foto.jpg

Staten sløser årlig bort flere titalls milliarder på dårlig prosjektstyring

Skrevet av Halvard S. Kilde - 12. september 2018

Kostnadsoverskridelser i norske byggeprosjekter får stadig større oppmerksomhet. Vi kan nærmest daglig lese om profilerte prosjekter som sprenger kostnadsrammene. Dette skaper store overskrifter, og årsaksbildet diskuteres flittig av bygg- og anleggsbransjens aktører og ansvarlige departementer.

Manglende styring i tidligfase

Et tema som har lite fokus i denne debatten, er at Norge årlig sløser bort flere titalls milliarder kroner på manglende styring av statlige prosjekter i tidligfase. Forskning utført av Concept ved NTNU, viser at totalkostnadene for det statlige gjennomsnittsprosjektet stiger med hele 40 prosent fra konseptet er valgt og frem til investeringsbeslutning. Dette er før kostnadsrammen settes. Kostnadsveksten ser ut til å aksepteres som en del av den normale utviklingen til prosjektet, og den anses å være utenfor noe som kan styres.

Helhetlig kostnadsestimering gjøres når prosjektet er ferdig planlagt

Metier OEC har i over 15 år gjennomført kvalitetssikring av store statlige prosjekter på vegne av Finansdepartementet, og vi har samlet sett kvalitetssikret en prosjektportefølje på flere hundre milliarder kroner. Vår erfaring fra dette arbeidet er at kostnadsøkningen i tidligfase i all hovedsak skyldes mangelfull styring fra det bestillende ledd, som har ansvaret for å passe på pengesekken og optimalisere verdien av selve prosjektinvesteringen.

Overordnet sett er problemstillingen at det ikke finnes en helhetlig oversikt over hvordan valg og løsninger gjennom prosjektutviklingen påvirker kostnadsbildet til prosjektet. Det stilles heller ingen krav fra bestiller om at prosjektet skal ha kontroll på dette før investeringsbeslutning. Dette har vist seg å gi spesielt store utslag for statlige byggprosjekter. Først når prosjektet er ferdig planlagt, gjøres jobben med helhetlig kostnadsestimering - og ofte oppleves en betydelig kostnadsvekst fra prosjektet ble igangsatt. Da må bestiller enten akseptere økningen og sette en ny budsjettramme, eller begynne forfra og planlegge prosjektet på nytt. En ny runde med planlegging kan forsinke fremdriften med flere år, og valget blir da vanligvis å øke prosjektets kostnadsramme.

Det finnes selvfølgelig eksempler på at kostnadsøkningene har gitt merverdi. Metier OECs erfaring er imidlertid at en svært stor andel av denne veksten skyldes valg og løsninger som faktisk ikke bidrar til å øke det offentlige prosjektets samfunnsmessige nytteverdi. Avstanden mellom dem som sitter på pengesekken, og dem som spesifiserer behovene i prosjektene, er som regel for stor. Behovene blir i for liten grad systematisk vurdert opp mot prosjektets nytte eller totale kostnad. "Kjekt å ha" blir derfor altfor ofte til "må ha" når man ikke betaler for det selv.

Verdistyrt prosjektutvikling

Alternativet til kostnadsvekst i tidligfase, er at bestiller setter en kostnadsramme allerede etter konseptvalget er gjort (ved såkalt KS1 i store statlige prosjekter), og at det gis tydelige føringer om rammestyring, prioritering og dokumentering av merverdi dersom prosjektet mener det vil være fornuftig å øke kostnadsrammen. Dette kaller vi i Metier OEC for «verdistyrt prosjektutvikling».

Vår erfaring fra store prosjekter vi selv leder, viser at det er fullt mulig å gjennomføre en god tidligfase med disse forutsetningene. For å lykkes kreves det høy kunnskap og gode prosesser, blant annet innen prosjekteierstyring, prosjekteringsledelse og kostnadsestimering. Dette er nødvendig for å sikre kontinuerlig kostandskontroll og muligheter for å justere løsninger og omfang underveis.

Det er byggherrer og beslutningstagere som må ta hovedansvaret for å implementere og lede verdistyrt prosjektutvikling i sine prosjekter, og det er i prosjektenes ledelsesteam kunnskapen på dette må sitte. Da får man også brukt rådgivernes og entreprenørenes spisskompetanse på en riktig måte.


Halvard S. Kilde

Skrevet av Halvard S. Kilde

Halvard er administrerende direktør i Metier OEC. Han har i over 20 år jobbet med enkeltprosjekter og prosjektorienterte virksomheter nasjonalt og internasjonalt. Halvard er æresmedlem i Prosjekt Norge og PMI Chapter Norway, og han ledet det nasjonale forbedringsprogrammet BA2015 der målet var å utvikle en Norsk BAE næring i verdensklasse . I tillegg til å lede Metier OEC, så bruker Halvard mye av sin tid som rådgiver for ledelse av større prosjektvirksomheter.

Mest leste artikler