Alt om resultatmål i prosjekter: Definisjon og eksempler

Prosjektoppstart og planlegging

4 min. lesning

Alle prosjekter må ha definerte mål som man styrer mot. Målene beskriver hvorfor vi gjennomfører prosjektet og hva det skal resultere i.

I prosjekter skiller vi mellom effektmål (gevinsten som prosjektet skal gi) og resultatmål (hva som skal være oppnådd når prosjektet er ferdig). Forskjellen mellom effektmål og resultatmål kan du lese mer om her.

Felles for de begge er at de må være uttalt og kjent for alle i prosjektet og de bør formuleres på en måte som gjør dem klare, entydige og målbare. Veldefinerte mål er viktig for å gi alle som er involverte i prosjektet en god forståelse om hva som skal oppnås og leveres.

LES OGSÅ: Slik etablerer du gode prosjektmål

Hva er resultatmål?

Resultatmål beskriver hva et prosjekt skal resultere i og er knyttet til prosjektets resultater og leveranser. De besvarer hva som skal være oppnådd, når prosjektet skal være ferdig og hvor mye prosjektet kan koste.


Gratis e-bok: Veileder og mal for etablering av gode prosjektmål


Resultatmål har følgende kjennetegn:

  • Prosjektets resultatmål eies av prosjektleder og det er dermed prosjektleder som er ansvarlig for at disse nås
  • Resultatmålene beskriver hva som skal være oppnådd når prosjektet er ferdig
  • Resultatmålene utarbeides med utgangspunkt i prosjektets effektmål
  • Resultatmål oppnås i løpet av prosjektets livssyklus
  • Resultatmål skal være konkrete og målbare
resultatmål-1

Hva reflekterer arbeidsomfanget i prosjektet; hvilke produkter og tjenester skal utvikles for å realisere de planlagte gevinster? Arbeidsomfanget omsettes til en tidsplan med aktiviteter som reflekterer når arbeidet skal utføres og når det er ferdig. Kostnadsestimatet, hvor mye, beregnes ut fra de ressurser, med tilhørende rater og priser, som skal anvendes til å utføre arbeidet som definert i aktivitetene.

Resultatmålene fastsettes med utgangspunkt i effektmålet og de tids- og kostnadsrammene som etableres tidlig i prosjektet. Det er viktig at målene har et realistisk ambisjonsnivå og at effektmål og resultatmål henger sammen.

LES OGSÅ: Alt om effektmål i prosjekt: Definisjon og eksempler.

Resultatmålene skal utvikles i planleggingsprosessen, og skal anvendes som måleparametere i gjennomføringsfasen. Resultatmålene er kjent ved prosjektets avslutning. Da vet vi hva vi har levert, når det var ferdig og hvor mye det har kostet.

Eksempel på resultatmål

Teleselskapet ønsker å øke sin markedsandel i mobilmarkedet og vil i den sammenheng se på nye produkter som kan gi selskapet konkurransemessige fortrinn.

Resultatmål:

  • Utvikle 2 nye produkter som anses som unike for mobilbrukere mellom 15 og 30 år.
  • Kostnadsramme: 10 millioner.
  • Tidsramme: 9 måneder fra oppstartsdato.

LES OGSÅ: Eksempler på gode prosjektmål.

Resultatmålene er beskrevet i prosjektleders mandat og prosjektplanen. Det er prosjektleders ansvar, men prosjekteier har et medansvar for å støtte prosjektleder underveis slik at resultatmålene nås på en best mulig måte.

Skal du i gang med å sette gode resultatmål? Last ned vår e-bok:

Last ned veileder for definering av gode prosjektmål her.


Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.