Fleksibilitetens dilemma

Kompetanseutvikling Samhandling og teamarbeid

6 min. lesning

"Hos oss får du stor fleksibilitet til å styre egen arbeidshverdag."

Fleksibilitet er en viktig faktor for arbeidstakere i dag. I prosjektarbeid, hvor teammedlemmer ofte jobber med ulike oppgaver og tidsfrister og er tilgjengelige langt utover «normal kjernetid», er det ofte blant det viktigste.

Vi har tilgang hele verden i lomma, og mange arbeidstakere kan gjøre jobben sin effektivt og godt fra hvor som helst – når som helst.

Men hva gjør denne fleksibiliteten og tilgjengeligheten med oss? Hvordan påvirker det tankene våre og fokuset vårt? Og hva krever den av oss?

Hvem gir du oppmerksomheten din til?

Arbeidslivet har gjennomgått en dramatisk endring de siste tiårene. Fra en strukturert og relativt avgrenset arbeidshverdag, rammet inn av faste arbeidstider og kontorplasser, har mange nå en hverdag med stor fleksibilitet til når og hvor jobben utføres.

I praksis kan dette bety åpne, aktivitetsbaserte kontorlandskap, og stor frihet til hjemme-og hyttekontor. Denne ordringen har klare fordeler, men også noen betydelige utfordringer, spesielt når det kommer til å opprettholde rammer og oppmerksomhet.

I boken Stjålet Fokus ser Johann Hari på vår evne til å konsentrere oss, og hvordan denne evnen har blitt utfordret av en verden fylt av distraksjoner. Den vedvarende strømmen av informasjon som renner mot oss gjennom blant annet sosiale medier kan overvelde og utmatte oss.

Vi har mange teknologiske verktøy for å jobbe mer effektivt og få mer fritid. Men gjør vi  egentlig det, og får vi mer tid til å fokusere på annet enn jobb? I denne nye arbeidshverdagen må vi klare å bevare fokus på det som virkelig betyr noe. Dette må læres og øves på.

Fleksibilitetens tosidighet

Fleksibiliteten mange har i dagens arbeidsliv gir en frihet som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Men denne friheten har også en pris.

Når vi ikke har klare rammer og forventinger, kan det også være vanskelig å sette grenser. Mange opplever at jobb og fritid flyter over i hverandre, og går rundt med en konstant følelse av å være "påkoblet", som igjen kan føre til stress og utbrenthet.

Ifølge Hari er oppmerksomheten vår en av våre mest verdifulle ressurser. Når vi lar oss forstyrre og avlede av ytre stimuli, mister vi ikke bare fokuset vårt, men også muligheten til nyskaping, evnen til å være kreativ og tenke komplekse, lange tanker.

Hvis vi ønsker å beholde denne evnen, må vi være mer bevisst på hvordan vi bruker tiden og fleksibiliteten vår, og hvilke vaner vi utvikler. Samfunnet vi lever i, krever rett og slett at vi tar flere aktive valg om hvordan vi ønsker å lede oss selv. Om vi ikke gjør det blir vi fort ofre for SoMe-gigantenes målrettede strategier for å stjele og beholde oppmerksomheten vår på det de vil.

Les også: Kan selvledelse være nøkkelen til mindre stress og mer mestring?

Strategier for å holde på egen oppmerksomhet i prosjekter

  1. Sett tydelige mål: Start dagen med å definere hva som er viktig for deg. Hva ønsker du å få gjort? Når du har klart for deg hva du skal bruke dagens tid og oppmerksomhet på, blir det enklere å prioritere. Samtidig unngår du å bli dratt inn i mindre viktige aktiviteter. Det er lettere å si nei når du vet hva du ikke vil få gjort ved å bruke tiden på noe annet.
  2. Skap struktur i fleksibiliteten: Selv om fleksibilitet har mange fordeler, kan du få god hjelp av å ha noen daglige rutiner som for eksempel faste arbeidstider, pauser og tid til konsentrasjonsarbeid og refleksjon. Ta kontroll over egen kalender ved å ta aktivt stilling til hvert møte du kalles inn til. Legg inn litt større luker mellom møter når du har mulighet til dette. De fleste trenger litt tid til å omstille seg til nye saker og temaer, og det er godt for både konsentrasjonen, og for møtenes effektivitet, at man har tid til å tømme hodet, gjøre seg noen refleksjoner og notater.
  3. Minimer distraksjoner: Hva distraherer deg mest? Er det telefonen, e-poster, sosiale medier eller pratsomme kolleger? Ta bevisste valg for når du kan bli distrahert, f.eks. ved at varsler i sosiale medier vises først når du åpner appen, og at du setter av tid til e-post tre ganger pr. dag. Kolleger trenger å prate sammen, og kontorlandskapspraten har viktige funksjoner. Hvis det blir så mange forstyrrelser at det hindrer deg i å gjøre jobben din, kan du få god konsentrasjonshjelp av støykansellerende hodetelefoner og bevisst bruk av eventuelle stillerom eller hjemmekontor.
  4. Praktiser mindfulness: Å trene på mindfulness – oppmerksomt nærvær – kan hjelpe deg med å bli mer bevisst på egne tanker og hvordan du reagerer på distraksjoner. Små tidslommer med meditasjon, enkle pusteøvelser og tankevandring kan hjelpe deg å finne fokus, og redusere stress.
  5. Skap støttende omgivelser: Vi har ulike preferanser og toleransegrenser for inntrykk utenfra. Mange opplever f.eks. at ryddighet og struktur gjør underverker for konsentrasjonen. Kanskje er du omgitt av rot, som i seg selv skaper støy og forstyrrer fokuset ditt? I så fall kan det være god hjelp i å ta en opprydning, og organisere omgivelsene dine, pulten din, hyllene dine og de digitale mappene dine.

