Fra pilot- til fullskala – en helhetlig tilnærming er nøkkelen til suksess

Prosjektoppstart og planlegging Prosjektavslutning Bærekraft

5 min. lesning

Overgangen fra et pilotanlegg til et storskalaanlegg er en av de mest kritiske fasene i utviklingen av ny teknologi innen fornybarsegmentet. Ofte er denne overgangen fylt med forsinkelser, overskridelser og tekniske utfordringer som i verste fall kan true levedyktigheten til prosjektet. Vår erfaring i bransjen har gitt oss innsikt i hvorfor dette skjer, og hvordan en mer helhetlig tilnærming kan redusere risiko.

Utfordringer med overganger

En vanlig undervurdering mange fornybarselskaper gjør er å bevege seg for raskt fra en idé til et storskalaanlegg uten å sikre at teknologien er tilstrekkelig testet og optimalisert i et pilotanlegg. 

I pilotfasen er fokuset ofte på teknologi, mens andre krav som valg av leverandører med riktige produkter, prosjektgjennomføringsprosesser og verktøy, ofte ikke får det fokuset det trenger.

For et storskalaanlegg vil det være helt andre krav til oppetid, produksjonskapasitet, effektivitet, vareflyt, hjelpesystemer og sikkerhetssystemer, og dette må tas med i planleggingen. Denne type overganger stiller også helt andre krav til prosjektledelse og gjennomføringsmetodikk enn for et pilotanlegg.

Ikke glem gevinststyringen, og pass på at selskapet har en god forståelse av hvilke gevinster det kan forvente i de forskjellige fasene. Når et selskap er ivrig etter å komme raskest til markedet med produkt, undervurderer de ofte hvor lang tid det tar før gevinstene kommer, og hvor store de blir. 

Les også: Hva er gevinstrealisering og hvordan lykkes du?

Prosjektledelse og gjennomføringsmetodikk


Overgangen fra pilot til storskala krever mer omfattende planlegging, koordinering og styring.  

Effektiv prosjektledelse er en avgjørende faktor i å takle kompleksiteten og sikre at alle teammedlemmer og interessenter drar i samme retning. Pass på at dokumentasjonen som beskriver prosjektgjennomføringen og gevinstene er på plass, og at det er nok ressurser satt av til prosjektet for å sikre en kontroll på plan, kvalitet, kost og sikkerhet.


Teknologisk testing

I en pilot testes ofte bare den viktigste kjerneteknologien, mens andre deler som anses som «kjente» kan bli oversett. Disse delene, når de settes sammen i et komplett system, kan skape uforutsette utfordringer. Det er derfor viktig å sikre at all nødvendig teknologi blir testet og optimalisert før man skalerer opp. Vær veldig forsiktig med å anta at problemene oppdaget i pilotkjøringen blir løst bare en lar prosjektet fortsette med gjennomføringen, for «alt henger sammen med alt» og «rusket» fra pilottiden vil innhente deg og gjøre det nærmest umulig å nå målene. 


Verktøy og systemer


Det er fristende å introdusere nye verktøy og systemer for å håndtere veksten i prosjektet parallell med gjennomføringen: men det bør gjøres med forsiktighet. Det beste er å ha et solid rammeverk på plass fra starten, slik at organisasjonen kan fokusere på å optimalisere selve byggingen og driften av anlegget.  

Prosjektsamhandlingsverktøy og håndtering av dokumentasjon er essensielt. Det er også viktig å utvikle og videreføre tekniske kravdokumenter fra pilot til storskala. Strategier, systemer og prosedyrer for gjennomføring av ferdigstillelse bør også være på plass.  


Les også: Hvordan forberede oss på bølgen av store prosjektinvesteringer?

Fleksible systemer

Det er viktig å velge systemer som kan vokse med prosjektet og som kan utvides med moduler. Riktig systemer fra begynnelsen kan forhindre fragmentering og sikre at alle verktøy er integrert. Mange kjøper ad hoc-verktøy som virker billige der og da, men som blir ineffektive på lang sikt. Å investere i fleksible og skalerbare systemer fra starten av kan spare tid og ressurser i det lange løp. 

Les også: Prosjekteierstyring satt i system

Unntak og realiteter

Det vil alltid finnes unntak. For eksempel er det ikke alltid like lett å finne en leverandør som kan følge prosjektet fra idé-, og testfase til fullskala produksjon. Noen større leverandører vil heller ikke kunne forplikte seg til små prosjekter.  

Da må dere være forberedt på å tilpasse dere og finne alternative løsninger. Dette kan innebære å jobbe med flere leverandører eller å få på plass interne ressurser til å håndtere ulike faser av prosjektet.  

Det er uansett noe dere bør være bevisste på fra første dag når dere skal velge leverandører, slik at en har historikken på produktutviklingen helst med samme leverandører. 
 
Overgangen fra pilotanlegg til storskalaanlegg er en kritisk fase hvor mange selskaper i fornybarbransjen møter store utfordringer. Ved å sikre en rød tråd gjennom hele prosjektet – fra idé til ferdigstillelse – kan man redusere risikoen og øke sjansen for suksess.  

Tenk langsiktig, både når det kommer til valg av leverandører, og i utvikling av prosesser samt bruk av verktøy. Det er i helhetlig tenking suksessen ligger, ikke i de individuelle delene.

Takk til mine kolleger Ole Jacob Hagen og Andreas Kristiansen for god faglig og tekstlig støtte i skrivingen.

Abonner på prosjektbloggen

 


Carl jobber som prosjektleder i Metiers divisjon Construction, der han arbeider mest med gjennomføringsprosjekter innenfor industrisegmentet. Han har over 15 års erfaring med prosjekter, som delprosjektleder og prosjektleder. I tillegg har han ledet flere forbedringsprosesser, vært tilbudsleder og ledet produktutviklinger. På fritiden er Carl gjerne opptatt som hobbybonde.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.