Holder det å bygge fremtidens sykehus uten samtidig å utvikle organisasjonen som skal bruke dem? Eller må bygget og organisasjonen utvikles parallelt, som to gjensidig avhengige sider av samme prosess?
Vi bygger og utvikler sykehus blant annet for å:
-
Øke pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet i behandlingen
-
Oppgradere eldre infrastruktur
-
Øke sykehusenes kapasitet
-
Optimalisere bruk av ressurser og arealer
-
Ta i bruk ny teknologi
-
Gi de ansatte et bedre arbeidsmiljø
For å lykkes med disse målene bør organisasjonsutvikling prioriteres tidlig og parallelt med planlegging og bygging. Når dette ikke skjer, kan det føre til at bygget ikke støtter fremtidig drift, arbeidsmetodikk, bemanning, teknikk og funksjonsfordeling.
For eksempel kan beliggenhet, manglende funksjonsrom og feil størrelse på rom hindre god flyt og pasientbehandling. Dette kan være en fare for pasientsikkerheten. Ansatte bør derfor involveres tidlig, da deres innsikt i arbeidsprosesser og samarbeid er avgjørende for å tilpasse bygget til behovene. Dette gir økt eierskap til prosjektet og bidrar til at arbeidsmetodene tilpasses de nye rammene.
Så hvordan bør sykehusbygg og organisasjon utvikles sammen, og hvordan sikrer dette at prosjektet lykkes når bygget tas i bruk?
Les også: Sunnaas sykehus: verdien av en god konseptfase
Sykehus er mer enn bygg og teknologi
Nye sykehus bygges og ombygges kontinuerlig i Norge. Men et sykehus er ikke bare et bygg – det er først og fremst en kompleks organisasjon der mennesker samarbeider for å gi best mulig helsehjelp.
Det planlegges for fremtiden med moderne løsninger og smart teknologi, som digitale pasientjournaler, automatisert logistikk og medisindistribusjonssystemer, for eksempel Farmasitun.
Samtidig er arealeffektivitet og sambruk avgjørende for å unngå unødvendig store og kostbare bygg som ikke samsvarer med fremtidens behov.
For at disse teknologiske og bygningsmessige løsningene skal fungere optimalt, må de ansatte være med fra starten. De kjenner arbeidsprosessene, samarbeidsmønstrene og organisasjonen, og kan gi verdifulle innspill til funksjonsbehov og arbeidsflyt.
Men det stopper ikke der: Organisasjonen må også reflektere over hvordan de skal jobbe i det nye bygget. Det er tross alt de samme menneskene som skal flytte inn, men kanskje med nye arbeidsmetoder, flere sambruksløsninger og endrede åpningstider.
Les også: Hvorfor er sykehusprosjekter vanskelige, og hva kan forbedres?
Hvorfor løser ikke nye bygg i seg selv utfordringene?
Nye sykehus bygges for å løse utfordringer som arealmangel, utdaterte bygninger, lange avstander, mangel på ressurser og lav pasientsikkerhet.
Men vil medarbeiderne automatisk finne nye måter å jobbe på når de flytter inn i nye lokaler? Realiteten er at det ikke er nok å levere et bygg innenfor tid, kostnad og kvalitet. Det som virkelig teller, er om bygget gir forventet nytteverdi.
Derfor er organisasjonsutvikling avgjørende. Det handler om å tilpasse arbeidsprosesser, styrke kommunikasjon og engasjere ansatte i endringen – slik at mulighetene i de nye lokalene utnyttes fullt ut. Organisasjonsutvikling styrker samarbeidet på tvers av fag og avdelinger, for eksempel gjennom samlokalisering og integrerte arbeidsprosesser.
Les også: Et vellykket prosjekt – først når det er en vellykket ibruktakelse
Gamle vaner er vonde å vende
Nye bygg skaper forventninger om økt effektivitet og reduserte kostnader, men virkeligheten er ofte mer kompleks. Arbeidsprosesser som fungerte i gamle bygg, passer ikke nødvendigvis i nye.
Det kan oppstå behov for nye oppgaver og måter å samarbeide på, for eksempel ved at yrkesgrupper bytter på oppgaver eller tar i bruk digitale samhandlingsverktøy. I tillegg kan det bli aktuelt med nye organisasjonsformer, som hjemmesykehus.
Ny teknologi krever også opplæring, og det tar tid å endre vaner.
Men mulighetene er også store. Moderne bygg med lyse lokaler og ny teknologi gir et bedre arbeidsmiljø, økt trivsel, enklere rekruttering, bedre kapasitet, høyere kvalitet og økt pasientsikkerhet. Fleksible og energieffektive løsninger gjør det enklere å møte fremtidige behov – samtidig som de reduserer kostnader og miljøavtrykk.
Den største utfordringen er kulturen
Ledere vet at kulturendring er krevende. Organisasjoner faller ofte tilbake til gamle vaner, spesielt hvis lokalene eller teknologien setter begrensninger for nytenkning. Nye bygg kan være en viktig katalysator for endring og bidra til en kultur som fremmer kontinuerlig forbedring, samarbeid og innovasjon.
Ledelsen må ikke undervurdere behovet for opplæring og kompetanseheving. Nye arbeidsmetoder og pasientforløp bør implementeres gradvis for å sikre en smidig overgang.
Så hvordan lykkes vi med endringene?
For å få fullt utbytte av nye sykehusbygg må organisasjonsutvikling starte tidlig. Endring tar tid, og ansatte må få mulighet til å forberede seg på nye muligheter og begrensninger.
Det anbefales å fase inn nye arbeidsprosesser i kjente omgivelser før flytting, slik at overgangen går lettere.
Arbeidsmiljø og tilfredshet påvirker i stor grad hvor godt det nye bygget utnyttes. Selv moderne fasiliteter kan by på utfordringer, og personalet må involveres aktivt. Brukermedvirkningsgrupper med tillitsvalgte og fagforeningsrepresentanter spiller en viktig rolle i denne prosessen.
Sykehusbygging handler om mennesker og prosesser
Nye sykehus er en investering i fremtidens helsetjenester, men suksess krever mer enn gode bygg. Organisasjonsutvikling og brukermedvirkning må gjennomsyre hele prosessen. Tidlig involvering, åpen dialog og kontinuerlig tilpasning sikrer at sykehusene ikke bare blir flotte bygg, men også gode arbeidsplasser.
Metier har solid kompetanse innen sykehusplanlegging – fra forprosjekt til ferdigstillelse. Våre rådgivere, mange med lang erfaring fra helsetjenesten, kan fasilitere og lede prosesser som sikrer suksess i dette arbeidet.
Les mer om våre tjenester innen helsebygg på metier.no
