Er det nok med en god ESG-strategi? Svaret er ikke overraskende nei. Mangelen på implementering kan gjøre en god strategi ubrukelig. Å ikke levere kan være verre enn å ikke ha ESG-strategi i det hele tatt! Men ESG-arbeidet kan også bety nye, spennende muligheter for bedrifter – om vi løfter modenheten i organisasjonen. Så hvordan skal vi gjøre det?
Er vi modne nok i norske bedrifter?
I Sustainability Hubs siste undersøkelse blant 144 norske bedrifter, er konklusjonen at det trengs bedre implementering gjennom mye mer handling, internalisering og KPIer i organisasjonene.
I mange år har selskaper investert tungt i strategiutvikling, engasjert seg i vesentlighetsanalyse, interessentinvolvering samt masse workshoper og seminarer knyttet til ESG. Dette resulterer ofte i gode strategidokumenter. Utfordringen oppstår imidlertid når disse strategiene ikke fører til noe innvirkning eller endring, til tross for den økende bruken av ESG-strategi drevet av strengere reguleringer.
Financial Times skrev nylig en artikkel om at det har oppstått en betydelig trend innenfor bedrifters bærekraftarbeid: en markant endring i pengebruksmønstrene. Selskapene har begynt å omfordele sine ressurser mot integrering og implementering på bakken. Artikkelen viser at selskaper har en tendens til å hyre inn rådgiviningstjenester som er spesialisert på implementering av bærekraftstiltak og digitale løsninger, heller enn rene bærekraftrådgivere. En grunn til dette er de utfordringene som følger med det nye og stadig endrende reguleringslandskapet, som gjør «Management-by-Spreadsheets» til en mindre realistisk løsning.
Les også: ESG i store prosjekter: The good, the bad & the ugly og ESG-rapportering: 5 steg for effektiv datainnsamling
Match din bærekraftmodenhet med prosjektmodenhet
Når organisasjonen skjerper sin satsing på bærekraft, går vi fra å fokusere på bærekraft som risikohåndtering og merkevarebeskyttelse til å integrere det som en kilde til produktivitet og vekst i forretningsstrategien. Dette kalles også bærekraftmodenhet (sustainability maturity model).
Figur 1: Sustainability maturity model
Denne modellen illustrerer hvordan selskaper gradvis går fra en reaktiv til en proaktiv og strategisk tilnærming til bærekraft, ifølge United Nations Global Compact.
Slik forklares trinnene i modellen:
- Krisehåndtering: Du unngår ansvarliggjøring og beskytter merkevaren.
- Compliance: Du sikrer at forretningen til enhver tid er i tråd med lover og regler.
- Ressursoptimalisering: Du reduserer kostnader og negativ påvirkning på samfunnet.
- Markedsdifferensiering: Organisasjonen åpner for nye forretningsmuligheter og investeringsmuligheter utover det å redusere kostnader.
- Formålsdrevet: Bærekraft blir et mål i seg selv for bedriften.
ESG-tiltak og -initiativer er prosjekter av natur, og er underlagt prinsippene og lovene for prosjektledelse og -styring. Dette innebærer at man også trenger en viss prosjektmodenhet for å bevege seg opp i bærekraftmodenhet. P3M3-modellen, er et godt egnet rammeverk for å vurdere modenhet innen prosjekt-, program- og porteføljeledelse. Denne hjelper organisasjoner med å evaluere og forbedre deres evne til å styre og lede prosjekter, programmer og porteføljer effektivt.
Les også: Hva er prosjektmodenhet og hvordan kan din virksomhet bruke det til å forbedre prosjekter?
Både bærekraftmodenhet og prosjektmodenhet følger en lignende progresjon fra reaktiv til proaktiv tilnærming. Mens bærekraftmodenheten fokuserer på integrering av bærekraft i forretningsstrategien, handler prosjektmodenhet om forbedring av prosessene knyttet til prosjektgjennomføring.
En høy grad av modenhet i begge modellene innebærer en proaktiv tilnærming med fokus på kontinuerlig forbedring og innovasjon.
Prosjektledelseskompetanse er sentralt i ESG-implementering
ESG involverer ofte komplekse og omfattende utfordringer som krever grundig planlegging, koordinering og gjennomføring. Ekspertise innen prosjektledelse spiller en avgjørende rolle i suksessen til implementeringen av bærekraftstrategier. Konklusjonen er at når selskaper beveger seg mot bærekraftige praksiser, må fagpersoner som jobber innen bærekraft og ESG-områder heve sitt nivå og begynne å opptre som prosjektledere for å sikre effektiv gjennomføring.