Erfaringer fra Samtidig prosjektering og veien videre

Samtidig prosjektering

6 min. lesning

Samferdselsbransjens nye metodikk innenfor samtidig prosjektering og tverrfaglig samarbeid er utviklet gjennom fire år. Her oppsummerer prosjektgruppen erfaringene ved bruk av metoden og peker på veien videre. Hva har vi lært av metodikken, og hva skal vi ta videre til det beste for hele samferdselsbransjen?

Bakgrunnen for prosjektet og metodeutviklingen

Det er en kjent utfordring at planlegging og prosjektering av norske samferdselsprosjekter tradisjonelt har tatt for lang tid.  I 2016 ble derfor FOU Prosjektet «Samtidig plan og prosjektering» (SP) etablert, og har gjennom de siste årene utviklet en norsk metode for mer effektiv planlegging og prosjektering av samferdselsprosjekt, med fokus på tverrfaglig samhandling. Deltakerne i prosjektet var representanter fra selskapene ViaNova Plan og Trafikk, Metier OEC, Trimble Solutions, Sweco, Rambøll, Epsis, Bane NOR og NTNU. Tidlig i prosjektgjennomføringen var det bred enighet i prosjektgruppen om at det som ble utviklet skulle komme hele bransjen til gode. Resultatet av prosjektet, det vil si hele metodikken, ble tilgjengeliggjort gjennom nettsiden www.samtidigprosjektering.no

Erling Graarud er oppdragsansvarlig for FoU-prosjektet og forklarer bakgrunnen for metodeutviklingen av raskere prosjektgjennomføring;

ErlingGG-1-300x300- I dagens samferdselsprosjekter er oppgavene blitt mer komplekse, antall prosesser og spesialister har økt og flere fag og aspekter inngår. For å sikre at alle samfunnsmål og øvrige krav tilgodeses er det viktig at beslutninger tas på bredest mulig grunnlag, til rett tid, og med størst mulig forståelse for helhetsbildet. Målet for FOU-prosjektet ble derfor å finne metoder som effektivt sikrer at de riktige parter er med og tar de riktige beslutninger til rett tid. For også å gjøre dette hurtigere kreves det en samtidighet i arbeidet, forteller Graarud.


Lær en ny måte å jobbe med prosjektering på som gir store nytteeffekter


Gevinster - Hvorfor har SP verdi?


Prosjektet ble formelt avsluttet i desember 2019, men gruppen har fortsatt å møtes og blant annet fokusert på målinger av nettsiden med ønske om at metoden holder seg levende. I tillegg har vi vært på jakt etter å kunne måle konkrete besparelser ved bruk av metoden. Prosjektdeltakerne ønsket å arbeide videre med websiden og innhenting av resultater på frivillig basis ettersom alle ser nytteverdien av metodikken i egne selskaper.

- Vi ser at det er veldig mange som er godt i gang med endring fra mer tradisjonell prosjektgjennomføring mot en mer samhandlingsbasert metode, forteller Erling Graarud

-Vi har troen på at det fremover vil være nyttig å holde liv i en bransjespesifikk metode laget av og for norske samferdselsprosjekter, fortsetter han.

AndersN-300x300Anders Gjøsund fra Sweco beskriver bruken av SP i prosjekt på følgende måte: 

- Gevinstene ved bruk av SP er lavere kostnader og mange færre kjipe møter. Forskjellen på prosjekter kjørt etter SP og tradisjonell prosjektgjennomføring er;- færre omkamper, bedre oversikt over interessenter, færre møter der ting repeteres, raskere til mål og mer artig. 

Hvorfor SP og ikke andre metoder?

Når det gjelder hvorfor man skal velge SP opp mot andre tilsvarende metoder så er ikke det et enten eller spørsmål, men heller et ja takk begge deler.  Det finnes mange metoder tilgjengelig for effektiv prosjektgjennomføring, deriblant den populære metoden VDC. Faktum er at de ulike metodene ikke konkurrerer, men heller utfyller hverandre. Det overordnede målet er stort sett det samme – effektivisere gjennomføring, og levere bedre og raskere prosjekt. Der VDC fokuserer mye av sin metode mot bruk av BIM og målinger, har SP fokusert mest på samhandling mellom mennesker understøttet av teknologi, og hvordan få riktig personer inn til riktig tid for igjen å ta de beste beslutningene. I tillegg er metoden utviklet for og av Samferdselsbransjen i Norge.

Det viktigste ved valg av metoder er å til enhver tid ta i bruk det som gir størst gevinst for ditt team og deres leveranser. Thomas Haneborg i Metier OEC svarte følgende på spørsmålet: Hvorfor synes du Samtidig prosjektering er en metodikk nå og for fremtiden?  

