Miljøaspektet er, og vil fortsette å være, et svært aktuelt tema i byggebransjen. Kanskje også mer og mer aktuelt med tiden som kommer. Bygg står for omtrent 40% av verdens CO2-forbruk, og 50 % av alt strømforbruk. Når vi fremover skal sørge for at vi bygger riktig prosjekt vil byggets utslipp – både i byggefasen, og når bygget er i bruk –ha mye å si for prioriteringene i prosjektet. Vi forholder oss stadig til mer ambisiøse byggherrer og strengere krav og forventinger knyttet til nettopp bærekraft.
En del av verdioptimalisering i prosjektutviklingen blir da å sørge for at vi benytter oss av anerkjente, universelle sertifiseringsmetoder i prosjektene. Det mest benyttede miljøklassifiseringssystemet for bygg i dag er BREEAM. Her introduserer vi deg for systemet, og gir deg tips til når du bør velge det samt hva du bør tenke på fra start.
Hva er egentlig BREEAM?
BREEAM-NOR er en frivillig miljøklassifiseringsmetode for bygg, tilpasset norske forhold. Metoden ble først utviklet av BRE i England i 1990 og er så langt benyttet i flere hundre tusen prosjekter rundt om i verden. Dette gjør BREEAM til verdens mest benyttede miljøklassifiseringssytem for bygg.
Klassifiseringen er enkel å tilpasse til prosjektets eget ambisjonsnivå, med et klassifiseringssystem basert på poengscore som gjør det mulig å sammenlikne miljøpresentasjonen for forskjellige bygg på en oversiktlig måte.
Fra Pass til Outstanding
Kravene i BREEAM-systemet er delt inn i 9 kategorier, deriblant energi, materialer og transport,som igjen tar for seg ulike emner med spesifikke kriteriesett som må oppfylles for å gi poeng. De ulike klassifiseringsnivåene fra Pass til Outstanding har et økende minimumskrav for samlet poengscore, hvor de fleste kan velges fritt fra de ulike emnene, men hvor hvert klassifiseringsnivå også angir et økende sett med obligatoriske krav. Grovt sagt - jo flere poeng, jo høyere klassifisering kan et prosjekt oppnå.
En BREEAM-sertifisering kan benyttes som et kvalitetsstempel opp mot leietakere og kjøpere, men også som en del av kvalitetssystemet hos byggherre.
NOR, Bespoke og In-Use
I Norge brukes BREEAM-NOR for nybygg og større rehabiliteringer, BREEAM-NOR Bespoke for «ikke-standard prosjekter» som må ha spesialtilpassede kriteriesett og BREEAM In-Use for sertifisering av bygg i drift. I Norge er det Grønn Byggallianse, i tett samarbeid med britiske BRE, som forvalter ordningen og som håndterer registrering og sertifisering av nye prosjekter.
Når bør du velge BREEAM?
I Norge er BREEAM et utbredt sertifiseringsverktøy for å dokumentere et byggs miljøprestasjon. En BREEAM-sertifisering er derfor et naturlig valg for prosjekter som skal markedsføres som bærekraftige bygg. Ut over dette er sertifiseringen et godt verktøy for å tvinge seg til å kontrollere og dokumentere at bygget har oppnådd de kvalitetene som man tidlig i prosjektet har satt som krav. Som byggherre og leietaker er det enkelt å stille de riktige kravene til prosjektet, men for å faktisk vite at du har fått det du har bedt om gir BREEAM deg en tredjepartsvurdering hvor det ikke skal være mulig å “lure seg unna”.
EUs taksonomi skal gi retning for hvilke investeringer som skal defineres som bærekraftig på tvers av EU. Denne har krav som vi finner igjen i de høyeste klassifiseringene av BREEAM-NOR og de fleste BREEAM-In-Use. En BREEAM-sertifisering vil altså være i tråd med taksonomien og vice versa.
Ulempen med BREEAM-NOR er at metoden kan bli for tung og tidkrevende for mindre prosjekter, hvor kostnaden og merarbeidet knyttet til revisjonsarbeidet fort blir forholdsmessig større som kan være vanskelig å forvare opp mot investeringen. I slike tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å gå frem med enklere metoder. Altså ikke sluntre på de konkrete kravet til byggeprosjektet, men heller forenkle kontrollen av om kravene er oppfylt.
