10 tips for å lykkes med kostnadsestimering i byggeprosjekter

Verdistyrt prosjektutvikling

4 min. lesning

Det erfares for ofte at prosjekter besluttes, og at kostnadsrammer settes, basert på gale eller utilstrekkelige forutsetninger. Faglig godt ledet estimering av kostnader er avgjørende for god styring av et prosjekt. Under gir vi deg 10 tips som er viktig å tenke på i forbindelse med kostnadsestimering.

1. Kalkylearbeidet kan ikke starte tidlig nok

Etabler alltid en kalkyle tidlig. Kostnadsestimering må være en integrert del av arbeidsprosessen fra prosjektet startes og estimatene må oppdateres jevnlig. Det er viktig å definere hva som skal være ambisjonsnivået i forkant av prosjektet, slik at omfanget og prosjektets alternativer henger sammen. Start også arbeidet med levetidskostnader- og verdiskaping fra oppstart av prosjektet.

LES OGSÅ: Verdien av god tidligfase

2. Metode tilpasset fase

Bruk av referansepriser fra andre prosjekter i starten og mer objektbasert analyse senere. Analyser mengder, inndeling av mengder og kvaliteter. Benytt benchmarking aktivt og sørg for å ha en prosjektnedbrytingsstruktur som bidrar til å definere prosjektets omfang for å gi et mest mulig komplett estimat.

Integrer kalkylearbeidet i resten av prosjektprosessen på en god måte. Det er viktig å gjøre dette i tidlig fase av prosjektet, der prosjektet lett kan påvirkes uten at det følger store endringskostnader.


Last ned veileder for Verdistyrt prosjektutvikling 2.0 her

3. Organisering og åpenhet

Etabler en kostnadsestimeringsorganisasjon som en integrert del av prosjektledelsen og prosjekteringsteamet. Åpenhet og involvering om kostnadsestimat blant alle parter i prosjektet er viktig. Gjennom dette kan man «få alle i samme båt», slik at kreftene brukes på å løse felles mål. Legg opp til iterative prosesser hvor man jobber godt sammen fremfor å først fokusere på program (designbasis) og deretter prosjektering før kalkyle. Transparens, kommunikasjon og dokumentasjon er sentrale stikkord.

LES OGSÅ: Verdistyrt prosjektutvikling: Med fokus på kulturbygging (intervju)

4. Språk – riktig ordbruk – bruk standarder

Det bør benyttes et entydig begrepsapparat som forstås av alle aktører inkludert ledelsen. Begreper som basiskalkyle, forventet kostnad, styringsramme, kostnadsramme, p50, p85, budsjett og liknende bør brukes i samsvar med standarder (f.eks. NS 3451, bygningsdeltabellen) og veiledere (jf. bl.a. Finansdepartementets veiledere). Bruk også standardiserte verktøy (jf. bl.a. Calcus), og ikke «personlige regneark».

5. Usikkerhet

Usikkerhet bør kvantifiseres og dokumenteres i henhold til anerkjent metodikk for usikkerhetsanalyse og usikkerhetsstyring. Riktige spørsmål, riktige personer, riktig perspektiv og kontekst samt aktiv bruk av bl.a. usikkerhetsregister er viktige stikkord for å oppnå dette.

6. Prosjekteierstyring

Det er viktig å sikre at prosjekteier har definert et realistisk og målbart omfang. Det skal være sammenheng mellom omfang, kvalitet, gevinster og investeringskapasitet, slik at investering og verdiskaping som følge av investeringen henger sammen.

LES OGSÅ: Prosjekteier som premissgiver for suksess

7. Medvirkning

Avdekk ambisjonsnivå både hos eier og bruker. Primært retter dette punktet seg mot bruker av investeringen, men i noen tilfeller må den samme avklaringen rettes mot eier, jf. hvis innholdet i punkt 6 ikke er oppfylt. I tillegg bør man få brukers operative kompetanse inn i prosjektet for å sikre tilsiktet funksjonalitet ved overgang til drift.

8. Verktøy

Sikre verktøy for strategisk «scope kontroll» slik som areal, innhold og ytre betingelser. Bruk «redskaper» som for eksempel Calcus operativ og i kombinasjon med prosesser som sikrer tilfredsstillende informasjonstilgang.

9. Arkitekter og tekniske rådgivere

Dra nytte av prosjekteringsgruppas kunnskap og underliggende premisser for løsningsprinsipper, samt estimat av mengder og planlagte kvaliteter.

10. Eventuell entreprenør

I de tilfellene der entreprenør er engasjert i tidligfase, benytt entreprenørens underliggende premisser om løsningsprinsipper samt estimat mengder og planlagte kvaliteter.

I veilederen for verdistyrt prosjektutvikling går vi igjennom beste praksis for kostnadsestimering og gir deg eksempler på erfaringer fra Tønsberg-prosjektet og Politiets nasjonale beredskapssenter. Du kan laste ned veilederen under.

New Call-to-action


Svein Petter har erfaring i planlegging, ledelse, kvalitetssikring, risikovurdering, utvikling av veiledere og gjennomføring av store prosjekter særlig innenfor helsesektoren. Han har bl.a. vært involvert i «Nytt» Rikshospital, Stavanger universitetssykehus, nytt østfoldsykehus, Nye Kirkenes Sykehus og Oslo Universitetssykehus og har i ca. 15 år vært fagredaktør i tidsskriftet helse medisin og teknikk (HMT). Foretrukket rekreasjonsaktivitet er å være «til sjøs», helst under seil.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik lykkes du med prosjekteierstyring

Usikkerhet om de store linjene er prosjektets største fallgruve. Prosjekteierstyringen er derfor en sentral suksessfaktor for at man skal lykkes i å få mest mulig verdi for investeringen. En kompetent prosjekteier vil sørge for at de øvrige faktorene kommer på plass. Så hva skal til for å lykkes i rollen i tråd med Verdistyrt prosjektutvikling? I dette blogginnlegget får du en oversikt over en prosjekteiers rolle i styringsgruppen, oppgaver og fokusområder, samt suksessfaktorer i prosjektprosessen.

Økt investeringstakt innen green tech gjennom god porteføljestyring

Ifølge Fornybar Norge har investeringene i fornybar energi gått ned med nesten 40% siden 2018, mens investeringene i olje og gass har økt med 16% i samme periode. Samtidig konkluderer den ene klimarapporten etter den andre med at det grønne skiftet haster. At den norske Energikommisjonens rapport som ble levert til OED 1.2.2023 heter «Mer av alt – raskere» sier tydelig at fornybar kraftproduksjon må opp, og forbruket ned. Hvordan kan vi sikre at klimavennlige investeringsmuligheter i selskapenes porteføljer vinner «konkurransen» om investeringskapitalen? Det forsøker vi å bli klokere på her.

Dette er verdistyrt prosjektutvikling

Svakt prosjekteierskap, utydelige mål og manglende kompetanse – dette er blant faktorene som ofte fører til at prosjekter ikke evner å ta ut sin mulige verdi. Verdistyrt prosjektutvikling er med på å forbedre dette. I dette innlegget kan du lese mer om metoden, som har resultert i en veileder med samme navn, og er basert på erfaringer fra Tønsbergprosjektet (Sykehuset i Vestfold) og Justisdepartementets prosjekt, Politiets nasjonale beredskapssenter, på Taraldrud. Begge er prosjekter hvor nye kontrakts- og gjennomføringsmodeller er blitt testet ut med mål om å maksimere verdien av investerte midler. Disse har levert svært gode resultater.