Klimakrisen: Fra bekymring til handling

Vi har lenge nytt godt av et forutsigbart og stabilt klima. Påliteligheten har tillatt oss å bygge, vokse og planlegge for fremtiden. Men i de siste årene har noe endret seg, vi opplever stadig mer ekstremvær og fagmiljøene har slått rød alarm.

Vi vet nå at endring haster. Men selv om utfordringene er alvorlige, fører de også med seg et mangfold av muligheter. Ved å utnytte kraften i kapitalmarkedene og tenke globalt, kan land som Norge være med å definere fremtidens samfunn. For å få til det er vi nødt til å ta innover oss at vi må gjøre noe nå, og samtidig ha et langsiktig perspektiv. Men hvordan balanserer vi disse to tingene?  

Stabilt klima: Menneskehetens grunnlag utfordres

Klimastabiliteten vi har nytt godt av og de siste tolv tusen årene representerer en unik periode i menneskets historie. Før dette var klimaet ustabilt med hurtige, dramatiske og uforutsigbare endringer. Det hindret tidlige sivilisasjoner i å drive jordbruk og dermed etablere bosetninger og sivilisasjoner.

Figur 1: Viser ulike perioder der kloden var ubeboelig for menneskelig, der mennesker var mobile, og perioden der mennesker bodde i faste bosetninger. Hentet fra Probablefutures.org

Når atmosfærens temperatur nærmer seg 28°C med en luftfuktighet på 100%, blir det livstruende for mennesker. Vår evne til å regulere kroppstemperatur gjennom svette slutter å virke. Samtidig blir det nærmest umulig å arbeide utendørs.

Figur 2: Områder som vi bli nærmest ubeboelige ved temperaturøkninger på 2,5°C.

I kartet over ser vi at store områder vil bli ubeboelige ved en gjennomsnittlig temperaturøkning på 2,5°C.  I årene fremover vil dette vil føre til massive klimarelaterte migrasjoner av over en milliard mennesker og forstyrre global matforsyning.  

Ble du litt stressa nå? Det er bra. Det betyr at du har forstått alvoret i situasjonen, og trusselen vi står overfor. Da har du noe av mentaliteten som trengs for å lykkes.

En trussel, men også en mulighet for innovasjon

For å møte med denne globale krisen, er det viktig at vi har det riktige mentaliteten. 
Forskning tyder nemlig på at organisasjoner som best navigerer seg gjennom eksistensielle kriser, er de som ser en krise som både en mulighet og en trussel. 

Å betrakte en krise som en trussel skaper "Sense of Urgency" – en sterk handlekraft. Men denne mentaliteten alene kan ofte resultere i kortsiktige løsninger. Å se på en krise som en mulighet fører til på en annen side til langsiktige strategier, men som det ikke blir noe av.

Kunsten ligger i å forene disse to perspektivene: Den akutte følelsen av at «vi må gjøre noe!», sammen med utviklingen av gode langsiktige tiltak. Næringslivet må forstå at ikke-bærekraftige forretningsmodeller vil forsvinne, og at de allerede nå må arbeide med muligheter i nye og bærekraftige forretningsmodeller.

Ord og strategier alene er ikke tilstrekkelig for å drive en organisasjon mot reell endring. For at vi som individer skal engasjere oss i arbeidet mot et omfattende felles mål, må vi ha en dyp tro på et positivt formål . Noe som gjør anstrengelsen og utfordringene ved en stor endring verdt det.

Den store lederutfordringen for å lykkes med denne trussel-mulighets-mentaliteten er dermed å skape troverdighet rundt bærekraftig retning. Det betyr å investere i og bygge opp nye forretningsmodeller, samtidig som man planlegger for utfasing av gamle forretningsmodeller.

Les også: Megaprosjektenes rolle i det grønne skiftet

Kapitalmarkeder: Kraftfulle redskap mot klimakrisen

Det er allikevel ikke nok for oss å satse på at næringslivet tar tak i klimakrisen selv. Våre folkevalgte politiske ledere må også skape troverdighet rundt det grønne skiftet. Et av de kraftigste verktøyene de har til rådighet er kapitalmarkedene.

Kapitalmarkedene er bindeleddet mellom investorpenger og gode investeringer. De har demonstrert at de svimlende raskt og effektivt kan å løse dagens kriser. Gode eksempler er utviklingen av mRNA-vaksiner under pandemien og den nylige utfasingen av russisk gass.

Vi har også sett hvordan statlige subsidier som den tyske «Feed-in-Tarif» ordningen fra 2000, var med på å skape etterspørsel etter solenergi og mobilisere kapitalinvesteringer. Slike ordninger er en av de viktigste grunnene til at fornybare energisystemer nå i mange tilfeller er rimeligere enn alternative fossile energisystemer. 

Figur 3: Viser utvikling av investeringskostnad i priser for fornybare systemer (blå) sett opp mot fossile systemer (gul) Hentet fra Climate Change 2023: Synthesis Report

Denne strategien må vi utvide til flere kritiske markeder slik at bærekraftige og økonomisk gode forretningsmodeller og teknologier raskt kan etablere seg og bli konkurransedyktige.

Lille Norge er en viktig aktør i klimakampen

Norges relativt beskjedne størrelse kan ikke være en unnskyldning for å ikke endre seg. Det er nettopp i land som Norge at vi har de nødvendige forutsetningene for å utvikle løsninger som kan redusere økologiske fotavtrykk i fremtidens samfunn.

Les også: Er verden i ferd med å løpe fra Norge i det grønne industrikappløpet?

Den globale befolkningen skal etter hvert løftes opp til vår levestandard, men dette vil kreve ressurser tilsvarende over tre jordkloder! Da må vi som er først i løypen redusere fotavtrykket til et bærekraftig nivå. Dette er vår måleindikator på suksess i klimakampen.

Transformasjonen vi skal gjennom representerer en mulighet for norsk økonomi til å innovere og eksportere morgendagens bærekraftige løsninger til verden. Nå trenger vi modige ledere. Ledere som tør å lede. Retningen er klar, det gjenstår bare å handle.

Øvrige kilder:

• Diamond, J. M., & Ordunio, D. (1999). Guns, germs, and steel(Vol. 521). New York: Books on Tape.
• Deutschman, A., Keeler, B., & © 2007 by Alan Deutschman. (2007). Change or die. Harper Audio.