Hvordan velge samarbeidspartner til prosjektopplæring? 8 tips

Kompetanseutvikling

6 min. lesning

Har du behov for å bygge kompetanse i prosjektledelse og prosjektarbeid for bedriften du jobber i?

Å velge riktig samarbeidspartner på prosjektopplæring er viktig, og et valg du bør tenke nøye gjennom hvis det er et mål at opplæringen kommer i faktisk bruk ute i prosjektene – noe det bør være. 

I dette blogginnlegget gir vi deg 8 konkrete spørsmål du bør stille og helst kunne svare ja på før du velger en samarbeidspartner.

1. Forstår samarbeidspartneren din virksomhet og dine utfordringer?

Leverandøren bør ha inngående kunnskap om bransjen og verdikjeden du opererer i. De bør også ha konkret erfaring knyttet til typer prosjekter og utfordringer i disse, samt god kjennskap til løsninger på de spesifikke utfordringene dere vil møte i det daglige arbeidet. Læringsutbytte og effekt blir mye bedre når opplæringen knyttes til relevante diskusjoner, problemstillinger og eksempler man kjenner seg igjen i.

Samarbeidspartneren dere velger må forstå virksomhetens strategi, retning og forretningsmessige mål, og sørge for at innholdet i opplæringen understøtter dette. Husk at opplæringen er et virkemiddel for å få til en ønsket forbedring og profesjonalisering, ikke et mål i seg selv.

2. Sikrer deres læringsmetode en effektiv og god læringsprosess som fungerer for din bedrift?

Det finnes ulike læringsmetoder å velge mellom, og utfordringen er å finne den som er optimal for å sikre ønsket effekt for din virksomhet og dine ansatte.


Kontakt oss for en uforpliktende prat om hva som skal til for å lykkes med et  opplæringsprogram i din bedrift.


Mange velger automatisk klasseromsundervisning, siden dette er det enkleste, tradisjonelle og trygge. Utfordringen med dette er tid ute av produksjon for deltakerne og skalérbarhet. Her bør du utfordre deg selv, dine ansatte og leverandøren ved å aktivt se mot at spesielt forberedelser og teori gjennomføres som e-læring.

Bakgrunnen er at mange som gjennomfører rene klasseromsbaserte kurs melder tilbake om utfordringer som f.eks. altfor stor spredning på kunnskapsnivået, for liten tid til å diskutere og trene på praktisk anvendelse, vanskelig å motiveres av mye teori, osv. Resultatet blir liten grad av kunnskap som kommer til bruk ut over de første få dagene etter kurs og at kurset dermed ikke gir ønsket effekt.

Aktiv bruk av e-læring i et opplæringsløp har vist seg å sikre en bedre, mer fleksibel og varig læringsprosess. Andre faktorer som påvirker gjennomføringen er f.eks. modenhetsnivå, ulike målgrupper, antall deltakere, hvor deltakerne er lokalisert geografisk, osv. Gjennom å utforske alternative og moderne tilnærminger som andre lykkes med, vil du garantert sikre økt læringsutbytte, forbedringer og større verdi av en investering i opplæring for de ansatte.

3. Kan de effektivt tilpasse opplæringen til din virksomhet, prosjekter og målgrupper?

De fleste virksomheter har en ulik miks av prosjekter og initiativer, og du bør forvente at samarbeidspartneren effektivt evner å tilpasse rammeverk, metoder og teoretisk fundament til virksomhetens omgivelser, etablerte arbeidsprosesser/rutiner og spesifikke utfordringer. Samtidig bør man ta hensyn til at forskjellige roller i prosjektene og virksomheten har ulike behov for kompetanse.

Flere undersøkelser de siste årene har vist at det kun er litt over 30 prosent av virksomhetene som svarer at de har et opplæringsprogram som er tilpasset egne prosjekter og initiativer. Skal man først bygge kompetanse lønner det seg å investere i opplæring som tilpasses dagens og morgendagens utfordringer og muligheter, slik at den ikke blir for generisk og oppfattes delvis relevant.

LES OGSÅ: Hva kjennetegner et effektivt opplæringsprogram i prosjektledelse

4. Har de selv kompetanse på anerkjent og aktuell praksis i prosjektledelse?

En samarbeidspartner bør være oppdatert på hva som skjer i markedet og kunne tilby kurs og sertifiseringer basert på anerkjent beste praksis i bransjen og aktuelle internasjonale eller nasjonale prosjektstandarder. Samtidig skjer det hele tiden en utvikling i prosjektfaget og det er viktig at en leverandør er i front, kjenner trender og utvikling nasjonalt og internasjonalt og har en kontinuerlig utvikling av innhold og tilbud ut i markedet.

