Hva er Modell Modenhets Indeks (MMI) og når kan du bruke det?

Samtidig prosjektering

5 min. lesning

Alle som har deltatt i et bygg- og anleggsprosjekt - og andre type prosjekt for den saks skyld – har erfart hvor sentralt det er å ha en omforent plan for når du skal nå de ulike milepælene i prosjektet og hva som skal være utført ved disse milepælene, det vil si ferdig-kriteriene.

I metoden Samtidig prosjektering er MMI en naturlig del av prosjekteringsprosessen. MMI står for Modell Modenhets Indeks og har lykkelig nok samme forkortelse på engelsk; Model Maturity Index. Dette er en standardisert måte å beskrive modenhetsgraden på for de ulike objektene i en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Med modenhetsgraden mener vi hvor langt i prosessen et objekt har kommet fra skissestadiet og fram til objektet er ferdig bygget eller montert/utplassert. Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) er foreløpig ikke inkludert i de standardiserte modenhetsgradene.

I dette blogginnlegget går vi nærmere inn på hvorfor man bør benytte seg av MMI og hvordan du bør bruke det.

Hvorfor benytte MMI?

I et prosjekteringsprosjekt opplever du raskt et behov for å ha en felles forståelse av hvor langt de ulike deltakerne i prosjektteamet ditt har kommet i prosjekteringsarbeidet. Dette behovet har selvsagt alltid vært der - helt fra tiden med analog produksjon av tegninger og beregninger.

For BIM-modeller er dette behovet løst internasjonalt med en rekke delvis konkurrerende og overlappende begrep som LOD (Level of Development / Level of Detailing), LOI (Level of Information) osv. I Norge ønsket vi å standardisere dette - og tanken om MMI ble unnfanget i 2018.

MMI angir modenhetsgraden og definerer ferdig-kriteriene

MMI er først og fremst et begrep/egenskap som er etablert for å styrke kommunikasjonen i prosjektet. Hvert objekt i en BIM-modell har en MMI-egenskap med standardiserte tallkoder fra 100 til 500, som angir modenhetsgraden. MMI-verdien angir modenhetsgraden både for objektets geometri og informasjonsinnhold.

Figuren under viser de ulike MMI nivåene:

MMI beslutningspunkterHvordan skal du bruke MMI?

Ved å knytte trinnmodellen i Samtidig prosjektering og nødvendig modenhet ved faseoverganger til MMI får prosjekteringsleder et veldig godt verktøy for å sikre riktig fremdrift.

Dette kan gjøres ved å for eksempel si at i trinn 2 skal ventilasjonsingeniøren ha ventilasjonskanalene på en MMI 200. Altså skal ventilasjonskanalene ha en modenhet som tilsier at de har landet ferdig konsept, men at det ikke er utført tverrfaglig kontroll. Noe som kan bety at dimensjonen på kanalene er bestemt, men endelig plassering kanskje kan endre seg.

Hvis ikke MMI-nivåene inngår i fremdriftsplanleggingen og/eller trinnmodellen, forsvinner mye av hensikten med MMI. Siden MMI-nivåene i prosjektet allerede definerer ferdig-kriteriene og hvilke handlinger som kan utføres av de ulike disiplinene, vil det automatisk innarbeides veldig mye informasjon i framdriftsplanen bare ved å referere til de ulike MMI-nivåene for hver enkelt disiplin.

Figuren under viser MMI i forbindelse med en tiltenkt fremdriftsplan for et byggeprosjekt:

MMI kontrollpunkterBygget, eller anlegget, inndeles typisk i ulike soner etter en prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). På et gitt tidspunkt kan den samme disiplinen ha objekter med ulik MMI-verdi i de ulike sonene. Men innenfor samme sone bør en gitt disiplin ha samme MMI-nivå på alle sine objekt for de ulike milepælene.

