Slik avslutter du et prosjekt

Prosjektledelse

4 min. lesning

Har du noen gang opplevd at prosjektet du er i ikke formelt avsluttes? Da kan man ha gått glipp av mye verdirealisering.

Stramme tidsfrister og høyt arbeidspress kan gjøre det fristende å utsette oppgaver som ikke føles pressende – slik som en prosjektavslutning og evaluering. Samtidig er dette kanskje ikke det mest spennende man gjør, men desto viktigere. Faren er at prosjektet «dør hen», og at man går glipp av viktige læringspunkter og gevinster for fremtidens prosjekter. Derfor er det viktig å sørge for en ordentlig overlevering og avslutning, inkludert å evaluere prosjektet slik at vi senere kan dra nytte av erfaringene.

Uavhengig om det er ditt første eller nummer 10 i rekken; her er noen gode tips å ta med seg når du skal avslutte prosjektet.

Alle prosjekter er avgrenset i tid. Prosjektet er formelt over idet prosjektstyret/ styringsgruppen vedtar at det er avsluttet. Før den tid er det likevel en del arbeid som gjenstår innen du kan gi deg selv en klapp på skulderen.

For å sikre en god avslutning og overlevering av prosjektet, kan det derfor være lurt å:

  1. Lage en «sjekkliste» over gjøremålene som gjenstår. Jobb tett sammen med teamet for å få dette ferdig i tide. Slik sikrer man at man ikke overser viktige ting når prosjektet er på tampen av ferdigstillelse.
  2. Avslutte alle prosjektrelaterte forpliktelser. Dette innebærer blant annet å avslutte alle kontrakter, arkivering av dokumenter og lukking av prosjektregnskap. Sørg for at alle prosjektmålene er oppfylt. Evaluer prosjektytelse mot «baseline» og nøkkelytelsesindikatorer.
  3. Forberede og skriv din siste prosjektrapport – tips til hva du bør ha med i dette finner du lengre ned i posten.
  4. Informere alle involverte om at prosjektet går mot slutten. Formidle prosjektresultater og prestasjoner. Del relevant dokumentasjon eller rapporter med interessenter.
  5. Sørg for å dokumentere viktige erfaringer som er nyttige for kommende prosjekter. Dette inkluderer f.eks. suksesser, utfordringer og forbedringsområder. Del erfaringene med organisasjonen for best mulig gjennomføring av fremtidige prosjekter.

Les også: Derfor bør du ta deg tid til en ordentlig prosjektavslutning og Disse aktivitetene bør gjennomføres i avslutningen av et prosjekt


Gratis mini-kurs: Introduksjon til prosjektledelse


 Hva bør en prosjektrapport inneholde?

De fleste prosjekteiere vil forvente at prosjektleder leverer en rapport idet prosjektet er over. En prosjektrapport ved prosjektets slutt bør gi en omfattende oversikt over prosjektets resultater og utførelse, for å kunne vurdere om du har nådd de resultat og gevinstmål som er satt.

I rapporten bør du legge vekt på å

  • fremheve milepælene man har nådd i løpet av prosjektet
  • inkludere viktige tall fra regnskapet – både gode og dårlige
  • evaluere resultatmålene som ble oppnådd
  • legge frem dokumentasjon på oppnådde og gjenværende gevinster
  • dokumentere hvilke endringer som er gjort underveis, både de som har vært vellykket og ikke fullt så vellykkede
  • være ærlig og dokumentere eventuelle problemer og utfordringer som har oppstått underveis

Husk å få med hele bildet av hvordan prosjektet har utviklet seg fra start til slutt. Her tar du selvsagt med både oppturer og nedturer underveis. Slik kan både du og andre ta lærdom av erfaringer til neste gang.

Les også: 9 gode spørsmål du bør stille i en prosjektevaluering

Og så, da?

Først når prosjektrapporten er levert, alle forpliktelser knyttet til prosjektet er avsluttet og nødvendig dokumentasjon er godkjent av prosjekteier, kan du avslutte jobben med god samvittighet.

Ikke glem å feire den vellykkede gjennomføringen av prosjektet med teamet, samt anerkjenne teammedlemmene for deres innsats og bidrag! Men; det betyr ikke at læringen stopper her. Det er viktig å få tatt med seg gode og dårlige erfaringer når man skal begynne på neste prosjekt. Da er arena og kultur for kunnskaps- og erfaringsutveksling viktig. Gjør også terskelen for å sparre åpent med andre lav, slik at alle i organisasjonen føler at det er trygt å spørre om råd og hjelp fra de med lengre erfaring.

Lykke til med avslutningen!

Forhåpentligvis får du tid til en pust i bakken før neste prosjekt står for tur. Til da kan du lese 4 gode råd idet du overtar et prosjekt.

Få tilgang til gratis mini-kurs: Introduksjon til prosjektledelse


Henning er direktør i Metier og har i over 16 år arbeidet med forbedring hos virksomheter der prosjekt er viktig, med fokus på bl.a. kompetanseutvikling som suksessfaktor. Henning er utdannet ingeniør, er sertifisert innen PRINCE2®, MSP®, MoP®, MoV®, SAFe® og AgileSHIFT® og brenner for prosjekt som arbeids- og organisasjonsform. Utenfor jobb kan du møte han på padelbanen, på sykkel eller med hund til skogs.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik får prosjekteier kontroll på usikkerheten – før det blir for dyrt

Usikkerheten er størst når vi vet minst. Det gjelder spesielt i fysiske investeringsprosjekter, eksempelvis: oppgraderinger i fabrikk, utvikling av en eiendom, ny produksjonslinje eller nytt oppdrettsanlegg. Når prosjektet først er i full gjennomføring, er handlingsrommet ofte mindre enn vi liker å tro. I dette innlegget deler jeg en praktisk måte å bruke prosjekteierstyring til å få kontroll på usikkerheten, som består av risikoer og muligheter – fra tidligfase til overlevering. Du får også en kort sjekkliste du kan ta i bruk i neste styringsmøte.

Ta de vanskelige valgene i tidligfase og få et bedre prosjekt

Et prosjekt starter gjerne med noe enkelt: kapasitet som ikke strekker til, bygg som er utslitt, eller prosesser som må moderniseres. Med andre ord: klare behov, som det finnes gode, saklige og forståelige begrunnelser for.

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136