vokser seg unødig stort

Videre skal virksomhetens målsettinger og strategi danne grunnlaget for en mulighetsstudie. Denne skal identifisere alle løsninger som kan dekke det definerte behovet. Mulighetsstudiet skal være en strukturert prosess der man først åpner opp for å finne alle muligheter som kan dekke det identifiserte behov, før man snevrer inn til et håndterbart antall løsningsmuligheter. Kreative prosesser med fokus på å løse problemstillingen kan være verdifulle.

I byggeprosjekter kan følgende modell benyttes når tiltak skal identifiseres:

  1. Tiltak som påvirker markedet og behovet
  2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygg
  3. Forbedringer av eksisterende bygg
  4. Nyinvesteringer og større ombygginger

Etter en grovsiling sitter man igjen med et håndterbart antall alternativer. Basert på objektive vurderinger og forankrede kriterier kan det anbefales et konsept for videreføring. Kostnadene for valgt konsept bør ligge til grunn for prosjektets ramme i neste fase der man skal videreutvikle konseptet for å etablere et grunnlag som er tilstrekkelig for å ta en investeringsbeslutning.

For premissgivere og bestillere som igangsetter utredninger av store og fremtredende prosjekter er det svært viktig å huske at kostnaden for det arbeidet som gjøres i tidligfasen er en svært liten andel av kostnaden for det ferdige prosjektet. Verdien som kan tilføres prosjektet for hver investert krone i denne fasen er høy!

 Last ned e-bok: Project Excellence Framework


Magne jobber som Business Director med ansvar for Verdistyrt Prosjektutvikling i Metier. Han arbeider mest med prosjekter i tidligfase, blant annet med konseptvalgutredninger, kvalitetssikring og metodeutvikling. I tillegg har han lang erfaring med forbedringsprogrammer, og han holder kurs innen prosjektledelse, prosjektstyring, eierstyring og kostnadsestimering. På fritiden er Magne en aktiv mann og bruker mye tid på skigåing, løping og sykling.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva skiller vellykkede  megaprosjekter fra dem som feiler?

Megaprosjekter kjennetegnes av stort omfang, høy kompleksitet og lang tidshorisont. Det gjør dem sårbare for feil som koster både tid, penger og tillit. God prosjektstyring er nødvendig, men ikke nok i seg selv. For å lykkes, må prosjektene også ledes med tydelighet, erfaring og evne til å skape samspill mellom aktører med ulike interesser. I denne bloggen deler vi hva som skal til for å få både styring og ledelse til å spille på lag fra tidligfase til sluttresultat.

Slik påvirker Omnibus-pakken din bærekraftsrapportering

Siden EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) landet i 2023 har de omfattende rapporteringskravene vært debattert. Særlig små og mellomstore selskaper (SMB) har opplevd rapporteringskravene som konkurransehemmende.

Prosjektledelse i landet som ble for rikt

Om lag 64 prosent av Norges BNP går til offentlig forbruk, mot rundt 50 i Sverige og Danmark. Det påpeker Martin Bech Holte i Landet som ble for rikt. Bildet han tegner i boken kan på flere områder nyanseres, men peker likevel på viktige utfordringer med dagens offentlige forbruk.