NTNU sitt fokus på kunnskapsdeling etter forskningsprosjekt i Samtidig Prosjektering

Samtidig prosjektering

4 min. lesning

NTNU har hatt stor glede av å være forskningspartner i det 4-årige forskningsprosjektet om Samtidig prosjektering (SP) i samferdselsprosjekter, som ble avsluttet i 2020. Prosjektet utforsket hvordan man kan effektivisere prosjektering gjennom nye arbeidsmetoder. Det ble utviklet og testet en metode for samtidig prosjektering.

Dokumentasjon av utprøvingen av samtidig prosjektering og planlegging i ulike former for sesjoner har vært en viktig komponent i arbeidet, både for å måle effektene av de nye metodene og som et grunnlag for justering av disse underveis. Et grunnleggende forhold i metoden er å utnytte digitalt materiale og framstilling optimalt som beslutningsgrunnlag. I første rekke omfattet dette utnyttelse av BIM-modellen, men det ble også sett på aktuelle prosjektstyringsverktøy og presentasjonsverktøy.

I prosjektgruppen inngikk programvareleverandørene Trimble AS og Epsis AS, så det ble naturlig å ta utgangspunkt i disse firmaers programvare under utviklingen. Det ble også gjennomført et antall prosjekt- og masteroppgavearbeider knyttet til forskningsprosjektet.

LES OGSÅ: Erfaringer fra samtidig prosjektering og veien videre

Viktig å spre kunnskapen

Ved siden av å bidra med teoretiske perspektiver og forskningsmetode i arbeidet har NTNU i slike forskningsprosjekter også en viktig rolle i å i etterkant av arbeidet spre den kunnskapen som blir utviklet. Dette gjør vi gjerne på flere ulike måter, som å skrive vitenskapelige eller populærvitenskapelige artikler og andre tekster, holde foredrag på relevante arrangementer og ikke minst gjennom utdanning, som kanskje er den spredningskanalen som på litt lengre sikt har størst effekt, ved at et studenter fra NTNU tar med seg denne kunnskapen ut i bransjene og virksomhetene de blir ansatt i. Effekten blir enda større ved at NTNU har utdanningsaktiviteter på mange ulike nivåer der prosjektledelse som fagområde inngår, bachelorprogrammer for ingeniører, master-/siv.ing.-programmer for ingeniører og etter- og videreutdanning for mange ulike målgrupper.


Lær en ny måte å jobbe med prosjektering på som gir store nytteeffekter


Når det konkret gjelder temaet samtidig planlegging og prosjektering så er dette et såpass spesialisert konsept at det ikke tilbys dedikerte fag eller kurs innen akkurat dette. Dette er helt normalt, og arbeidet med stadig utvikling av undervisningstilbudet ved NTNU forløper typisk slik at forskning frembringer ny kunnskap på spesialiserte områder som i etterkant integreres i eksisterende fag sammen med andre tema den nye kunnskapen har faglig forbindelse til. Siden det allerede eksisterer et omfattende tilbud innen det mer overordnede fagområdet prosjektledelse ved NTNU har arbeidet med å integrere resultatene fra forskningsprosjektet i eksisterende tilbud kommet godt i gang. Dette gjelder på bachelornivå, masternivå og etter- og videreutdanning og tilbudet vil videreutvikles i tiden fremover.

Utover NTNU så har Metier OEC, som også var partner i forskningsprosjektet, valgt å utvikle en sertifisering innen samtidig prosjektering. Denne tar for seg hva samtidig prosjektering er og hvordan du kan benytte det i gjennomføringen av ditt prosjekt. Det skal gjennomføres en første pilot med ViaNova i mars, men sertifiseringen er allerede tilgjengelig for påmelding.

LES OGSÅ: Lansering: Ny sertifisering i samtidig prosjektering

Nytt forskningsprosjekt - OptimalTid

Det er også verdt å nevne at det nylig er startet et nytt forskningsprosjekt, kalt OptimalTid, som har som mål å finne metoder for å bestemme hva som er det optimale tidspunktet for å involvere ulike typer leverandører i prosjekters tidligfase. Dette har klare koplinger til samtidig prosjektering og dermed vil dette forskningsprosjekter kunne bidra til videre kunnskapsutvikling på dette området.

