Er vindmøller egentlig bærekraftig?

Prosjektledelse

5 min. lesning

Det bygges stadig flere vindmøller og det skal satses på vindkraft i Norge. Vindkraft er ofte sett på som et godt og bærekraftig alternativ til fossil energi. Samtidig skaper nye prosjekter mye motstand i lokalsamfunnet, og er politisk splittende. Vindkraft og vindmøller er et betent og omdiskutert tema. I dette blogginnlegget skal vi prøve å svare på om vindmøller og vindkraft egentlig er bærekraftig, eller om vi bør satse på andre former for fornybar energi.

De 4 dimensjonene innenfor bærekraft

Først må vi forankre hva vi mener med bærekraft i prosjektsammenheng. Her kan vi stille spørsmål knyttet til de fire dimensjonene innenfor bærekraft:

  1. Produkter og materialer: Er materialer og komponenter produsert med gjenbrukbare byggematerialer?
  2. Byggeprosess og prosjektfaser: Blir prosjektet gjennomført på en bærekraftig måte?
  3. Drift: Vil prosjektet skape produkter eller tjenester som vil gi en verdi til en bærekraftig utvikling?
  4. Levetid: Vil prosjektet genere verdi og gevinster ved slutten av dets levetid?

LES OGSÅ: Hva betyr egentlig bærekraft i prosjektsammenheng?

La oss se på disse dimensjonene hos vindmøller.

Dimensjon 1: Produkter og materialer

Det å bygge vindturbiner er en svært energikrevende prosess, spesielt med tanke på produksjonen av ståltårnene og betongfundamentene. Ifølge German Environment Agency (Umweltbundesamt, UBA) trenger man mellom 2,5 - 11 måneder for å generere den samme mengden energi fra vindkraft som var nødvendig for konstruksjonen. Men med tanke på at vindturbiner i gjennomsnitt drives i ca. 25 år, tjenes dette fort inn igjen.

Det er anslått at vindturbiner skaper 40 ganger mer energi enn det som krevdes for å produsere, drifte og avvikle et vindkraftverk.

Hvis vi ser på materialene som blir brukt for å produsere en vindmølle kan mye også gjenvinnes. Betongen kan knuses og brukes i veiarbeid, og stålet kan resirkuleres til nytt stål. Det er litt verre med rotorbladene som er laget av en blanding av plast med glass eller karbonfiber. Hittil har rotorblader som oftest havnet på avfallsplasser eller som alternativt brensel i sementovner og avfallsforbrenningsanlegg. Det som er spennende er at det nå dukker opp aktører som ser på å mulighetene for å produsere resirkulerbare rotorblader.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i prosjektverden - abonner på  prosjektbloggen.


Dimensjon 2: Byggeprosess og prosjektfaser

Selve byggeprosessen av vindturbiner vil avgi mange av de samme miljøavtrykkene som andre utbyggingsprosjekter. Det vil være store terrenginngrep som f.eks. veibygging, sprenging, masseforflytning og massedeponering. I tillegg vil du ha transport fra og til anlegget som vil forurense luften med drivstoff, olje og andre kjemiske stoffer. Det er derimot mulig å gjøre denne prosjektfasen mer bærekraft ved å ha utslippsfrie byggeplasser. For eksempel kan man benytte elektriske, batteridrevne eller hydrogendrevne anleggsmaskiner, eller ha utslippsfri transport til og fra byggeplasser og på selve byggeplassen.


Dimensjon 3: Drift

Vindmøller ligger høyt på listen over bærekraftige produkter, siden de produserer energi uten å slippe ut CO2. Ifølge GWEC bidrar vindenergi til å unngå 1,2 milliarder tonn karbondioksidutslipp årlig. Bruk av vindenergi vil derfor være med på å redusere global oppvarming og andre negative konsekvenser av klimaendringer. Vindenergi er en uendelig ressurs, så lenge vi har vind på jorden vil vi ha muligheten til å produsere elektrisk energi fra vindmøller. Dette gjør vindmøller til en sikker og pålitelig energikilde.

