Alle som har deltatt i et bygg- og anleggsprosjekt - og andre type prosjekt for den saks skyld – har erfart hvor sentralt det er å ha en omforent plan for når du skal nå de ulike milepælene i prosjektet og hva som skal være utført ved disse milepælene, det vil si ferdig-kriteriene.
I metoden Samtidig prosjektering er MMI en naturlig del av prosjekteringsprosessen. MMI står for Modell Modenhets Indeks og har lykkelig nok samme forkortelse på engelsk; Model Maturity Index. Dette er en standardisert måte å beskrive modenhetsgraden på for de ulike objektene i en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Med modenhetsgraden mener vi hvor langt i prosessen et objekt har kommet fra skissestadiet og fram til objektet er ferdig bygget eller montert/utplassert. Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) er foreløpig ikke inkludert i de standardiserte modenhetsgradene.
I dette blogginnlegget går vi nærmere inn på hvorfor man bør benytte seg av MMI og hvordan du bør bruke det.
Hvorfor benytte MMI?
I et prosjekteringsprosjekt opplever du raskt et behov for å ha en felles forståelse av hvor langt de ulike deltakerne i prosjektteamet ditt har kommet i prosjekteringsarbeidet. Dette behovet har selvsagt alltid vært der - helt fra tiden med analog produksjon av tegninger og beregninger.
For BIM-modeller er dette behovet løst internasjonalt med en rekke delvis konkurrerende og overlappende begrep som LOD (Level of Development / Level of Detailing), LOI (Level of Information) osv. I Norge ønsket vi å standardisere dette - og tanken om MMI ble unnfanget i 2018.
MMI angir modenhetsgraden og definerer ferdig-kriteriene
MMI er først og fremst et begrep/egenskap som er etablert for å styrke kommunikasjonen i prosjektet. Hvert objekt i en BIM-modell har en MMI-egenskap med standardiserte tallkoder fra 100 til 500, som angir modenhetsgraden. MMI-verdien angir modenhetsgraden både for objektets geometri og informasjonsinnhold.
Figuren under viser de ulike MMI nivåene:
Hvordan skal du bruke MMI?
Ved å knytte trinnmodellen i Samtidig prosjektering og nødvendig modenhet ved faseoverganger til MMI får prosjekteringsleder et veldig godt verktøy for å sikre riktig fremdrift.
Dette kan gjøres ved å for eksempel si at i trinn 2 skal ventilasjonsingeniøren ha ventilasjonskanalene på en MMI 200. Altså skal ventilasjonskanalene ha en modenhet som tilsier at de har landet ferdig konsept, men at det ikke er utført tverrfaglig kontroll. Noe som kan bety at dimensjonen på kanalene er bestemt, men endelig plassering kanskje kan endre seg.
Hvis ikke MMI-nivåene inngår i fremdriftsplanleggingen og/eller trinnmodellen, forsvinner mye av hensikten med MMI. Siden MMI-nivåene i prosjektet allerede definerer ferdig-kriteriene og hvilke handlinger som kan utføres av de ulike disiplinene, vil det automatisk innarbeides veldig mye informasjon i framdriftsplanen bare ved å referere til de ulike MMI-nivåene for hver enkelt disiplin.
Figuren under viser MMI i forbindelse med en tiltenkt fremdriftsplan for et byggeprosjekt:
Bygget, eller anlegget, inndeles typisk i ulike soner etter en prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). På et gitt tidspunkt kan den samme disiplinen ha objekter med ulik MMI-verdi i de ulike sonene. Men innenfor samme sone bør en gitt disiplin ha samme MMI-nivå på alle sine objekt for de ulike milepælene.
MMI-nivåene for de ulike disiplinene innenfor samme sone må samordnes ved utarbeidelse av framdriftsplanen. Dette blir hensiktsmessig med tanke på kjente avhengigheter mellom disiplinene. Under planleggingen av prosjektet må hver enkelt disiplin definere hvilke avklaringer og leveranser som kreves fra de andre disiplinene, for å nå egne leveransekrav for de ulike MMI-nivåene. I MMI-publikasjonen for anlegg er det lagt med et Excel-vedlegg som viser et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
Tips til innføring og bruk av MMI
Brukt riktig gir MMI bedre kommunikasjon mellom alle involverte. Hvis du ønsker å ta i bruk MMI i dine prosjekter har vi følgende tips til innføring og bruk;
- I hvert enkelt prosjekt: Etabler en omforent kravtabell med tydelige verifiserbare mål for de ulike MMI-nivåene innenfor hver disiplin og hver prosjektfase
- MMI-systemet skal fungere for alle aktuelle entrepriseformer
- MMI-nivåene bør inngå i framdriftsplanleggingen
- Koding av egenskaper som MMI på alle objekt i BIM-modellen krever arbeid ¬– ikke kod MMI på alle objekt bare for å ha en egenskap
- Legg inn MMI-verdi først når det er noe som er endret. F.eks. trenger du ikke å kode MMI100 hvis alle er enige om at ingen MMI-verdi tilsvarer MMI100
- Legg gjerne inn MMI-mellomnivåer. Husk å tydelig kommunisere til prosjektet hva disse MMI-mellomnivåene representerer
- Kjør tverrfaglige gjennomganger før MMI-hovedmålene nås.
