Bærekraft er ikke noe det bare snakkes om: Nå stilles det konkrete krav til tiltak. Et eksempel på dette er EUs bærekraftregelverk som viser handlekraft, og at de tar bærekraft på alvor.
Slike krav og reguleringer påvirker også norske virksomheter, og kommer til å fortsette å gjøre det. Starter vi ikke tidlig og grundig med bærekraftarbeidet, kan vi fort havne bakpå.
For å holde tritt med utviklingen er det avgjørende for virksomheter og prosjekter å få på plass klare mål, rammer og retningslinjer for bærekraft.
Dette har Metier bistått Oslo universitetssykehus med, og du kan lese mer om det lenger ned i saken.
Disse regelverkene gjelder i Norge
Vi må jobbe strukturert og systematisk for å holde oss innenfor gjeldende regelverk. Vi har derfor forsøkt å oppsummere det viktigste.
Hvis vi starter med det norske regelverket, er de mest avgjørende lovverkene som omhandler bærekraft:
- Forurensningsloven beskytter miljøet mot forurensning og pålegger virksomheter å unngå uakseptabel forurensning.
- Klimaloven forplikter blant annet staten til å redusere klimagassutslippene med minst 55% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivåene.
- Plan- og bygningsloven regulerer arealplanlegging og byggesaksbehandling med fokus på bærekraftig utvikling.
- Åpenhetsloven stiller krav slik at virksomheter må bidra til FNs bærekraftmål, og til ansvarlighet og åpenhet.
Slik påvirker EU
EU vedtok sin grønne vekststrategi (Green Deal) i 2019. Dette er en omfattende strategi for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. Regelverket for bærekraft er i stor grad basert på denne strategien og disse er de mest relevante:
- EU-taksonomien: Et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan betraktes som bærekraftige. Dette påvirker hvordan investorer vurderer prosjekter og selskaper, og kan være avgjørende for tilgang til finansiering.
- EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering (CSRD): Pålegger store selskaper (og etter hvert stadig mindre selskaper) å rapportere om miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) forhold. Dette direktivet heter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og har detaljerte rapporteringsstandarder.
- REACH-forordningen: Regulerer produksjon og bruk av kjemikalier i EU. Virksomheter som håndterer kjemikalier, må sørge for at det ikke er til skade for mennesker og miljøet.
- EUs avfallsdirektiv: Setter rammer for avfallshåndtering og resirkulering, og fremmer mest mulig gjenbruk. Dette påvirker byggebransjen, hvor avfallshåndtering er en viktig del av bærekrafttrategien.
Les også: 5 suksessfaktorer for bærekraftige byggeprosjekter
Hvordan kommer vi i gang?
Å navigere i det komplekse landskapet av krav til bærekraft kan virke overveldende. Da blir et godt kunnskapsgrunnlag og systematikk viktig.
Start med å kartlegge virksomhetens praksis, påvirkning og erfaringer. Se så på hvor dere ønsker å komme. Denne informasjonen kan brukes for å identifisere områder med forbedringspotensial, og hvilket nivå virksomheten eller prosjektet ønsker å være på.
Dette har Metier lært hos Oslo universitetssykehus
Et eksempel vi kan trekke frem på en slik prosess er planleggingen i tidligfase for videre utbygginger ved Radiumhospitalet fram mot 2040.
Metier var med for blant annet å avklare hvilke rammebetingelser som skal gjelde for konseptfasen.
Som grunnlag for effektmålene om bærekraft og klimavennlige løsninger, ble relevante lover, forskrifter og Oslo universitetssykehus sine retningslinjer (standard for klima og miljø i sykehusprosjekter) lagt til grunn.
Disse målene ble videre diskutert i tverrfaglige prosesser. Sammen gjorde vi kartlegginger og utvekslet erfaringer fra tidligere prosjekter. Dette ga oss et godt underlag for å diskutere i arbeidsmøter og andre avklaringer på tvers av fagområder.
Resultatet ble at «bærekraft i form av ytre miljø, energibehov og CO2- utslipp» med mange underliggende evalueringskriterier, ble et av fem hovedtemaer for vurdering av de framtidige byggealternativene.
Les også: ESG i store prosjekter: The good, the bad & the ugly
Sett riktig mål for bærekraft i prosjektene
Figuren nedenfor er en illustrasjon av hvordan det kan og bør jobbes med regelverk for å komme fram til bærekraftmål for prosjekter:
For å konkretisere bærekraftmålene i et prosjekt, må det relevante regelverket settes i sammenheng med prosjektet. Dermed kommer definisjonen av bærekraftmålene i krysningspunktet mellom:
- Hva påvirker prosjektet?
- Hva og når kan det gjøres noe med denne påvirkningen?
- Ambisjonsnivået med hensyn til bærekraft.
CO2-utslipp og bruk av naturressurser er faktorer som påvirker prosjekter. Valg av materialer, metoder og prosesser i og etter prosjektet er noe vi kan påvirke. Til slutt kan vi justere ambisjonsnivået etter hvordan relevant regelverk påvirker virksomheten.
Vi må få på plass informasjon om dette og sette det i system. Det er mange variabler i arbeidet med bærekraft, og dermed komplekse vurderinger som må tas på veien.
For å gjøre dette enklere kan det være nyttig å trekke frem kjente eksempler for å få et godt og helhetlig perspektiv.
Både underveis i arbeidsprosessene og i de siste vurderingene, er workshops gode arbeidsmetoder.
Nye AI-verktøy kan bistå med systematisering og aggregering av informasjon, men de menneskelige vurderingene er fortsatt viktige.
