Måten vi lærer på og hvordan vi søker kunnskap har forandret seg mye de siste årene. På læringsfronten dukker det jevnlig opp nye begreper, metoder og virkemidler som skal kunne løse de fleste behov og problemstillinger. Learning on demand, adaptiv læring, edutainment, microlæring, omvendt undervisning, chatbots, online learning, søkebasert læring, e-læring, mobillæring og blended learning er noen av disse buzz-ordene, men hva betyr de egentlig og hvilke metoder er verdt å vurdere?
Det fleste arbeidstakerne møter et stadig økende krav om kontinuerlig omstilling, noe som igjen skaper et behov for å ha tilgjengelige muligheter for å tillegne seg stadig ny kunnskap innen ulike områder.
Mange bedrifter har konkrete veletablerte planer for kompetanseutvikling for å sikre at deres ansatte har en best mulig forutsetning for å håndtere sin arbeidshverdag. Noen tilbyr også egne bedriftsinterne opplæringsprogram innen for et bestemt fagområde for å styrke ansattes kompetanse. Det kan virke som en enkel oppgave å legge opp til at de ansatte skal ha tilgang til relevant kompetansebygging gjennom hele karrieren, men virkeligheten er litt mer komplisert.
Opplæring tilpasset den enkeltes behov
Ulike former for digital læring har kommet for å bli og fungerer både på egenhånd og som et tillegg til tradisjonell opplæring i klasserom. Vi snakker om ulike læringsformer som gir nytte uavhengig av læringsinnhold og læringsstil. Både e-læring og blended learning er godt integrerte læringsformer som brukes av mange. Når man bruker omvendt undervisning flyttes teoriundervisning hjem og tas via nettet, mens tiden på skolen/lærestedet brukes til praktiske oppgaver og gruppearbeid. I tillegg er ulike former for online learning stadig økende. Mobile learning brukes både til bruksansvsninger og andre opplæringsformål i mange varianter, nanolæring og mikrolæring tilbys på mange områder og vi snakker om læring via gaming. Edutainment er et begrep mange kjenner til, og det samme gjelder for virtual reality og youtube.
På mange skoler benyttes digitale læremidler og verktøy i undervisningen helt fra de første klassetrinnene, og dette påvirker læringsstilen til de som vokser opp i dag. En ting de fleste kan enes om er at læringen i størst mulig grad må tilpasses den enkelte.
Det er viktig å ha fokus på at kompetanseheving både skal være motiverende og nyttig og at innholdet som presenteres vil treffe mottakeren og dekke et behov. Ulike former for digital læring kan hjelpe organisasjoner med denne tilpasningen. Denne formen for læring kan svare enkelte behov som oppstår med en mer kompleks arbeidshverdag og stadige endringer.
Hva er effektiv læring?
Et tema som ofte dukker opp i diskusjoner rundt hva slags læringform man skal velge, er mengde og lengde. Tidligere snakket man ofte om at deltakerne måtte gjennom et definert antall timer med opplæring. Hvorfor fungerer ikke alltid dette?
Det er lett å tenke læring i antall minutter det tar å kjøre gjennom et e-læringskurs, eller antall spørsmål man må passere i en test, eller antall timer med opplæring i løpet av et år, men det som bør være fokus er nytteverdi. Kompetanseoverføring er også et mye brukt begrep, men hvilken kompetanse, når og hvordan? Hvilket behov er det brukeren ønsker og trenger å få dekket? Når dette er etablert kan man snakke om måten dette behovet kan møtes på, og først da er det relevant å se på ulike læringsformer og læringsstiler. Fordi det er avhengig av temaene som skal læres bort. Du kan ikke tvinge noen til å lære, men det er viktig å oppfordre til læring og fortelle mottakeren hvorfor de trenger opplæring.
Studier viser at mange ulike former for digital læring kan fungere hvert til sitt formål. En tommelfingerregel er at læringsombjektene ikke bør ta for lang tid å gjennføre for å skape bra læring og for å klare og holde på oppmerksomheten. Den viktiste oppgaven for den som skal lage læring er å komme opp med gode og relevante læringsmål som føles nyttige for deltakerne.
Vi må slutte å tenke at vi skal produsere opplæringsinnhold vi tror vil treffe målgruppen, men heller forsøke å forstå hvilket behov opplæringen skal dekke og deretter lage kurs eller guider som kan oppfylle dette behovet.
Søkebasert læring påvirker både selve hjernen og hvordan vi tilegner oss kunnskap. Nettbaserte kurs bidrar til enklere tilgang på kunnskap. Denne trenden har vært en gjenganger de siste årene, men forventes å øke ytterligere i tiden fremover. Norge er dels preget av en svært tradisjonell tilnærming til læring, men vi ser en gradvis tilpasning til mer bruk av digitale hjelpemidler og nettbaserte læringsplattformer. Norge er et lite marked. Det betyr at det er relativt lite materiell tilgjengelig på vårt språk, men dette gir desto større muligheter til å øke kvaliteten gjennom samhandling med andre land og utenlandske læringsinstitusjoner.