ThomasH-300x300- Det som skiller Samtidig Prosjektering fra mange andre prosjekteringsmetoder er fokuset på samhandling. I mine øyne er dette det beste med metoden. Økt samarbeid innad i prosjektgruppen skaper ikke bare et bedre produkt, det gir oss også mindre omkamp og en morsommere hverdag. Når vi ser på utfordringene samferdselsprosjektene opplever med forsinkelser og kostnadsoverskridelser er jeg sikker på at Samtidig Prosjektering er en del av løsningen på dette problemet. Nå må vi bare spre det glade budskap slik at vi sammen kan skape morgendagens løsninger på tid, budsjett og kvalitet!. 

Veien videre

Det er nå besluttet at nettsiden «Samtidigprosjektering.no» skal få videre liv, og den vil snarlig flyttes over til Prosjekt Norge sine sider for videre drift. Det er utnevnt en redaksjonell gruppe som skal drive arbeidet med siden. Perspektivet er 3 år der fokuset vil være på blogg og nyheter. 

- For oss i Metier OEC har forskingsprosjektet gitt oss et unikt innblikk i hvordan Norges største og mest ambisiøse prosjekter bør og kan prosjekteres. Som en leverandør av kurs, forbedringstjenester og løsninger har vi laget en sertifisering i samtidig prosjektering som vi nå kan levere til våre kunder. På denne måten sikrer vi at flere får muligheten til å ta i bruk metodikken og vi skaper mer effektive prosjekter i samferdselsbransjen!

Både Vianova og Sweco har meldt sin interesse for denne sertifiseringen. Kanskje kan det være interessant for deg og din bedrift? Kanskje får metoden et videre liv i form av blogginnlegg og webinarer, et forum for og av bransjen? Ta kontakt med denne glade gjengen om du ønsker mer informasjon eller trenger hjelp til å starte SP i din bedrift: FoU prosjektet - Samtidigprosjektering

Til sist takk til alle sentrale deltakere i forskningsprosjektet.

Les mer om sertifisering i samtidig prosjektering


Astrid Torsteinson jobber i Epsis AS. Hun arbeider med metodeutvikling, prosessledelse og støtte i endringsprosesser fortrinnsvis innen Integrerte Operasjoner. Hun har lang operativ erfaring fra arbeid med implementering, prosessledelse og videreutvikling av Concurrent Metodikk (ICE).


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva er Modell Modenhets Indeks (MMI) og når kan du bruke det?

Alle som har deltatt i et bygg- og anleggsprosjekt - og andre type prosjekt for den saks skyld – har erfart hvor sentralt det er å ha en omforent plan for når du skal nå de ulike milepælene i prosjektet og hva som skal være utført ved disse milepælene, det vil si ferdig-kriteriene. I metoden Samtidig prosjektering er MMI en naturlig del av prosjekteringsprosessen. MMI står for Modell Modenhets Indeks og har lykkelig nok samme forkortelse på engelsk; Model Maturity Index. Dette er en standardisert måte å beskrive modenhetsgraden på for de ulike objektene i en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Med modenhetsgraden mener vi hvor langt i prosessen et objekt har kommet fra skissestadiet og fram til objektet er ferdig bygget eller montert/utplassert. Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) er foreløpig ikke inkludert i de standardiserte modenhetsgradene. I dette blogginnlegget går vi nærmere inn på hvorfor man bør benytte seg av MMI og hvordan du bør bruke det.

Hva er forskjellen på Samtidig prosjektering og Integrated Concurrent Engineering (ICE)?

De fleste som jobber i prosjekter, er opptatt av å finne de mest effektive metodene for å sikre et godt resultat. I den forbindelse så har du kanskje hørt om eller prøvd både ICE-møter, sesjoner og Samtidig prosjektering? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på disse to metodene, og gir deg en oversikt over hva de har til felles, hva som skiller dem og ikke minst når du kan ha glede av disse.

Slik lykkes du med den nye, digitale arbeidshverdagen innen samtidig prosjektering

Et intervju med Andreas Haugbotn og Torbjørn Tveiten i ViaNova I likhet med de fleste andre har jeg selv sett store endringer i arbeidshverdagen – som professor ved NTNU har jeg måttet lære meg å gjennomføre digitale forelesninger, ta opp konferansepresentasjoner på video i forkant, veilede studenter digitalt og selvsagt fylle kalenderen med vegg-til-vegg videomøter. Jeg var derfor både generelt nysgjerrig på hvordan arbeidsdagen har endret seg for de som driver med prosjektering i store samferdselsprosjekter og ikke minst hvordan arbeidsformer basert på samtidig planlegging og prosjektering har blitt påvirket av det som har skjedd det siste halvannet året.