Når det er sagt har man noen utfordringer knyttet til vindmøller. Flere folk i lokalområdene trekker frem bekymringer knyttet til støy produsert av turbinbladene, de visuelle påvirkningene på landskapet og konflikter med dyreliv i områdene der vindmøllene plasseres. Det er derfor viktig at vindmøller plasseres på steder der de ikke vil skade miljøet eller forstyrre dyrelivet eller lokalbefolkningen i for stor grad.

LES OGSÅ: Hvordan overbeviser du kunden om å satse på bærekraft? å satse på bærekraft i prosjektene?

Dimensjon 4: Levetid (end-of-life)

En dag skal vindturbinene avvikles og erstattes med nye. Her har det vært veldig ulik praksis på hvordan enkelte land gjenvinner materialene fra gamle vindturbiner. Ifølge DW – Made of minds har gamle rotorblader i USA havnet på avfallsplasser, mens flere land i Europa har valgt å gjenvinne de til alternativ brensel. Hvis vindmøller skal gi en bærekraftig gevinst i slutten av deres levetid er det helt sentralt å planlegge for gjenvinning og gjenbruk av materialer tidlig i prosjektet.

... Så er vindkraft bærekraftig?

En ting er helt sikkert: I fremtiden kommer vind til å være en av de viktigste kildene til fornybar energi. Så er det opp til oss å gi disse prosjektene et så lite miljømessig fotavtrykk som mulig. Det har allerede blitt gjort mye for å gjøre vindenergi mest mulig bærekraftig. Alt handler om prosjektets ambisjoner om en bærekraftig utvikling i de fire overnevnte dimensjonene. Det å kontinuerlig se etter nye løsninger som sørger for kontinuerlig forbedring i alle disse, vil være viktig for å sørge for en fremtid der vindkraft er en god og bærekraftig kilde til energi.

 

New Call-to-action


Cathrine jobber som Account Manager i Metier, og har i mange år arbeidet med forbedring og kompetanseutvikling hos prosjektbaserte virksomheter. Hun har et brennende engasjement for bærekraft i bedrifters prosjekter, men også på privaten. Cathrine har en bachelor i økonomi og administrasjon og en master i medier og kommunikasjon, i tillegg er hun sertifisert i PRINCE2 Foundation og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School. På fritiden elsker hun å reise eller gå turer i fjellet.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik får prosjekteier kontroll på usikkerheten – før det blir for dyrt

Usikkerheten er størst når vi vet minst. Det gjelder spesielt i fysiske investeringsprosjekter, eksempelvis: oppgraderinger i fabrikk, utvikling av en eiendom, ny produksjonslinje eller nytt oppdrettsanlegg. Når prosjektet først er i full gjennomføring, er handlingsrommet ofte mindre enn vi liker å tro. I dette innlegget deler jeg en praktisk måte å bruke prosjekteierstyring til å få kontroll på usikkerheten, som består av risikoer og muligheter – fra tidligfase til overlevering. Du får også en kort sjekkliste du kan ta i bruk i neste styringsmøte.

Slik avslutter du et prosjekt

Har du noen gang opplevd at prosjektet du er i ikke formelt avsluttes? Da kan man ha gått glipp av mye verdirealisering. Stramme tidsfrister og høyt arbeidspress kan gjøre det fristende å utsette oppgaver som ikke føles pressende – slik som en prosjektavslutning og evaluering. Samtidig er dette kanskje ikke det mest spennende man gjør, men desto viktigere. Faren er at prosjektet «dør hen», og at man går glipp av viktige læringspunkter og gevinster for fremtidens prosjekter. Derfor er det viktig å sørge for en ordentlig overlevering og avslutning, inkludert å evaluere prosjektet slik at vi senere kan dra nytte av erfaringene. Uavhengig om det er ditt første eller nummer 10 i rekken; her er noen gode tips å ta med seg når du skal avslutte prosjektet.

Ta de vanskelige valgene i tidligfase og få et bedre prosjekt

Et prosjekt starter gjerne med noe enkelt: kapasitet som ikke strekker til, bygg som er utslitt, eller prosesser som må moderniseres. Med andre ord: klare behov, som det finnes gode, saklige og forståelige begrunnelser for.