Fornybarnæringen og den pågående dialogen mellom regjeringen og næringen om rammebetingelsene for videre vekst, var et av de store fokusområdene under årets Arendalsuka. Kina satser massivt på grønn omstilling. USA støtter oppunder grønn industri med sin Inflation Reduction Act som tiltrekker seg mange grønne industrisatsninger, mens EU har sin Green Deal Industrial Plan. Hva skal til for at vi lykkes? Og er verden i ferd med å løpe fra oss i det grønne industrikappløpet?
Dette var utgangspunktet for debatten FREYR og Metier inviterte til. Her deltok blant annet Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (AP), administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga og administrerende direktør i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg, Heikki Holmås. Her har vi oppsummert noen av hovedpunktene i debatten, og du kan se opptaket fra arrangementet.
- Norge skal først og fremst konkurrere om å være best
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (AP) startet arrangementet med å fortelle om regjeringens syn på den grønne industrien, og verdikjedene knyttet til batterier. Skjæran konstaterte at alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres. Før sommeren kom regjeringen med sin fempunktsplan for grønn industri, som svar på USAs Inflation Reduction Act. Fornybar energi og batteriproduksjon er en del av regjeringens industrisatsing fremover, og målet er å mobilisere mest mulig privat kapital til grønne industriprosjekter.
-Norge skal ikke delta i et subsidie-kappløp. Det er ikke god næringspolitikk, og det er ikke Norges måte å gjøre ting på. Vi konkurrerer først og fremst om å være best, og ikke nødvendigvis billigst, konstaterte Skjæran.
Statsråden sa også at Norge må «… øke tempoet i vårt eget arbeid med den grønne omstillingen» i lys av IRA og Green Deal Industrial Plan i EU.
-Grønn energi kommer til å automatisk utkonkurrere det fossile systemet
Jaran Rystad, CEO i Rystad Energy, hadde både et innlegg med en rykende fersk analyse av energimarkedet og han deltok i debatten. Rystad hevder at de marginale operasjonskostnadene for fornybar energiutvinning som sol, hav og vind, er så lav at når de først er bygget og investeringene gjort, kommer de til å automatisk utkonkurrere det fossile systemet.
Batterier vil ha en økende rolle i alle ledd av energisystemet, ifølge Rystad.
-Energisystemet er et balansesystem som balanseres hver dag, time og sesong. Når vi går fra fossilt over til et grønt system vil batterier inngå i mange deler av det globale energisystemet for å opprettholde balansen.
Sol og batterier er blant det Rystad peker på som noe som går hånd i hånd, og flere solcelleparker bygges sammen med en batteripark som gir mulighet for å selge strøm også om natten.
-Batterifabrikantene må få lov til å utvikle seg
-Vi er nødt for å ta del i den svære konkurransen som foregår i Europa, sa Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge.
I følge Haga går andre land på med krum hals når det gjelder å løse klimautfordringene, og ser de industrielle mulighetene.
-Jeg opplever at vi trenger en regjering som går på med litt mer krum hals, som ser litt mer av mulighetene. For det haster noe innmari, og alle andre land ser hvor fort dette går.
Haga sa hun er livredd for at regjeringen tenker at havvind skal redde oss. Havvind, sier hun, er viktig og kommer til å bli enda viktigere på 30-tallet. Men; industrien må også overleve frem til da.
-Vi må få til omstillingen, vi må få de nye industriene i virksomhet, få fart på dem. Det er i det perspektivet vi nå ikke må la togene gå. Batterifabrikantene må få lov til å utvikle seg. Det må skje nå og det må skje i skala, eller så taper vi i racet i Europa og globalt.
Skal vi være en del av det som er fremtidens industrier?
-Det vi ser er at det er en betydelig usikkerhet skapt for mange av de større prosjektene etter at IRA trådte i kraft i januar, sa Heikki Holmås, adm. dir. i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).
