Innenfor pedagogikken og psykologien har man forsket på hvilken effekt repetisjon har for læring. Det viser seg, ikke så overraskende, at repetisjon fremmer læring. Men det er stor forskjell på læring for å bestå en eksamen eller en sertifisering, og læring for å bevare ny kunnskap og faktisk endre måten man jobber på.
I dette blogginnlegget ser vi nærmere på den siste formen for læring hvor man har et ønske om å sette ny kunnskap ut i praksis. Hva skal til for å lykkes med å ta i bruk ny kunnskap, og hvordan lærer vi best?
Du kan klare å ta inn relativt store mengder teori gjennom pugging og intens repetisjon for å oppbevare den nye kunnskapen i en kort periode frem mot en eksamen, hvor du kan lempe det ut igjen.
Hvis målet utelukkende var å bestå eksamen, og du ikke ofrer den nye kunnskapen en tanke i tiden etterpå, vil den forsvinne igjen ganske fort. Hvis målet ditt er å ta inn ny kunnskap for å bevare den og bruke den i fremtiden, vil det kreve en annen tilnærming og en annen prosess. For å bevare ny kunnskap trenger du å både repetere og reflektere, og ta den nye kunnskapen i bruk. Dette krever mer tid.
LES OGSÅ: Prosjektkompetanse – fra teori til praksis
«The Spacing effect»
Fra forskning vet vi at repetisjon av ny informasjon, med gjentatt øvelse på nye metoder, vil øke både forståelsen vår og evnen til å integrere ny kunnskap i eksisterende kompetanse og atferd. For å lykkes med å bevare ny kunnskap, og mestre bruken av nye metoder og verktøy, bør man legge til rette for repetisjon og øvelse i periodiske intervaller over tid; uker, måneder eller år. Innenfor kognitiv psykologi kaller man dette «Spacing effect»: læringseffekten øker ved å strekke læringen ut over tid. (Ormrod, J. E., 2004)
Læring i mindre porsjoner
Hvis du har et ønske om å bevare ny kunnskap, og ikke bare nilese de siste par dagene før eksamen med mål om å bestå, vil du altså øke læringseffekten betydelig dersom du tar inn ny kunnskap i mindre porsjoner, og over lenger tid. De færreste av oss klarer å ta til oss veldig store mengder informasjon på en gang når vi skal bevare ny kunnskap for fremtidig bruk. Vi trenger tid til å reflektere og sette de nye bitene inn i puslespillet – og vi må gjøre det selv. Nøkkelen til kunnskapsbevaring ligger altså i å ha nok tid mellom hver gang du tilfører ny kunnskap, slik at du kan la den nye kunnskapen synke inn, repetere og anvende det du har lært i relevante situasjoner.
LES OGSÅ: Prosjektkompetanse – en del av arbeidshverdagen
Si at du deltar på et kurs som går over tre hele dager, hvor du nærmest dyttes full av nye tanker, ideer og kunnskap. Du deltar i diskusjoner, jobber med å løse oppgaver og case, og kanskje hiver du deg til og med ut i et rollespill. Du føler deg inspirert og kan relatere mange deler av kurset til din egen hverdag. Der har du en veldig god start!
Men så kommer du ut av «kursbobla» og tilbake i din vanlige arbeidshverdag. Du får avstand fra klasserommet, dine meddeltakere og instruktører. Her er det veldig fort gjort å falle tilbake i gamle mønstre. Sannsynligvis kan du oppleve at ditt vante arbeidsmønster – gjennom stadige repetisjoner – nærmest har blitt automatisert. Det går fortere, og er mindre utfordrende, å navigere i kjent terreng enn å skulle utvide kartet med nye metoder og verktøy.
Tid er som kjent alltid en kritisk faktor. Likevel er det nettopp i ukene og månedene etter kurset at du skal ta deg tid til å grave frem notatene dine og prøve den nye kunnskapen i praksis. Ta deg tid til å reflektere over det du har hørt, lært og spilt ut i rollespill. Se om du kan plassere disse nye elementene inn i din egen hverdag. Det er nemlig her den viktige kunnskapsbevaringen ligger: I repetisjonen og utprøvingen.
Tørre å gjøre feil
Det er også her du vil bli nødt til å akseptere at du kanskje ikke mestrer alt fullt ut den første eller tredje gangen du prøver, men noe lærer du hver eneste gang. Det sies at i de virkelig innovative og banebrytende skapermiljøene feirer man feilene som gjøres – dvs. man feirer læringen man oppnår gjennom å gjøre feil. Logikken ligger i at når du tør å gjøre feil, betyr det også at du tør å prøve noe nytt. Noe du ikke med sikkerhet kan vite resultatet av, fordi du ikke har gjort det på akkurat denne måten tidligere. Det er i dette, litt usikre landskapet at nyskapning og utvikling skjer.
For å bevare ny kunnskap må de fleste av oss repetere, øve og reflektere; sette den nye kunnskapen inn i vår egen hverdag, repetere mer og øve igjen. Ønsker du å bli en bedre prosjektleder? Gå på et godt kurs og sørg for at du setter av tid til å følge opp det du har lært når du kommer ut på den andre siden. Repeter det du har lært, fortell og forklar til andre, så husker du det også bedre selv. Ta stilling til hvordan den nye kunnskapen passer inn med det du kunne fra før og det du gjør hver dag på jobb, og prøv ut nye metoder, verktøy og maler.
Enkel tilgang til relevant fagstoff
Er du en av dem som aldri finner igjen notatene dine etter et kurs? Fortvil ikke: det du trenger for repetisjon og kunnskapsbevaring innen prosjektledelse ligger kategorisert og søkbart i kunnskapsportalen myMetier+. Her vil du finne kvalitetssikrede artikler, videoer, e-leksjoner, maler og mye mer. Rydd plass til den nye kunnskapen i hverdagen din ved å sette av tid til å repetere og bruke det du lærer. På denne måten vil den nye kunnskapen bevares, og forhåpentligvis gi deg stort utbytte i tiden fremover.
LES OGSÅ: myMetier+ - en lærings- og kunnskapsportal for deg som jobber i prosjekter
