5 suksessfaktorer for bærekraftige byggeprosjekter

Prosjektoppstart og planlegging Prosjektgjennomføring Bærekraft

5 min. lesning

Skrevet av
Einar Aaseth 04-05-2023

Det settes stadig høyere krav til bærekraftsarbeidet i bygg og anleggsbransjen – med god grunn. Sektoren er den tredje største forurenseren, og står for 40% av verdens Co2-utslipp. Om vi skal snu dette, må vi som jobber i bransjen se vårt ansvar og bidra til å redusere utslipp og energibruk, slik at vi sørger for å i fremtiden bygge på en måte som setter mindre spor.

Vi som prosjektledere har stor påvirkningskraft når det kommer til graden vi lykkes i bærekraftsarbeidet i våre prosjekter. Så hvordan kan vi legge til rette for suksess? I dette innlegget har vi samlet 5 suksessfaktorer for bærekraftige byggeprosjekter.

1. Sett realistiske mål

Det er ofte utbygger selv som står for bestemmelse og forankring av ambisjonsnivået i prosjektet. Men som prosjektleder har du mye påvirkningskraft i denne prosessen. Din oppgave er å fungere som rådgiver, og oversette de overordnede ambisjonene og målene til konkrete resultatmål for prosjektet. Du kan også utfordre byggherre på ambisjonsnivået i prosjektet; er det ambisiøst nok, eller om ambisjonene er urealistiske. Da gjelder det å finne den gylne middelvei; å strekke seg litt lengre enn man kanskje tror går, samtidig som man ikke biter over for mye.

Les også: Hvordan lager du en verdistyrt bærekraftstrategi?

2. Tenk på byggets livssyklus

I prosjektplanleggingen må det tas hensyn til utslippet i løpet av byggets totale livssyklus. Dette inkluderer både byggeprosessen, hvordan bygget vil bli brukt og vedlikeholdt i fremtiden.

Her kan vi stille spørsmål knyttet til de 4 dimensjonene innenfor bærekraft:

Produkter og materialer: Er materialer og komponenter produsert med gjenbrukbare byggematerialer?
Byggeprosess og prosjektfaser: Blir prosjektet gjennomført på en bærekraftig måte?
Drift: Vil prosjektet skape produkter eller tjenester som vil gi en verdi til en bærekraftig utvikling?
Levetid: Vil prosjektet genere verdi og gevinster ved slutten av dets levetid?

Gjør livsløpsbaserte beregninger i skisse- og forprosjektfase for å undersøke hva som kan være de mest effektive tiltakene i det enkelte prosjektet, og kontrollere hvilken verdi det gir over tid. Kun da får dere en oversikt over hvilke tiltak og valg som er mest bærekraftige – også når det gjelder økonomi.

Et bygg gjennomgår mange tilpasninger og ombygginger i løpet av en livssyklus. Fleksibilitet vil bidra til å redusere behovet for omfattende ombygginger.

Livsløpsbaserte beregninger som inkluderer direkte og indirekte utslipp fra produksjon til drift og til slutt «end of life» for prosjektet, er en sentral metode som bør ligge til grunn for alle valg som gjøres. Ofte er resultatene her litt annerledes enn forventet, og det kan gjøres justeringer som gir gode gevinster. Riktige fagfolk og gode beregninger sikrer at du tar de beste valgene for prosjektet. Da blir det også mye enklere å argumentere for valgene som tas overfor investorer og andre interessenter.

Les også: Slik får du mer bærekraftige byggeprosjekter og Er vindmøller egentlig bærekraftige?

3. Samarbeid med leverandører og entreprenører

Det å finne leverandører og entreprenører som spiller på lag og har forståelse for prosjektets bærekraftsambisjoner, er viktig – om ikke avgjørende – for å fremme bærekraftsarbeidet i byggeprosjekter. Det å ha tydelige bærekraftskriterier i anbudskonkurranser og kommunisere forventningene fra begynnelsen av prosjektet er dermed viktig. Dette gir forutsigbarhet og er en forutsetning for godt samarbeid.

Les også: Hvordan kan du lykkes med gode innkjøp?

4. God kommunikasjon med prosjektorganisasjonen

Det å kommunisere prosjektets mål og ambisjoner tydelig for prosjektorganisasjonen er en viktig suksessfaktor i alle prosjekter. Tydeliggjør bærekraftsambisjonene med hjelp av konkrete mål, og kommuniser alle prosesser godt for de involverte. Dette er med på å underbygge at alle drar i samme retning.

Sørg for at alle er involvert i å finne løsninger som støtter bærekraftsarbeidet, og gi feedback og anerkjennelse når noen gjør en god jobb.

Les også: Hvorfor bruke klarspråk i prosjekter

5. Benytt deg av en anerkjent sertifisering

Det å sørge for at vi benytter oss av anerkjente, universelle sertifiseringsmetoder i prosjektene, er en del av verdioptimaliseringen i prosjektutviklingen.

Sertifiseringer som BREEAM-NOR vil hjelpe deg med å både måle og dokumentere bærekraftsarbeidet ditt.

Les også: Hvordan går du frem for å BREEAM-sertifisere prosjektet ditt?

Det er viktig å huske at bærekraft er en kontinuerlig prosess, og det er alltid rom for forbedring. Ved å implementere bærekraftige løsninger i byggeprosjektene dine kan du ikke bare bidra til å bevare miljøet, men også spare kostnader på lang sikt.

Som prosjektleder er det ditt ansvar å lede an i arbeidet mot bærekraftige byggeprosjekter og motivere teamet ditt til å støtte dette arbeidet. Ved å følge disse tipsene og jobbe mot et felles mål, kan du være med på å skape en mer bærekraftig fremtid for byggebransjen og samfunnet som helhet.

Skrevet av Einar Aaseth

Einar er avdelingsleder for Bygg og eiendom i Construction-divisjonen hos Metier. Han er utdannet sivilingeniør innen maskin og kuldeteknikk fra NTNU. Einar har en genuin interesse for å lede kunnskapsrike medarbeidere og setter kompetanseutvikling høyt på agendaen.

Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

03-12-2025 Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Vegard Sannesmoen

17-09-2025 Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Brage Karde Valdermo

23-07-2025 Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.

Kristine Lindeman