MMI-nivåene for de ulike disiplinene innenfor samme sone må samordnes ved utarbeidelse av framdriftsplanen. Dette blir hensiktsmessig med tanke på kjente avhengigheter mellom disiplinene. Under planleggingen av prosjektet må hver enkelt disiplin definere hvilke avklaringer og leveranser som kreves fra de andre disiplinene, for å nå egne leveransekrav for de ulike MMI-nivåene. I MMI-publikasjonen for anlegg er det lagt med et Excel-vedlegg som viser et eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Tips til innføring og bruk av MMI

Brukt riktig gir MMI bedre kommunikasjon mellom alle involverte. Hvis du ønsker å ta i bruk MMI i dine prosjekter har vi følgende tips til innføring og bruk;

  • I hvert enkelt prosjekt: Etabler en omforent kravtabell med tydelige verifiserbare mål for de ulike MMI-nivåene innenfor hver disiplin og hver prosjektfase
  • MMI-systemet skal fungere for alle aktuelle entrepriseformer
  • MMI-nivåene bør inngå i framdriftsplanleggingen
  • Koding av egenskaper som MMI på alle objekt i BIM-modellen krever arbeid ¬– ikke kod MMI på alle objekt bare for å ha en egenskap
  • Legg inn MMI-verdi først når det er noe som er endret. F.eks. trenger du ikke å kode MMI100 hvis alle er enige om at ingen MMI-verdi tilsvarer MMI100
  • Legg gjerne inn MMI-mellomnivåer. Husk å tydelig kommunisere til prosjektet hva disse MMI-mellomnivåene representerer
  • Kjør tverrfaglige gjennomganger før MMI-hovedmålene nås.
Last ned veileder for Samtidig prosjektering her.

Tone jobber som BIM koordinator i samferdselsprosjekter i alle planfaser for ViaNova Plan og Trafikk. Arbeidet omfatter administrasjon av BIM-server, interne rutiner for samhandling samt bistå eller lede tverrfaglig koordinering i prosjektene. Jan Erik er senior prosjektleder i Trimble Solutions Sandvika. Han har mer enn 25 års erfaring fra prosjektering og programvareutvikling, de siste 15 årene som prosjektleder for en rekke ulike programvare- og FoU prosjekt. Han har erfaring fra alt fra store offshore prosjekt, større saksbehandlingssystem og ikke minst fra utvikling av en rekke løsninger for prosjektering, drift og forvaltning av samferdselsinfrastruktur. Jan Erik har de siste 4 årene vært en ivrig deltaker i FoU-prosjektet SamtidigProsjektering.no. Når Jan Erik ikke sitter foran en PC, er han å finne på ski, i kajakk, i seilbåt eller halsende rundt i joggesko.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva er Samtidig prosjektering?

Har du hørt om Samtidig prosjektering? Eksempler på bruk av metoden viser til betydelig redusering av blant annet prosjekteringstid, prosjektkostnad, kommunikasjonstid og konfliktnivå, samtidig som prosjektkvalitet, jobbtilfredshet og samarbeidsklimaet bedres. Men hva er egentlig Samtidig prosjektering?

Hva er forskjellen på Samtidig prosjektering og Integrated Concurrent Engineering (ICE)?

De fleste som jobber i prosjekter, er opptatt av å finne de mest effektive metodene for å sikre et godt resultat. I den forbindelse så har du kanskje hørt om eller prøvd både ICE-møter, sesjoner og Samtidig prosjektering? I dette blogginnlegget ser vi nærmere på disse to metodene, og gir deg en oversikt over hva de har til felles, hva som skiller dem og ikke minst når du kan ha glede av disse.

Slik lykkes du med den nye, digitale arbeidshverdagen innen samtidig prosjektering

Et intervju med Andreas Haugbotn og Torbjørn Tveiten i ViaNova I likhet med de fleste andre har jeg selv sett store endringer i arbeidshverdagen – som professor ved NTNU har jeg måttet lære meg å gjennomføre digitale forelesninger, ta opp konferansepresentasjoner på video i forkant, veilede studenter digitalt og selvsagt fylle kalenderen med vegg-til-vegg videomøter. Jeg var derfor både generelt nysgjerrig på hvordan arbeidsdagen har endret seg for de som driver med prosjektering i store samferdselsprosjekter og ikke minst hvordan arbeidsformer basert på samtidig planlegging og prosjektering har blitt påvirket av det som har skjedd det siste halvannet året.