5. Kan de vise til resultater for sine kunder?

Be leverandøren om referanser fra andre kunder hvor de har levert tilsvarende opplæringsprogram, gjerne innen samme bransje og fagområde som din virksomhet opererer i. I tillegg bør man etterspørre hvilken verdi/effekt kunden har fått av opplæringen, siden mål om forbedring oftest er bakgrunnen for å investere tid og penger i dette. Disse erfaringene kan være svært verdifulle og det kan være både lønnsomt og lurt å ta lærdom av hva andre har lykkes og ikke lykkes med.

LES OGSÅ: Gevinstene av bedriftsintern kompetanseheving innen prosjektledelse i Forsvaret

6. Har de gode rådgivere som kursledere?

Sørg for at samarbeidspartneren du velger har rådgivere og kursledere som aktivt arbeider i prosjekter i bransjen i dag. Kunnskap er ferskvare! Rådgiveren/kurslederen bør kunne komme med aktuelle forbedringsforslag til måten dere jobber på, basert på fersk og aktuell erfaring fra andre prosjekter og virksomheter. I tillegg er ikke alltid de dyktigste på fag de som er flinkest til å kommunisere, fasilitere og motivere i en opplæringssituasjon. Vær nøye og fokusert på å be om dokumenterte evalueringer fra andre relevante kursgjennomføringer utover en oversikt over aktuelle prosjektoppdrag på CV-en.

7. Tilbyr de samme opplæring til sine egne ansatte?

Strukturert og langsiktig opplæring i prosjektledelse (kall det gjerne karriereutvikling) er noe alle prosjektorienterte virksomheter burde tilby sine ansatte. Undersøk derfor samarbeidspartneren du vurderer. Gjennomfører de tilsvarende tilpasset opplæring for sine egne ansatte? Gjør de selv som de ønsker du skal gjøre mht. opplæring?

LES OGSÅ: Hvordan etablere karriereveier i prosjekt

8. Er det lagt til rette for å teste og verifisere kunnskapen?

Det å få testet seg på om man faktisk har forstått innholdet man gjennomgår underveis forsterker læringsprosessen og gir verdifulle svar på om man er på ønsket kunnskaps- og modenhetsnivå. Hvis man ønsker et strukturert og langsiktig initiativ som ramme for karriereutvikling i virksomheten, bør det være muligheter for å tilrettelegge interne tester/sertifiseringer eller eksamener med akademiske studiepoeng på ulike nivåer. 

Dette hever seriøsiteten, fokuset, motivasjonen og bidrar til merkevarebygging på flere nivåer internt og eksternt. I en hverdag hvor det er blitt mer krevende å tiltrekke seg nye dyktige talenter, er en slik tilnærming til opplæring en sterk bidragsyter i arbeidet med å tiltrekke, beholde og utvikle dyktige ansatte.

 

New Call-to-action


Henning er direktør i Metier og har i over 16 år arbeidet med forbedring hos virksomheter der prosjekt er viktig, med fokus på bl.a. kompetanseutvikling som suksessfaktor. Henning er utdannet ingeniør, er sertifisert innen PRINCE2®, MSP®, MoP®, MoV®, SAFe® og AgileSHIFT® og brenner for prosjekt som arbeids- og organisasjonsform. Utenfor jobb kan du møte han på padelbanen, på sykkel eller med hund til skogs.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hvorfor bruke klarspråk i prosjekter?

Har du opplevd misforståelser i prosjekter knyttet til uklar kommunikasjon? I prosjektfaget er nettopp god kommunikasjon en viktig suksessfaktor. Det å skrive (og snakke) på en måte som alle involverte i prosjektet forstår, er viktig. Da unngår vi misforståelser, ekstra runder med oppklaring, og i verste fall feil i prosjektene. I dette innlegget viser vi deg hvordan du kan oppnå god og effektiv kommunikasjon i dine prosjekter ved hjelp av prinsipper for klarspråk.

De 10 mest leste innleggene høsten 2023

Dette halvåret har 65 000 lesere vært innom Prosjektbloggen. Så hva er det folk har vært interessert i å lese om? Vi har gått gjennom tallene for året og samlet sammen de 10 mest leste innleggene dette halvåret. De to temaene som helt klart har seilet opp denne høsten er kompetanseheving knyttet til prosjekter, -ledelse, -eierskap, og det grønne skiftet. God lesning og godt nytt år!

Taus kunnskap: En skjult ressurs

Hvordan kan vi identifisere og utnytte skjulte ressurser? I en stadig mer kunnskapsdrevet verden, jakter organisasjoner på den beste kompetansen. Ofte ser vi utover i denne jakten, og henter inn informasjon fra eksterne aktører. Men det mange kanskje ikke tenker på er hvilke skjulte ressurser som allerede eksisterer i egen organisasjon. Denne skjulte ressursen kalles for «taus kunnskap».