Et deltema i OptimalTid er å kunne måle effekten av tidlig leverandørinvolvering, sammenliknet med tradisjonelle måter, og tilsvarende er effektmåling av samtidig prosjektering et tema vi har diskutert mye. Dette blir tema for et senere blogginnlegg.

New call-to-action


Bjørn Andersen har arbeidet med ulike aspekter av prosjektledelse siden starten av 1990-tallet. Med bakgrunn som sivilingeniør og doktorgrad i benchmarking har utgangspunktet vært en ingeniørmessig tilnærming til problemstillinger av både teknisk og mer samfunnsvitenskapelig karakter. Tema for forskning har vært interessentledelse, prestasjonsmåling, benchmarking, organisering, samspill, teamledelse, lean, prosjekteringsledelse, kontrakter, utbrenthet, osv. Andersen er senterleder for Prosjekt Norge, som han var leder for forløperen Norsk Senter for Prosjektledelse. Han sitter i styringsgruppen i Concept-programmet, var forskningsansvarlig i BA 2015 og involvert i en rekke ulike forskningsoppgaver. Tidligere var han en aktiv deltaker i IMEC-prosjektet, som benchmarket 60 prosjekter verden rundt inkl. fire norske, han har ledet flere EU-finansierte forskningsprosjekter, deltatt i PMI-finansiert forskning og er også hovedkontaktperson for samarbeidet Prosjekt Norge har med både Construction Industry Institute i USA og Constructing Excellence i Storbritannia. Andersen har publisert over 300 forskningsarbeider, mange av disse innenfor prosjektledelse i tidsskrifter, bøker og konferanser. Astrid Torsteinson jobber i Epsis AS. Hun arbeider med metodeutvikling, prosessledelse og støtte i endringsprosesser fortrinnsvis innen Integrerte Operasjoner. Hun har lang operativ erfaring fra arbeid med implementering, prosessledelse og videreutvikling av Concurrent Metodikk (ICE).


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva er Samtidig prosjektering?

Har du hørt om Samtidig prosjektering? Eksempler på bruk av metoden viser til betydelig redusering av blant annet prosjekteringstid, prosjektkostnad, kommunikasjonstid og konfliktnivå, samtidig som prosjektkvalitet, jobbtilfredshet og samarbeidsklimaet bedres. Men hva er egentlig Samtidig prosjektering?

Hva er Modell Modenhets Indeks (MMI) og når kan du bruke det?

Alle som har deltatt i et bygg- og anleggsprosjekt - og andre type prosjekt for den saks skyld – har erfart hvor sentralt det er å ha en omforent plan for når du skal nå de ulike milepælene i prosjektet og hva som skal være utført ved disse milepælene, det vil si ferdig-kriteriene. I metoden Samtidig prosjektering er MMI en naturlig del av prosjekteringsprosessen. MMI står for Modell Modenhets Indeks og har lykkelig nok samme forkortelse på engelsk; Model Maturity Index. Dette er en standardisert måte å beskrive modenhetsgraden på for de ulike objektene i en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Med modenhetsgraden mener vi hvor langt i prosessen et objekt har kommet fra skissestadiet og fram til objektet er ferdig bygget eller montert/utplassert. Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) er foreløpig ikke inkludert i de standardiserte modenhetsgradene. I dette blogginnlegget går vi nærmere inn på hvorfor man bør benytte seg av MMI og hvordan du bør bruke det.

Hva er forskjellen på Samtidig prosjektering og Integrated Concurrent Engineering (ICE)?

De fleste som jobber i prosjekter, er opptatt av å finne de mest effektive metodene for å sikre et godt resultat. I den forbindelse så har du kanskje hørt om eller prøvd både ICE-møter, sesjoner og Samtidig prosjektering? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på disse to metodene, og gir deg en oversikt over hva de har til felles, hva som skiller dem og ikke minst når du kan ha glede av disse.