LES OGSÅ: Slik får du mer bærekraftige byggeprosjekter
Hvordan forbereder du deg på å benytte BREEAM i prosjekter?
Riktig implementering og gjennomføring av BREEAM-NOR vil gjøre metoden til et godt verktøy for å ivareta bærekraftighet i prosjektet uten store merkostnader. Svak implementering er en fallgruve, og medfører både frustrasjon og høyere kostnader. Derfor er det viktig at prosjektorganisasjonen er bevisste på hva en BREEAM-sertifisering innebærer.
Prosjektet bør så tidlig som mulig bemanne prosjektorganisasjonen med kompetente BREEAM-ressurser for å sikre en ivaretakelse av nødvendige krav fra start til slutt. Disse rollene sier vi mer om lenger ut i innlegget. Med riktig kompetanse i prosjektledertorganisasjonen kan prosjektledelsen få den nødvendige støtten til å innarbeide BREEAM-sertifiseringen i aktivitetene i planlegging, prosjektering og gjennomføring slik at det blir en integrert del av prosjektet og ikke en prosess som foregår på siden.
Hvordan setter du mål og ambisjoner for klassifiseringen?
Det er ofte utbygger selv som står for bestemmelse og forankring av ambisjonsnivå for prosjektet med tanke på sertifisering og klassifiseringsnivå. Ofte kan utbygger likevel ha behov for rådgivning på hvilket klassifiseringsnivå som er riktig i forhold til ambisjonsnivået og mulighetene som ligger i prosjektet. BREEAM har flere klasser, noe som gjør det enkelt å justere seg inn mot ulike ambisjonsnivåer. Disse bør sees i sammenheng med de overordnede visjonene for organisasjonen, prosjektets målsetting samt kompetanse og erfaring i prosjektorganisasjonen. Det kan være lurt å tidlig knytte til seg rådgivere på BREEAM for å sette riktige ambisjoner. Når beslutningen om en sertifisering og ambisjonsnivå er tatt er det viktig at dette forankres tydelig i prosjektorganisasjonen, samtidig som mandat og ansvar fordeles på riktige ressurser.
LES OGSÅ: Hvordan lager du en verdistyrt bærekraftstrategi?
Hva bør du tenke på i forankringsprosessen?
God forankring er en klar suksessfaktor for at klassifiseringen skal gå bra. Det å sette sertifiseringen som et av hovedmålene i prosjektet er god praksis. Forankringen bør skje både i utbyggerens overordnede miljøplan og program, i kontrakten med leietaker eller kjøper, og i reguleringsplanene. Tydeliggjør kravene også i kontraktene med rådgivere og entreprenører, og kommuniser prosessen godt. Hvem skal lede prosessen og hva er hver og en pliktig til å bidra med.
Dette er viktig for at BREEAM-sertifiseringen skal bli førende innad i prosjektorganisasjonen, og for at det blir en bindende del av leveransene hos alle involverte. Slik pålegger man ansvar for at prosessen innarbeides i planer for prosjektering og gjennomføring og på den måten unngår at sertifiseringen havner i konflikt med andre mål for prosjektet.
Hvilke ressurser bør du engasjere?
Det sier muligens seg selv at man bør ha tilgjengelig BREEAM-kompetanse om man har tenkt å gjennomføre et BREEAM-prosjekt. Det er en stor fordel om prosjektlederorganisasjonen er bemannet med ressurser som har erfaring eller kompetanse på BREEAM, men det er ikke obligatorisk. Det finnes i hovedsak to typer rene BREEAM-NOR ressurser: BREEAM-NOR Revisor og BREEAM-NOR Accredited Professional. Vi vil gi en kort innføring i hva disse rollene betyr.
Hva er en Accreditet Proffesional?
En BREEAM-NOR Accredited Professional (AP) er en aktiv og koordinerende rolle, gjerne plassert som en del av prosjekteringsgruppen. En AP fører kvalitetskontroll på all dokumentasjon som skal sendes til revisjon, og er prosjektets kontaktpunkt ut mot BREEAM-NOR revisor. Det kan være lurt å knytte AP-rollen tett til roller med myndighet i prosjektet. På den måten sikres mandatet til AP og det blir enklere at AP får gehør for sin koordinering og delegering.
Hva gjør en AP?
