Slik lager du SMARTE prosjektmål

Prosjektledelse

5 min. lesning

Det finnes gode og mindre gode prosjektmål. Gode prosjektmål kjennetegnes ved at de er klare, retningsgivende og lett forståelige, slik at alle involverte parter enkelt kan følge dem. De skal gi prosjektet en tydelig retning og mening, og som en huskeregel bør de være SMARTE. Men hva betyr det?

Hva er SMARTE prosjektmål?

Å lage SMARTE mål betyr å formulere målene på en måte som gjør dem tydelige, korte og konsise slik at alle i prosjektorganisasjonen enkelt kan forstå hva de innebærer. Det sikrer at det ikke er rom for misforståelser eller feiltolkninger som kan føre prosjektet på avveie. Gode prosjektledere sørger for at prosjektet har klare mål som er omforente, forstått og akseptert av alle involverte. Dette inkluderer å sikre at målene er kommunisert på en effektiv måte gjennom hele organisasjonen. 

Dette er SMARTE målformulering

  • Spesifiserte – veldefinerte, klare og entydige
  • Målbare – kvantitativt dersom mulig, eventuelt etterprøvbare på andre måter
  • Akseptert – felles forståelse i prosjektet, hos prosjekteier, kunde og brukere
  • Realistiske – målene skal kunne nås
  • Tids- og kostnadsavgrenset – må kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer
  • Enkle – målene må formuleres kort og konsist slik at alle forstår dem

LES OGSÅ:  Hva er forskjellen på resultatmål og effektmål?

Eksempel på SMARTE målformuleringer

  «Dårlig» målformulering «God» målformulering
Effektmål (gevinster) Styrke lønnsomheten 1 år etter prosjektets avslutning, skal lønnsomheten ha økt med minimum 30 %
Arbeidsomfang (kvalitet) Produktet skal ha akseptabel kvalitet Produktet skal oppfylle alle definerte krav til kvalitet og funksjonalitet
Tid Produktet vil bli overlevert så snart som mulig Produktet skal overleveres til kunden innen 20. september
Kostander Kostnadene skal holdes på et rimelig nivå Kostnadsrammen er 10 millioner kroner

 


Gratis e-bok: Veileder og mal for etablering av gode prosjektmål


Tips til hvordan å lage SMARTE målformuleringer

Involver hele prosjektgruppen. Da sikrer du eierskap og engasjement blant de involverte. Start med «hvorfor»: hva er hensikten med prosjektet? Hvorfor skal det i det hele tatt gjennomføres?

Bryt også ned store mål. Det å «bryte ned elefanten» i mindre deler gjør at det hele føles mer håndterbart, og det blir enklere å se hvor dere skal begynne. Husk også at målene kan justeres underveis, selv om de grunnleggende prinsippene bør opprettholdes. 

  • Visualisering av SMARTE mål er et godt virkemiddel. Det å lage en enkel graf eller et diagram for å illustrere målet og veien dit gjør ofte målene mer forståelige
  • Mål fremdrift med riktige verktøy
  • Om målene justeres underveis, må dere sørge for at dere holder fokus, og ikke glemmer hva dere skal oppnå.

Ulemper med uklare mål

En god indikasjon på om vi har klart å definere tydelige prosjektmål, er at det normalt vil oppstå mange diskusjoner knyttet til dem. Det er veldig lett å bli enige om uklare mål, ettersom alle da har hver sin oppfatning av hva målene innebærer.

Diskusjoner om tydeliggjøring av prosjektmål bør tas så tidlig i prosjektet som mulig, når vi fortsatt har et valg og kan påvirke utfallet av prosjektet. Ved uklare mål, kommer diskusjonene gjerne sent i prosjektet, når valgene enten har blitt tatt for oss, eller korte tidsfrister gjør det vanskelig å ta godt informerte beslutninger.

Sentrale interessenter bør til enhver tid i prosjektet ha en felles forståelse av målene. Dette skjer ikke av seg selv, og det er derfor viktig at prosjektlederen og prosjekteieren sørger for å jevnlig oppdatere og kommunisere målene for prosjektet.

Last ned veileder for definering av gode prosjektmål her.


Christine jobber som product marketing and growth manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hva om vi sammenligner oss med de beste?

Når prosjekteiere må ta stilling til store investeringsbeslutninger, er det naturlig å tidlig se på hva andre har betalt for tilsvarende prosjekter. Det er et godt utgangspunkt, og bidrar til å få frem et realistisk anslag, basert på det som ser normalt ut.

Gjør vi de riktige tingene i de største prosjektene?

Og når stiller vi det spørsmålet, og på hvilket grunnlag? I år har Halvard Kilde, administrerende direktør i Metier, brutt spørsmålet ned på fire nivåer: for Norge, for den enkelte virksomhet, i tidligfasen og i gjennomføringen.

Dette går ofte galt med kostnadsestimering

Vi erfarer for ofte at prosjekter besluttes, og at kostnadsrammer settes, basert på gale eller utilstrekkelige forutsetninger. Faglig godt ledet estimering av kostnader er avgjørende for god styring av et prosjekt. Her gir vi deg ti råd for å lykkes med kostnadsestimering, og unngå det som oftest går galt.