Les ogsåHvordan skape trygge prosjektledere og team som lykkes?

Sett fokus på det som er viktig

Informasjonsstrømmen stopper ikke, og med sosiale mediers infinite scroll (en kode som lar oss scrolle i det uendelige) blir det viktigere enn noen gang å ta kontroll på egen tid, fokus og oppmerksomhet. Dette betyr at vi må ta aktive valg om hva vi skal slippe inn i eget liv og arbeidsdag, og prioritere det som er viktig for oss og prosjektet

Hvis du opplever at dette angår deg, oppfordres du nå til å prøve ut en eller flere av de nevnte strategiene. Gjennom dette kan du forbedre din evne til å holde fokus, og oppleve en dypere tilstedeværelse og tilfredsstillelse i både jobb og fritid.

Fleksibiliteten i det nye arbeidslivet kan være en stor styrke, med klare fordeler for både arbeidstaker og arbeidsgiver, men stor frihet krever også mer bevisst ledelse av oss selv. Vi må ta flere aktive valg hver dag, og selv forme hvordan vi bruker denne fleksibiliteten på en måte som gjør at den fortsetter å være et gode.

New Call-to-action


Lotte har siden 2010 jobbet tett på mennesker i personlige og karrieremessige omstillings- og utviklingsprosesser, og har opparbeidet seg bred erfaring med veiledning, undervisning og fasilitering av workshops. Hun har siden 2011 vært sertifisert instruktør i Jungiansk Type Index (JTI), og er også sertifisert instruktør i Goal Mapping samt Stress- og bekymringsmestring. Lotte har en mastergrad i allmenn pedagogikk fra Universitetet i Oslo, med spesiell vekt på motivasjon og mestring i endringsprosesser. På fritiden leser hun som regel litt for mange bøker samtidig, går turer i Østmarka og lager nye matretter.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

4 AI-tips for en enklere prosjekthverdag

Hva om du kunne bruke mindre tid på rutinearbeid og mer på å faktisk drive prosjektene fremover? Mange AI-verktøy har allerede gjort sitt inntog i norske bedrifter, og mye tyder på at vi nå står overfor et paradigmeskifte i hvordan vi jobber i og rundt prosjekter. I Metier følger vi utviklingen tett. Mange bruker allerede ChatGPT, Copilot og andre generative modeller til ulike oppgaver. Men potensialet er mye større hvis du gir verktøyene tydelige instruksjoner. I Metier bruker vi et enkelt rammeverk for å få bedre svar og mer verdi ut av AI. Det heter CRISPE, og her viser vi deg hvordan du også kan bruke det.

Kan selvledelse være nøkkelen til mindre stress og mer mestring?

I en hverdag preget av høy arbeidsmengde, stadige endringer og økt usikkerhet, er evnen til selvledelse viktigere enn noen gang. Richard Sennett påpekte allerede tidlig på 2000-tallet hvordan det moderne arbeidslivet krever kontinuerlig effektivitet som kan føre til overveldelse og stress.

AI for prosjektledere – en nybegynners perspektiv

Jeg tilhører generasjon X. Vi skal visstnok være selvstendige, pragmatiske og skeptiske. Teknologi er noe vi måtte lære oss, og var ikke en integrert del av oppveksten som den har vært for generasjonene etter. Et emne jeg leser om omtrent daglig er den raske utviklingen av AI løsninger og hvordan de kommer til å påvirke våre liv, både jobb og privat. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at yngre generasjoner som har vokst opp med teknologi som en naturlig del av hverdagen, behersker dette intuitivt og med en imponerende selvsikkerhet. De er digitalt innfødte, vant til å navigere sømløst mellom forskjellige teknologiplattformer og verktøy. For dem er AI og avanserte digitale løsninger bare en forlengelse av deres naturlige teknologiske dyktighet. Teknologiutviklingen setter alle generasjoner på prøve – ikke minst når det gjelder hvem som faktisk er best til å dra nytte av AI.