Slik sikrer Skanska verdioptimalisering i sine prosjekter

Verdistyrt prosjektutvikling

7 min. lesning

Skanska har startet prosessen med å sertifisere alle sine prosjekteiere og -ledere i Verdistyrt prosjektutvikling. Nærmere hundre ansatte skal gjennom kurset, og i den anledning har vi tatt en prat med kursdeltaker Mons Egil Lien, for å se hva han tenker om løpet og Verdistyrt prosjektutvikling som metode.

Verdistyrt prosjektutvikling (VPU) er en beste praksis for premissgivere, bestillere og prosjekteiere i byggeprosjekter, men kan også være relevant for rådgivere, ledere for brukervirksomheter, prosjektledere og andre nøkkelressurser hos entreprenører. VPU er en metode som hjelper din virksomhet med å gjennomføre prosjektet slik at man får mest mulig verdi ut av investeringen.

Mons Egil Lien er regionsdirektør i Skanskas anleggsregion Industri, Bro og Marine. Han har jobbet i Skanska i 24 år, og har hatt ulike roller innenfor anleggsprosjekt; som prosjektingeniør, prosjektleder og nå som regionsdirektør.

Mons Egil Lien kvadratisk

Mons Egil har lang erfaring med å jobbe i prosjektstyrer, og har blant annet vært med på byggingen av Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) hvor Skanska var totalleverandør. Prosjektet var også foregangsprosjekt for Verdistyrt prosjektutvikling som metode. Her satt Mons Egil i Skanskas interne prosjektstyre som representant for anlegg. Nå sitter han i prosjektstyret i mange av de store anleggsprosjektene selskapet forvalter.

I løpet av sin lange fartstid innen prosjektledelse har Mons Egil opplevd gode og mindre gode prosesser, konflikter og liknende. Han kjenner godt til den verdenen som er bakgrunnen for hvorfor man ønsker å vri samarbeidskulturen i bygg- og anleggsbransjen i en litt annen retning.


LES OGSÅ: Skanska sertifiserer sine prosjekteiere og ledere i Verdistyrt prosjektutvikling

Fleksibilitet og variasjon i kursløpet

Sertifiseringen i Verdistyrt prosjektutvikling for prosjekteiere består av to e-læringskurs, en heldagssamling og en avsluttende eksamen. Mons Egil opplevde kombinasjonen e-læring og samling som effektivt, både fordi deltakerne kom på et felles minstenivå i forkant av samlingen, og fordi opplegget ga fleksibilitet.

-Man kan tilpasse løpet til sin egen timeplan og ta hensyn til sin egen travelhet. E-læring er en effektiv måte å tilegne seg den teoretiske bakgrunnen for metoden på, men jeg er glad vi hadde samlingene som en oppbrytning. De ga god anledning til diskusjon, og bidro dermed også til større læringsutbytte.

Han trekker frem gode kursledere og mulighet for gruppearbeid utover kurset som store suksessfaktorer.

- På samlingene var det også med en av våre kollegaer fra Skanska som kunne konkretisere teorien med noen eksempler fra Skanskas egen verden, noe som bidro til forståelsen av hvordan man kan sette teori ut i praksis, forteller Mons Egil.

At Skanska nå er i gang med å sertifisere alle sine prosjekteiere og -ledere i VPU som metode vil komme prosjektene til gode.

- For meg som prosjekteier og porteføljeansvarlig som er borti en rekke kontraktsmodeller og gjennomføringsmodeller, samt er med på å diskutere kontraktsmodeller med våre kunder i tidligfase, er dette nyttig. Det gir en god bakgrunnskunnskap. På prosjekteiernivå bør alle være med.


Last ned veileder for Verdistyrt prosjektutvikling 2.0 på metier.no


Bedre sammen for å skape mest mulig kundeverdi

Å bli bedre sammen – på tvers av selskaper og aktører, og spesielt sammen med kunden for å skape mest mulig verdi, er kanskje det viktigste bidraget fra metoden.

- Det viktigste for meg i min stilling er at jeg har fått en større forståelse av hva det vil si å tilføre verdi til prosjektet sett fra flere perspektiv, ikke bare entrepenørperspektivet, sier Mons Egil. Vi er gode til å bli bedre sammen internt, men vi kan alltids bli bedre sammen eksternt.

