Onboarding – ikke bare for nyansatte

Prosjektoppstart og planlegging Prosjektgjennomføring Samhandling og teamarbeid

6 min. lesning

Onboarding er ofte noe man forbinder med HR og nyansettelser, men det er vel så viktig å tenke på dette i forbindelse med oppstarten av et prosjekt. Prosjekter utføres ofte på tvers av virksomhetens funksjonelle struktur, og gjerne også med spesialistkompetanse fra andre virksomheter. Da er det viktig med en god onboarding for å sikre at alle involverte kommer raskt inn i prosjektet.

I dette blogginnlegget gir vi deg 6 grunner til at du bør sørge for at alle i prosjektet er ombord og at ingen står igjen på land ved oppstart.

1. Bygg videre på den gode motivasjonen

Husker du den følelsen du hadde da du sist startet i ny jobb? Du var sannsynligvis veldig motivert og klar til å ta fatt på nye, spennende arbeidsoppgaver. Som nyansatt ønsker man å stille så godt forberedt som mulig, og da er de første dagene utrolig viktige. Hvis du blir satt til å lese deg opp i kvalitetssystemer og håndbøker, så mister du lett det menneskelige fokuset. Slik er det også for prosjekter.

I starten av et prosjekt vil man gjerne bygge videre på den gode flyten man har når man kommer inn. Hvis det eneste som skjer er at du får tildelt en plass, og får tildelt en bunke med dokumenter du skal sette deg inn i, vil sannsynligvis den motivasjonen og den entusiastiske følelsen sakte, men sikkert forsvinne.

En god onboarding med introduksjon til prosjektet, hvor du får oversikt over hvilket behov det skal løse, hvilke mål som skal nås, hvilken kultur og samarbeidsform vi ønsker å ha, vil bidra til at du får en god opplevelse og blir motivert til å bidra.

2. Sørg for at alle ror i samme retning

Når alle er kjent med hvilke mål prosjektet skal oppnå, er det lettere å få alle til å dra i samme retning for å oppnå disse målene. Det vil styrke teamfølelsen når man er en del av et lag hvor alle ønsker å oppnå det samme. Det første inntrykket du får som ny deltaker i et prosjekt vil være med deg gjennom hele gjennomføringsfasen. Derfor er det viktig å sørge for en best mulig start for alle ressurser, slik at de føler at de er en del av prosjektet.

Det vises veldig godt utad hvordan man har det innad, og viktigheten av å fremstå som et prosjekt både innad og utad har mye å si for sluttresultatet.


Skal du i gang med et nytt prosjekt? Les mer om onboarding i enkeltprosjekter


3. Få ressurser raskt opp i fart

Når alle har blitt kjent med hvilke mål prosjektet skal oppnå, er det essensielt å få ressurser til å komme raskt opp i fart for å bidra til verdiskapning så tidlig som mulig. Et godt og profesjonelt mottak av nye prosjektressurser vil bidra til dette.

Arbeidsmetodikk og prosjektspråk kan variere fra prosjekt til prosjekt så det er viktig at alle involverte får en introduksjon til dette. Man må bli kjent med hvilke rutiner som skal følges, hvem som har ansvar for hva, hvilke forventinger andre har til din rolle og ikke minst bli kjent med nye kolleger. Med en god forståelse for egen rolle og tilhørende ansvar er det lettere å se hvordan akkurat du kan bidra på best mulig måte til å oppnå de målene som er satt.

4. Sørg for et felles fundament

En god onboarding sørger for at alle ressurser har den nødvendige kompetansen de trenger for å jobbe mest mulig effektivt sammen. Skal man for eksempel jobbe etter metodikken i PRINCE2 eller Verdistyrt prosjektutvikling så er det nødvendig at alle involverte vet hva det innebærer. En introduksjon til arbeidsmetodikk og eventuelle systemer som prosjektet skal bruke sikrer at alle har den kompetansen de trenger for å jobbe mest mulig effektivt.

En onboardingprosess som legger til rette for kompetanseheving innen prosjektledelse innen oppstart sikrer at alle har et felles fundament i bunn.

5. Styr kulturen – hvis ikke vil kulturen styre prosjektet

En innføring i det sosiale er vel så viktig som det faglige i oppstarten av et prosjekt. Hvis ressurser ikke trives i teamet, vil de heller ikke prestere. Et velfungerende team legger grunnlaget for prosjektsuksess. Å etablere spilleregler innad i teamet vil legge til rette for gode samarbeidsforhold og god kommunikasjon. Jo mer kjent en blir, jo lettere er det å være åpen, støttende og lyttende i møte med hverandre. Ved å skape psykologisk trygghet hvor det er rom for å kunne si hva man mener, komme med forslag og innspill, i tillegg til at det er takhøyde for å komme med konstruktiv kritikk kan være avgjørende for en god prosjektkultur.

Alt dette vil bidra til at den prosjektkulturen som bli bygget oppleves som positiv. Hvis du ikke styrer kulturen, vil kulturen styre prosjektet - og det er her team- og kulturbygging kommer inn i bildet i en onboardingprosess.

LES OGSÅ: Slik sikrer du en effektiv oppstart av prosjektet

6. Få mest mulig ut av hver enkelt teammedlem

Felles for alle prosjektteam er at de er en midlertidig sammensatt gruppe med ett felles prosjektmål. Da er det viktig å skape en motivasjon og forståelse for hva prosjektet skal ende i samt evne og trekke på de styrkene som finnes i teamet.

For å hente ut mest mulig potensial ut av prosjektteamet, kan det være fornuftig å kartlegge personligheter. I en onboardingprosess kan Jungs Type Index (JTI) være et nyttig verktøy for å bli bedre kjent med hverandre for å få mest mulig ut av de samlete egenskapene i teamet. Kunnskap og bevissthet rundt JTI vil gjøre det enklere å avklare hva hver enkelt kan bidra med, både faglig og personlig, og hva de ønsker fra teamet. Ved å ta hensyn til de ulike profilene vil man kunne legge til rette for en åpen og trygg kommunikasjon

For å ta ut potensialet fra et samlet prosjektteam, kreves relasjonsbygging. Ved å fokusere på dette tidlig i prosjektet vil du få motiverte ressurser som trives og som vil gjøre sitt ytterste for at prosjektet skal lykkes.

LES OGSÅ: Hvordan bruke Jungs Type Index når du setter sammen prosjektteam

Verdien av god onboarding

Spørsmålet i et hvert prosjekt av en viss størrelse burde ikke være om vi skal ha en onboarding, men om du tør å la være. Konsekvensen av dårlig onboarding går hardt utover hvor godt ressurser presterer i prosjektet. Det er en grunn til at de fleste virksomheter har en god onboarding av nyansatte. Mange av de samme prinsippene er vel så viktig å tenke på når du skal i gang med et nytt prosjekt.

Skal du i gang med et nytt prosjekt? Les mer om onboarding i enkeltprosjekter


Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.