Frem mot 2027 skal det investeres rundt 130 billioner dollar i bærekraftig og fornybar infrastruktur, ifølge McKinsey. Å fremskaffe denne kapitalen er vanskelig nok, men det er likevel bare halve jobben. Er vi klare til å gjennomføre disse prosjektene med den hastigheten og profesjonaliteten det krever?
McKinsey-rapporten hevder klimatiltak og bærekraftige prosjekter vil kreve det meste av kapitalinvesteringene fremover, ettersom myndigheter i mange land vil iverksette tiltak for å oppfylle Parisavtalens mål om netto nullutslipp innen 2050. Hele 93% av toppledere sier at bærekraftspørsmål er viktige for fremtidig suksess i virksomhetene, og 54% forventer at bærekraft blir innlemmet i kjernestrategiene i de fleste selskaper det neste tiåret.
Energikommisjonens rapport 2023 heter passende nok «Mer av alt – raskere». Rapporten sier i klartekst at vi må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft nå, om vi skal kunne dekke energibehovet i fremtiden. Ikke bare må vi omforme energien fra fossile til fornybare kilder, men vi må også produsere mer.
Et problem snudd på hodet blir gjerne en mulighet. Gjør vi de riktige tingene på riktig måte kan den potensielle energikrisen bli en grønn mulighet for Norge.
Retningen er satt. Spørsmålet er om bransjen er rustet for det som kreves for å skape suksess.
Så hva må vi gjøre?
Hvordan kan norske organisasjoner forberede seg på den kommende bølgen av prosjektinvesteringer? McKinsey har identifisert tiltak som kan hjelpe. Vi har sammenstilt dette med egen erfaring:
- God porteføljekontroll: Definere en klar kapitalstrategi som reflekterer organisasjonens ambisjoner og prioriteringer, og optimalisere kapitalutgifter i henhold til det.
- Riktig prosjekt: For å velge riktig prosjekt må behov utfordres, det må bygges et robust business case og gjøres et riktig konseptvalg basert på gode utredninger og prioriteringer. Konseptvalget må understøttes av dokumenterte kostnadsestimater.
- Riktig løsning: Veien til riktig løsning går via optimalisering, der både verdiøkning og kostnadsreduksjon kan oppnås på samme tid. Aktiv innsats for å redusere risiko står sentralt når gjennomføringsfasen skal planlegges.
- Kontroll i gjennomføring: Prosjekter kan leveres raskt og med avtalt verdi når det etableres en strukturert gjennomføring med effektive verdikjeder. Med robuste planer og profesjonell risikostyring kan man både opprettholde kvalitet og redusere kostnader. Analyser og teknologi må brukes rett for å støtte beslutningsprosesser, overvåke fremdrift og forutse utfordringer.
For å lykkes med denne enorme investeringsoppgaven, må vi styrke og forbedre måten vi planlegger, utvikler og leverer prosjekter på. Uten en betydelig forbedring vil vi ikke klare dette. Betydelige verdier vil gå tapt og vi vil heller ikke lykkes med det grønne skiftet.
Les også: Klimakrisen: Fra bekymring til handling
Metier Project Excellence Framework
Vårt rammeverk er ment for å nettopp styrke prosjektene – fra planlegging og oppstart, til gjennomføring og overlevering.
Metier har hatt en sentral posisjon i mer enn 300 prosjekter som samlet beløper seg til over 1000 mrdNOK. Gjennom våre 40 år i bransjen har vi tilegnet oss en unik erfaring innen prosjektledelse – fra konseptvalg til gjennomføring og drift, i tillegg til at vi har en unik kompetansebank i vårt Metier Academy. Denne erfaringen har vi kombinert med internasjonal beste praksis og forskning på prosjektledelse av de mest komplekse prosjektene.
Resultatet er det vi kaller Metier Project Excellence Framework.
Ved å benytte oss av dette rammeverket har vi levert vellykkede prosjekter med resultater som er bedre enn hos referanseprosjekter. Dette igjen har ført til besparelser på milliarder av kroner.
Riktig prosjekt og riktig løsning er viktig
Historisk sett ser vi at store prosjekter koster mer og tar lengre tid enn estimert, og en dårlig tidligfase har mye av skylden i de fleste tilfeller.
En god tidligfase handler om å velge det rette konseptet og å verdioptimalisere prosjektet, men her syndes det ofte. Det brukes ikke nok tid eller penger. Vi vet at man innenfor 1% av prosjektkostnaden kan lande de konseptuelle valgene. Innen 5% kan vi få en optimalisert løsning, og få prosjektet klart for gjennomføring.
Våre referanser og benchmarking-studier viser at du kan forvente betydelige gevinster av en god tidligfase:
- Redusert totalt investeringsbehov: Inntil 30% reduksjon i investeringskostnader, sammenliknet med referanser.
- Redusert totalt prosjektforløp i tid: Inntil 40% reduksjon i gjennomføringstid
- Økt total verdiskaping: Høyere kontantstrøm som følge av bedre driftsevne.
I motsatt fall får det store negative konsekvenser. Når du ikke ambisjonene første året, klarer du aldri å hente deg inn igjen. Og når store prosjekter feiler gjør de det i de fleste dimensjoner.
Les også: Verdien av god tidligfase
Prosjektene skal understøtte organisasjonens mål
En del av det å finne frem til riktig prosjekt er å sørge for at prosjektet understøtter organisasjonens overordnede mål. Om ikke prosjektets mål er forenlige med disse overordnede målene, eller ikke støtter opp om de på riktig måte, er det ikke riktig prosjekt.
Porteføljekontroll innebærer å hele tiden prioritere de tiltak som gir størst effekt ut fra ambisjon, strategi og mål. For å lykkes med dette er vi i alle prosjektprosesser nødt til å ta vurdering på om prosjektet svarer ut dette på riktig måte, og vi må ha tilstrekkelig oversikt for å kunne prioritere mellom tiltakene. Da sørger vi også for at vi bruker kapital på riktige tiltak.
Les også: Økt investeringstakt innen green tech gjennom god porteføljestyring og Megaprosjektenes rolle i det grønne skiftet
Hva med gjennomføringen?
En god gjennomføring er viktig for å sikre at prosjektet leveres i henhold til målene. Det er likevel viktig å huske på at de fleste beslutninger som mest påvirker kostnad, tidsplan og drift allerede er tatt på dette tidspunktet.
Å beholde kontrollen i gjennomføringsfasen kan oppnås gjennom å følge anerkjente metoder for prosjektledelse og styring. Det innebærer kontroll på hovedprosessene prosjektering, anskaffelser, bygging og ferdigstillelse. Kombinerer man dette med kompetente prosjektledere og god eierstyring, vil man få både miljømessige og økonomiske gevinster tidlig når prosjektet leveres og går inn i drift.
Det å starte de riktige prosjektene og å gjennomføre dem riktig vil ikke alene være nok til å nå netto null i 2050. Men det er et av fokusområdene vi trenger i tillegg til det å utvikle nye verdikjeder, dele kunnskap på tvers av bransjer samt å finne felles insentiver og gode partnerskap.