VPU som metode bidrar til at alle involverte tar beslutninger som gir prosjektet verdi – og det er en litt annen måte å tenke på enn hva man har vært vant med tidligere.

Mons Egil forteller at sertifiseringen gir god nytte sett opp mot Skanskas interne verdier.

- Vi har tradisjonelt sett hatt et perspektiv tuftet på byggherreorganisasjonen og deres ønsker, og har noe å gå på når det kommer til brukerperspektiv. Nå blir vi enda bedre også her. Det er en annen måte å tenke på. I stedet for å bygge et prosjekt som tilfredsstiller et funksjonskrav på billigst mulig måte, skifter vi fokus over til å bygge noe som gir mest mulig verdi for investerte midler.

LES OGSÅ: Hvordan leder du innenfor verdistyrt prosjektutvikling?

Verdien av å jobbe sammen mot et felles mål

For å skape det beste mulig produktet er det viktig å se alle parters interesse og målsettinger. Her trekker han frem PNB og prosjektkulturen som en avgjørende faktor.

- En av suksessfaktorene ved PNB var et intenst ønske fra Justisdepartementet, Metier OEC og Skanska om å lykkes med gjennomføringsmodellen. Alle involverte hadde et ønske om å få det til og å jobbe på denne måten. Da ble det enda tydeligere at dette var man helt avhengig av, sier Mons Egil. Det var i alles felles interesse - altså hadde prosjektkulturen veldig mye å si for resultatet.

En annen viktig suksessfaktor er hvilke personer og organisasjoner man setter til å lede prosjektet. Disse må ha lyst til å lykkes med totaliteten, og ikke bare være opptatt av sin lille del i et prosjekt.

- Mennesker har også ulike egenskaper. Det er ikke alle som evner det, og man må finne de som kan bidra i prosjektet og gjøre de rette prioriteringene, forteller han. Dette gjelder for så vidt også kundene.

Bidrar til å sikre verdioptimalisering

Å jobbe etter metoden Verdistyrt prosjektutvikling er med på å redusere konfliktnivået i prosjektene, og bidrar til verdioptimalisering.

- Man optimaliserer totaliteten av et prosjekt og håndterer usikkerhetene i prosjektet på en bedre måte slik at man håndterer risikoen i prosjektgjennomføringen.

Ifølge Mons Egil er kulturbygging en stor del av nytteverdien. Bransjen blir en triveligere plass å jobbe i om man jobber sammen om å oppnå et felles mål istedenfor å jobbe mot hverandre.

- Det blir også bedre med tanke på rekruttering, hvor dette utvilsomt er en utfordring nå. Unge er ikke interessert i å jobbe i en bransje der man bruker mye tid på konflikter. Bruk av Verdistyrt Prosjektutvikling som metode reduserer risikoen for at man havner i nettopp denne typen konflikter.


Passer Verdistyrt prosjektutvikling for meg?

VPU er en metode som hjelper din virksomhet med å gjennomføre prosjektet slik at man får mest mulig verdi ut av investeringen.

En sertifisering i Verdistyrt prosjektutvikling retter seg mot premissgivere, bestillere og prosjekteiere, men den er også relevant for kvalitetssikrere, rådgivere, ledere for brukervirksomheter og for prosjektledere og andre nøkkelressurser hos entreprenører. Eksemplene som er brukt i utarbeidelsen av veilederen for verdistyrt prosjektutvikling er fra byggebransjen, men prinsippene passer like bra for alle type prosjekter i offentlig og privat sektor.

New Call-to-action


Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Kostnadsestimering som maktspill

I prosjektverdenen snakker vi ofte om fakta. Vi legger frem tall, beregninger og modeller som om det er de som viser den objektive sannheten. Men kostnadsestimering kommer aldri til å bare være matematikk. Det speiler også posisjonering, strategi og makt. Da jeg tidligere i år deltok på Metiers kurs i kostestimering, ble jeg minnet på i hvor stor grad prosjekter endres for å matche eiernes forhåndsdefinerte mål. Tall er ikke nøytrale.

Hvordan få til bærekraftige prosjekter når pengene bestemmer?

Hvordan kan vi få prioritert bærekraft i prosjekter når økonomiske hensyn nesten alltid blir prioritert høyest? Både penger og regelverk påvirker bærekraftsarbeidet. Men også viljen har en betydning, slik at du som prosjektleder eller prosjektmedarbeider faktisk kan gjøre en forskjell.