Det er bra at den kom, fastslo Holmås. IRA er med på å sette fart på takten i omstillingen. Samtidig betyr det at norske myndigheter stilles overfor tre viktige valg:
- Skal vi være en del av det som er fremtidens industrier? Holmås sier vi vet at batterinæringen kommer til å være en stor del av fremtidens industri. Det ser også resten av verden, og de bestemmer seg for å ta en strategisk posisjon nå. Skal vi gjøre det samme, eller skal vi overlate det til andre?
- Vi må velge hvem vi skal ha sterkest tilknytning til med tanke på sikkerhet- og geopolitikk. Tradisjonelt har USA vært vår viktigste tilknytning her. Men bør vi ikke ha en sterkere tilknytning til våre naboer i Europa – og da særlig Tyskland med deres bilindustri? Det å koble seg opp som batterileverandør mot bilindustrien kan være avgjørende.
- Hva er det vi skal prioritere av knappe midler? Det er vanskelig flytte mange milliarder kroner – og det er ingen tvil om at de trengs flere steder. Her sa Holmås at vi er nødt til å finne ut av hva som kan gjøre valget så enkelt som mulig.
-Vi må ta inn over oss at verden forandrer seg
Selv om næringen og industrien har en god del utfordringer, mener ny CEO i FREYR, Birger Steen, at det skal gå an å lykkes.
- Ting vi gjør i Norge kan få globale konsekvenser om vi spiller kortene våre riktig, sa Steen under debatten.
Ifølge han har Norge tillit i kapitalmarkedene som nasjon fordi vi har høy kompetanse og lav maktdistanse, samt gode lokale støttespillere og tradisjoner som er sterke innenfor prosessindustri – som batteriproduksjon jo er.
Samtidig representerer IRA et seismisk skifte.
-Før 1. januar i år har vi brukt mye norske penger til å tiltrekke oss enda mer i investeringer fra privat næring – 10 milliarder. Altså 1 til 50. Etter 1. januar har amerikanske myndigheter lagt inn 400 kr i potten for hver KwH battericelle produsert, og det koster omtrent 1000 kr å lage en slik celle. Altså gir de 40% i direkte subsidier. Det endrer hele industrien.
Steen presiserte at FREYR er fornøyde med hjelpen de har fått hittil.
-Men vi må ta inn over oss at verden forandrer seg.
Han fastslo at vi som nasjon er nødt til å se verktøykassa i et historisk perspektiv og benytte oss av alle virkemidlene vi har – slik som det tidligere har gjort for el-biler mtp. skatteletter, som har gjort at disse har fått fotfeste i Norge.
Steen vil ikke kategorisere IRA-subsidiene slik som andre subsidier som typisk gis industrier i slutten av sin livssyklus for at de skal holde seg i live.
-Dette er en fødselshjelp. IRA er en hjelp for å få i gang en verdikjede. Det skaper et kappløp om å bygge så mye som mulig i de 9 årene den varer, og når perioden er over skal ikke skattebetalerne betale for det lengre. Da er industrien oppe og går.
Megaprosjektene som en brekkstang for det grønne skiftet
Administrerende direktør i Metier, Halvard S. Kilde, innledet og ledet arrangementet under Arendalsuka. Han adresserte at vi som nasjon står overfor en reduksjon i inntekter som følge av oljenedbygging og en økning i kostnader som følge av demografiske endringer. Dette, sett samlet med at klimakrisen må løses, gjør at vi må ta byks for å sikre at fremtidige generasjoner får ta del i den velferdsnasjonen vi nyter. Megaprosjekter er helt essensielt for å sikre et slikt byks.
Prosjekter er vanskelig, og må gjennomføres på en kyndig måte for å leveres på tid, med riktig omfang, innen kostnadsrammen og ikke minst for å oppnå det prosjektet skal resultere i.
Metiers perspektiver på megaprosjektenes rolle i det grønne skiftet kan du lese mer om her.
Vil vi ta en strategisk posisjon i kappløpet om den grønne industrien? Den 6. oktober legges Statsbudsjettet 2024 frem. Fra aktørene i batterinæringen er det knyttet stor forventning til Regjeringens justeringer fra Vestres 5-punksplan ble lagt frem i slutten av juni.