Rollen til AP er å gi ekspertråd til design og prosjekteringsgrupper i utviklingsprosjekter basert på prinsippene som ligger i bærekraftig byggeprosess, miljøriktig design og klassifiseringsprosessen som ligger i BREEAM-NOR-systemet. En AP skal også kunne fremme og støtte prosjektgruppens arbeid, bidra i målsettingsprosessen og samarbeide i og utenfor prosjektet for at det skal nå sin ønskede klasse etter formell revisjon. Hun eller han skal i tillegg kunne gjøre vurderinger av prosjektets potensiale og resultatmål i form av klassifiseringsnivå. Det er tydelig at dette er en viktig rolle for å oppnå ønsket BREEAM-sertifisering.
Hvor finner jeg en AP?
I Metier har vi et knippe prosjektledere som med jevne mellomrom sertifiseres som BREEAM-NOR AP. En prosjektleder med AP-sertifisering vil ha kompetanse som gjør det enklere å etablere en god strategi for å nå klassifiseringsambisjonen, samt følge opp og koordinere denne gjennom prosjektet.
Selv om det er andre rådgivere som formelt fyller rollen som AP i prosjektene, mener vi at det gir prosjektene en trygghet at prosjektledelsen innehar denne kompetansen og har forståelse for hvordan man må jobbe for å lykkes med en BREEAM-sertifisering.
Hva er en BREEAM-NOR revisor?
En BREEAM-NOR Revisor er den som registrerer prosjektet for sertifisering. Hun eller han skriver en revisjonsrapport basert på innsendt dokumentasjon og er kontaktpunktet mellom prosjektet og Grønn Byggallianse. Revisoren skal holde seg nøytral, og kan derfor ikke inneha andre roller i prosjektet. Revisoren kan gi generell veiledning, og det anbefales å utnytte kunnskapen og erfaringen så langt det lar seg gjøre. Dette kan være til stor hjelp prosjektet. Revisorrollen bør engasjeres på byggherresiden.
En oversikt over alle sertifiserte BREEAM-NOR revisorer finnes på Grønn Byggallianse sine hjemmesider.
Hvilke andre ressurser trengs?
BREEAM som klassifiseringsmetode stiller også kompetansekrav til enkelte fageksperter. Flere av disse fagekspertene er ofte tilknyttet prosjektet uavhengig av om det skal gjennom en BREEAM-sertifisering eller ikke, men noen av de er kanskje nytt å kreve, spesielt for de minste prosjektene. Åpenbart vil det være er en fordel at disse ressursene har erfaring fra tidligere prosjekter der BREEAM-klassifisering har vært en del av prosjekteringen – særlig om dette er det første prosjektet man som utbygger skal BREEAM-sertifisere.
Her er noen av områdene der det finnes krav til kompetanse:
- Teknisk sakkyndig: Kravene til idriftsettelse av tekniske systemer er et av minstekravene i BREEAM-NOR, men er også høyst relevant utenom kvalifiseringen, for å sikre at komplekse tekniske systemer fungerer ved overlevering.
- Energiingeniør: For energirådgivning og -beregninger. Det bør i tillegg engasjeres bygningsfysisker for særlig energieffektive bygg
- Spesialist energiforsyning: Skal vurdere energiforsyning til bygget.
- Akustikkekspert: For rådgivning, utredning og måling knyttet il støyforhold i og utenfor bygget.
- Økolog: Skal vurdere økologisk verdi på tomten og tiltak for å minimere reduksjon av tomtens økologiske verdi/forbedre den.
- Hydrolog: Vurderer flomrisiko og overvannsproblematikk, samt forebyggende tiltak
Hovedkilde for dette blogginnlegget er BA2015 BREEAM-NOR, skrevet av Ola Moen Gausen. Veilederen kan du laste ned her.
Har du andre spørsmål om BREEAM og prosjektledelse?
I Metier skal vi bidra til positiv og bærekraftig samfunnsutvikling gjennom bedre prosjekter. Vi har høy kompetanse innen bærekraft og BREEAM, og svarer gjerne på spørsmål du måtte ha om sertifiseringen. Ta gjerne kontakt med oss for råd og veiledning.
Vår prosjektleder og BREEAM-koordinator Hilde Norheim kan nås på e-epost: hilde.norheim@metier.no
