Omstillingen mot en grønn fremtid er i gang, og et bemerkelsesverdig pengespill foregår bak kulissene. Milliardbeløp er allerede satt av til en rekke storsatsinger som blant annet skal utvikle løsninger for avfallsfrie byggeplasser, fornybar hydrogenproduksjon, grønne verdikjeder og permanent CO2-lagring. Størrelsen, kompleksiteten og usikkerheten i prosjektene som vi trenger for å lykkes med denne omstillingen overskrider det vi tidligere har vært borti. Disse prosjektene, ofte referert til som «megaprosjekter» stiller høyere krav til oss – både som enkeltpersoner, virksomheter og samfunn. Og det er særlig to overordnede faktorer som spiller inn; rammevilkår og eierstyring.
I dette innlegget går vi inn på hvordan nettopp rammebetingelser og eierstyring har alt å si for at staten Norge skal få til den grønne omstillingen, og hvordan vi kan jobbe sammen for å lykkes. Vi ser på hvordan prosjektene selv må etablere sterke og effektive styringsstrukturer som kan håndtere kompleksiteten, usikkerheten og utfordringene de møter på. Her må attraktive rammebetingelser etableres for å skape et konkurransedyktig marked. Vi vil utforske disse temaene nærmere under Arendalsuka 2023, der vi dykker dypere inn i hvordan Norge kan lykkes med å tiltrekke seg investeringer til den grønne industrien.
Omstillingen av det norske samfunnet vil kreve enorme investeringer
Vi står overfor en bølge av investeringer i fysiske prosjekter hvor målet er å snu samfunnet i en bærekraftig retning. Denne omstillingen, som vi kaller «det grønne skiftet», vil omfatte prosjekter innen havvind, karbonfangst- og lagring, batteriproduksjon, omstilling av eksisterende industri og infrastrukturutbygging. Flere av dem vil bli klassifisert som «megaprosjekter» og er prosjekter som vil vies særlig oppmerksomhet i tiden fremover, både på grunn av størrelsen og omfanget, men også fordi de vil spille en avgjørende rolle i om vi lykkes med den grønne omstillingen.
Dette understøttes blant annet i en rapport av McKinsey, som hevder vi frem til 2027 vil se en investeringsbølge i fysiske prosjekter vi aldri før har opplevd, dersom vi fremdeles skal ha en ambisjon om å nå netto null innen 2050. Investeringene vil medføre en betydelig økning i antall megaprosjekter, og vi må evne å skape gode rammebetingelser og styre prosjektene aktivt dersom vi skal få mest mulig ut av våre begrensede ressurser og lykkes med omstillingen.
Megaprosjektene krever mer av oss om de skal lykkes
Megaprosjektene er massive i omfang, komplekse og med flere avhengigheter, ofte basert på ny og ukjent teknologi. De krever også betydelige investeringer i form av penger og tid. Dermed er prosjektene eksponert for betydelig usikkerhet som de involverte må håndtere på en god måte for å lykkes.
Utbyggingen av den nye jernbaneinfrastrukturen i Norge er et konkret eksempel som belyser de utfordringene vi ofte møter i megaprosjektene. Vi ser stadig nye tilbakeslag ofte i form av forsinkelser, kostnadsoverskridelser og uenigheter rundt finansiering. Det er bekymringer blant interessentene om hvem som skal bære kostnadene og hvordan ansvaret skal fordeles. Slike uenigheter fører til usikkerhet og stagnasjon.
Eierstyring er en sentral faktor for å håndtere disse utfordringene. God eierstyring innebærer å sikre at prosjektene når de langsiktige målene eierne har definert og at man sikrer at ressursene blir utnyttet på best mulig måte.
