Verdistyrt prosjektutvikling - En beste praksis for premissgivere, bestillere og prosjekteiere

Verdistyrt prosjektutvikling

4 min. lesning

Mange prosjekter erfarer store kostnadsøkninger gjennom livsløpet. Undersøkelser viser at kostnadene til store offentlige prosjekter øker med om lag 40 prosent i gjennomsnitt i løpet av forprosjektet. Blant disse er det byggeprosjekter som har størst økning. For mange prosjekter innebærer dette at det brukes langt større midler enn forutsatt, og at investeringen ikke nødvendigvis står i forhold til den verdi eller nytte som prosjektet gir.

Denne manglende forutsigbarheten medfører omkamper, forsinkelser eller at prosjektene termineres. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvordan denne trenden kan snus gjennom en nyutviklet metode kalt verdistyrt prosjektutvikling. Metoden er beskrevet i vår veileder for verdistyrt prosjektutvikling.

Bakgrunnen for verdistyrt prosjektutvikling

Veilederen for verdistyrt prosjektutvikling er basert på erfaringer fra «Tønsbergprosjektet» ved Sykehuset i Vestfold og Justisdepartementets prosjekt «Politiets nasjonale beredskapssenter». Begge er forsøksprosjekter og har gått i front for å teste ut nye kontrakts- og gjennomføringsmodeller. Formålet har vært å få mer verdi ut av hver krone og resultatene så langt er meget gode.


Last ned veileder for Verdistyrt prosjektutvikling 2.0 på metier.no


Erfaringer er hentet fra prosjektenes tidligfase til et godt stykke inn i gjennomføringsfasen. Veilederen er videre basert på forskningsresultatene fra Concept-programmet, som er knyttet til Finansdepartementets kvalitetssikringsordning, og Oscar Value, som er finansiert av forskningsrådet og en rekke partnere i offentlig og privat sektor.

LES OGSÅ: Verdien av god tidligfase.

Hva er verdistyrt prosjektutvikling?

Med verdistyrt prosjektutvikling menes å innrette arbeidet gjennom hele prosjektet mot å maksimalisere verdien av investerte midler. Dette innebærer at alle viktige valg i prosjektet tas med utgangspunkt i de overordnede målsettingene. Dette burde være en selvfølge i alle prosjekter, og vil sannsynligvis være et ønske fra alle som investerer - hvis man spør dem. Likevel erfares at mangel på tydelige strategiske mål, riktig kompetanse og insentiver for aktørene forhindrer at den potensielle verdien av prosjektene tas ut.

Verdistyrt prosjektutvikling fordrer at man ikke bare definerer riktig prosjekt og gjennomfører prosjektet riktig, men også at man optimaliserer virksomhetens strategi, organisasjon og prosesser, i tillegg til selve bygget. Dette krever et godt lederskap og samspill mellom de som finansierer prosjektet, bruker og utbygger. Det mangler i dag entydige definisjoner som dekker prosessen med verdioptimalisering inkl. styring og prioritering. Relaterte engelske begreper som dekker flere av de samme intensjonene, er eksempelvis Target Value Design, Design to Cost og Value Engineering. Disse favner likevel ikke like vidt, men er viktige elementer i verdistyrt prosjektutvikling.


Hvem er verdistyrt prosjektutvikling rettet mot?

Veilederen er først og fremst ment som et beste praksis faglig grunnlag og oppslagsverk for ulike eierroller i byggeprosjekter. I tillegg til hovedmålgruppen premissgivere/bestillere og prosjekteiere er den høyst relevant for kvalitetssikrere, rådgivere, leder for brukervirksomheter og for prosjektledere som skal avstemme forventninger med sine prosjekteiere. Rollene og aktørene som nevnes vil ha ulik nytte og interesse av å gå i dybden på de ulike temaene i veilederen.

Temaene er strukturert på en måte som først skal gi oversikt på et overordnet nivå, og siden går dypere inn på det enkelte tema. Eksemplene og begrepene som benyttes er hentet fra byggebransjen, men prinsippene er også gjeldende i andre type prosjekter. Veilederen er like relevant i privat som offentlig sektor.

Suksessfaktorer

Metoden verdistyrt prosjektutvikling beskriver suksessfaktorer som skal bidra til vellykket gjennomføring av prosjekter Disse peker på sentrale temaer som er helt avgjørende for å oppnå tilfredsstillende resultater og hvor mange i prosjekter går feil. Noen av disse er:

  • Kompetent prosjekteierstyring
  • Grundige tidligfasestudier
  • Robust gjennomføringsstrategi
  • Felles og helhetlig arbeidsmetodikk som sikrer kontinuerlig og reell styring av prosjektomfang og kostnader.
  • Riktig kompetanse, til riktig tid
  • Samspill og riktige insentiver.
  • Kultur for optimalisering av verdi

Hva mer?

Veilederens hovedinnhold omfatter organisasjon og ledelse, prosjektprosesser, strategier samt de viktige kjerneprosessene med brukerhåndtering, prosjektering og kostnadsestimering. Det gis også en overordnet beskrivelse av spesial- og støtteprosesser som må håndteres for å sikre vellykkede prosjekter.

For å få mest mulig nytte av den oppfordres det til å følge den som beskrevet i innledningen.

Ønsker du å lære mer? Ta en titt på vårt kurs i verdistyrt prosjektutvikling.

New Call-to-action


Magne jobber som Business Director med ansvar for Verdistyrt Prosjektutvikling i Metier. Han arbeider mest med prosjekter i tidligfase, blant annet med konseptvalgutredninger, kvalitetssikring og metodeutvikling. I tillegg har han lang erfaring med forbedringsprogrammer, og han holder kurs innen prosjektledelse, prosjektstyring, eierstyring og kostnadsestimering. På fritiden er Magne en aktiv mann og bruker mye tid på skigåing, løping og sykling.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Kostnadsestimering som maktspill

I prosjektverdenen snakker vi ofte om fakta. Vi legger frem tall, beregninger og modeller som om det er de som viser den objektive sannheten. Men kostnadsestimering kommer aldri til å bare være matematikk. Det speiler også posisjonering, strategi og makt. Da jeg tidligere i år deltok på Metiers kurs i kostestimering, ble jeg minnet på i hvor stor grad prosjekter endres for å matche eiernes forhåndsdefinerte mål. Tall er ikke nøytrale.

Hvordan få til bærekraftige prosjekter når pengene bestemmer?

Hvordan kan vi få prioritert bærekraft i prosjekter når økonomiske hensyn nesten alltid blir prioritert høyest? Både penger og regelverk påvirker bærekraftsarbeidet. Men også viljen har en betydning, slik at du som prosjektleder eller prosjektmedarbeider faktisk kan gjøre en forskjell.