Administrerende direktør i Statsbygg, Harald V. Nicholaisen, og CEO i Metier, Halvard S. Kilde, mener mange av utfordringene megaprosjektene står overfor kan unngås ved å styrke prosjekteierstyringen. Det innebærer blant annet at man i oppstartsfasen tilrettelegger for bredere involvering av interessenter, kobler det fysiske objektet tettere opp mot verdien det skal skape, og etablerer en eierstyringsmodell som gir prosjekteier underlag til å ta gode beslutninger underveis i gjennomføring. Å lykkes med prosjekteierstyringen vil også kreve tydeligere kommunikasjon, bedre koordinert handling og tettere oppfølging. Du kan lese mer om hva som skal til for å lykkes med prosjekteierstyringen her.
Avhengig av forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser
De grønne megaprosjektene er i stor grad avhengig av eksterne rammebetingelser for å muliggjøre investeringen og realisere det potensialet som er identifisert. Rammevilkår er de forholdene som påvirker gjennomføringen av prosjektet, og omfatter faktorer som politisk støtte og prioriteringer, klare regelverk og samarbeid med ulike interessenter.
Dagens megaprosjekter møter på en rekke utfordringer og begrensinger i de rammene de opererer under. Vi har sett hvordan endringer i rammebetingelser har ført til uforutsigbarhet i prosjekter som Fornebu- og Follobanen. Resultatet har blitt økte kostnader, forsinkelser og en kompleksitet som har påvirket gjennomføringen av de ulike delprosjektene.
Til tross for økende oppmerksomhet rundt grønn finansiering og investeringer, gjenstår det fremdeles et gap mellom behovet for kapital og tilgjengelige midler. Et eksempel på dette er karbonfangst- og lagringsprosjekter (CCS), som krever en ny tilnærming da risiko og økonomi skiller seg vesentlig fra tradisjonell petroleumsvirksomhet. CSS-teknologi har potensial til å redusere Norges klimagassutslipp enormt, men per i dag er det ikke kommersiell lønnsomt.
For at de grønne initiativene skal skyte fart og gi den ønskede og absolutt nødvendige effekten, må det legges til rette for et gunstig forretningsklima samt politisk og finansiell støtte. Dette kan bidra til at vi får gjennomført den utviklingen som behøves og at megaprosjektene blir realisert.
Vi har gode forutsetninger for å lykkes i Norge – om vi vil
Som nasjon har vi forpliktet oss til å oppfylle ambisiøse mål i tråd med Paris-avtalen og European Green Deal. Samtidig vil avhengigheten av olje- og gassindustrien gjør at Norge har et enda større omstillingsbehov enn sammenlignbare land. Med en bindende målsetning om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, er vi avhengig av at flere av de grønne megaprosjektene får attraktive rammebetingelser. Dette kan kun oppnås gjennom en enhetlig, langsiktig og kontinuerlig innsats fra beslutningstakerne og næringslivet.
Ved å styrke prosjekteierstyringen vil vi også kunne håndtere kompleksiteten, usikkerheten og utfordringene disse prosjektene møter på en bedre måte. Det innebærer å engasjere en bred gruppe interessenter, sikre en tettere kobling mellom det fysiske prosjektet og verdien det skal skape, samt å arbeide etter en solid eierstyringsmodell som gir prosjektene et godt beslutningsgrunnlag gjennom hele prosjektets levetid.
Metiers mål er å bidra til at Norge lykkes med denne omstillingen. Under Arendalsuka 2023 har vi en debatt med overskriften «Å skape verdi på nytt: Norges utfordringer og muligheter i en fornybar tid», med noen av de fremste aktørene i Norge på feltet. Blant annet Tom Einar Jensen, CEO, FREYR, Åslaug Haga, Administrerende direktør i Fornybar Norge, Heikki Holmås, Administrerende direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Jarand Rystad, CEO i Rystad Energi, Halvard S. Kilde, CEO i Metier og Toini Løvseth. Her vil vi gå inn på hvordan Norge skal lykkes med dette. Vi håper å se deg der – men om du ikke har anledning til å komme kan du også se eventet her.
Tusen takk til Tarjei Johre for hjelp i skrivingen.
