Hvordan velge nytt ERP-system – en verdibasert tilnærming

Digitalisering

14 min. lesning

ERP (Enterprise Resource Planning) er et integrert system som samler og styrer kjerneprosesser i virksomheten – som økonomi, innkjøp, lager, logistikk og HR – i én felles plattform. Valg av ERP-system er en av de mest strategiske beslutningene en virksomhet tar.

I Metier ser vi at virksomheter som lykkes, starter med en verdibasert tilnærming: de kobler systemvalg til forretningsmål, kapabiliteter og faktisk gevinstpotensial.

Hvorfor velge en verdibasert tilnærming? 

Et ERP-system påvirker hele virksomheten. For å skape varig verdi må valget forankres i hvilke kapabiliteter virksomheten trenger for å nå målene. Identifiser de viktigste kapabilitetene og la systemvalget styrke disse.

Et praktisk dilemma vi ofte møter: Skal alt løses i ERP-kjernen, eller bør kritiske prosesser håndteres i spesialiserte randsystemer? I flere prosjekter har vi vurdert om lagerstyring og transportstyring bør ligge i ERP eller i egne løsninger. Den verdibaserte tilnærmingen gir svaret: Velg det som best styrker kapabiliteter, skalerbarhet og risikobilde i din kontekst.

Stegene i en verdibasert prosess

En strukturert prosess gir deg trygghet og forutsigbarhet. Her er de fem viktigste fasene: 

1. Forprosjekt

Forprosjektet handler om å skape en felles forståelse avhvorfor virksomheten trenger et nytt ERP-system, og hvilken forretningsverdi løsningen skal bidra til å realisere.

I stedet for å starte med funksjonsmangler i dagens system, bør du identifisere hvilke kapabiliteter virksomheten trenger for å nå sine strategiske mål – som bedre innsikt, mer effektive prosesser, moderne datagrunnlag eller økt fleksibilitet.

Start med å tydeliggjøre forretningsstrategien og hvilke digitale kapabiliteter som må styrkes for at strategien skal kunne realiseres. Kartlegg nåsituasjonen innen prosesser, data, organisasjon og teknologi, og vurder hvordan dagens systemportefølje støtter kapabilitetene.

Dette gir grunnlaget for å formulere et sett med verdikriterier, som for eksempel datakvalitet, innsikt, automatisering, endringsevne, risikoavlastning og totalkostnad (TCO).

En gapanalyse og tidlig vurdering av datamigrering, sikkerhet og integrasjoner gir innsikt i hva som må endres – og hva som faktisk skaper verdi. Forprosjektet avsluttes med en omforent forståelse av hvilke kapabiliteter som er viktigst fremover, og dermed hva ERP-anskaffelsen skal løse. Dette danner fundamentet for kravspesifikasjon og evaluering i neste steg.


Delta på gratis webinar: Slik lykkes du med ERP


2. Kravspesifikasjon og evalueringsmodell

En sentral avklaring i enhver ERP-anskaffelse er om avtalen skal inngås direkte med systemleverandøren eller med implementeringspartneren. I praksis vurderes disse samlet, siden kvaliteten på løsningen avhenger av samspillet mellom produktet og implementeringen. Dette bør gjenspeiles både i kravstrukturen og i evalueringsmodellen.

En verdibasert kravspesifikasjon beskriver hvilken forretningsverdi ERP skal skape, og hvilke kapabiliteter som må styrkes – ikke en liste over funksjoner. Kravene bør derfor struktureres i tre nivåer som bygger på hverandre:

  • Forretnings- og verdibehov (hvorfor): hvilke gevinster og kapabiliteter ERP skal bidra til, og hvilke risikoer som skal reduseres.
  • Prosesskrav (hvordan): hvordan nøkkelprosesser som P2P, O2C, rapportering og planlegging skal støttes i praksis.
  • Tekniske og regulatoriske krav (hva): integrasjoner, API, sikkerhet, datamodell og skykrav.

Denne strukturen sikrer rød tråd fra strategi → prosess → teknologi, og gjør kravene forståelige både for virksomheten og leverandørene.

Evalueringsmodellen bør speile dette ved å vekte leverandørenes evne til å realisere forretningsverdi høyere enn pris. Pris og totalkostnad (TCO) må inngå, men med moderat vekt slik at verdi, kvalitet og implementeringsevne får mest betydning.

Casebaserte demonstrasjoner bør være sentrale i vurderingen, slik at virksomheten kan se hvordan leverandører faktisk støtter kapabilitetene og løser prosessene som betyr mest.

3. Markedsdialog og prekvalifisering

Verdifokus i markedsdialogen handler om å teste hvordan leverandører kan skape kapabilitetsløft og gevinster i vår kontekst. Det gjøres gjennom use case, demonstrasjoner og dialog om hvordan gevinster kan realiseres – før vi låser endelige krav.

Etter at du har laget en foreløpig kravspesifikasjon og evalueringsmodell, bør du gjennomføre en strukturert markedsdialog. Bruk RFI (Request for Information) for å få oversikt over leverandørmarkedet og hvilke løsninger som finnes.

Ha dialogmøter og casebaserte demonstrasjoner for å teste leverandørenes forståelse og kapasitet. Denne fasen gir et verdifull grunnlag som du kan bruke til å justere kravenefør du sender ut endelig RFP. Avslutt med å prekvalifisere leverandører som best matcher verdikriteriene.

4. Tilbud og evaluering

Verdifokus i evalueringen er å la caser, brukerreiser og målekriterier synliggjøre hvilke tilbud som mest troverdig og kostnadseffektivt realiserer ønsket forretningsverdi over tid.

Send ut en komplett RFP (Request for Proposal) til de prekvalifiserte leverandørene. Be om realistiske demoer og workshops. Evaluer tilbudene objektivt ved hjelp av evalueringsmatrisen.

5. Forhandling og kontrakt

Verdifokus i forhandlingene er å sikre insentiver, prismodell og styringsmekanismer som beskytter gevinstrealisering og kapabilitetsløft i hele levetiden – ikke bare en lav inngangspris.

Sikre en avtale som dekker både kommersielle og kvalitetsmessige aspekter. Forhandlingsstrategien bør inkludere prismodell, pris, implementeringsløp, SLA og fleksibilitet. Husk å vurdere risiko og totaløkonomi, og gjennomfør referansesjekk før signering.

Trender du må ta inn i valget 

Når du skal velge et ERP-system er det tre trender du bør ta hensyn til.  

  1. Mange moderne løsninger leveres som Skytjenester (SaaS) med hyppige oppdateringer.
  2. Modulbasert arkitektur der ERP er kjernen og nisjeløsninger kobles inn der det gir merverdi.
  3. Kunstig intelligens som får en stadig større rolle, fra assistenter til oppgaveutførende agenter. For eksempel til prediktivt innkjøp, automatisert fakturabehandling, chatbots for brukerhjelp.

Disse trendene påvirker både evalueringskriterier, integrasjonsbehov og kompetansekrav. Når du planlegger anskaffelsen, må du derfor vurdere hvordan løsningen kan håndtere kontinuerlige endringer, støtte datadrevet beslutningstaking og gi rom for automatisering. Praktiske eksempler på KI:  

Kontraktsstandarder du bør kjenne til 

For ERP som skytjeneste bør du vurdere Digitaliseringsdirektoratets skyspesifikke avtaler: 

  • SSA-lille sky for standardiserte skyløsninger med begrenset tilpasning.
  • SSA-sky for mer komplekse skyløsninger eller der leverandøren også skal forvalte og optimalisere tjenesten.
  • Hvis du kun kjøper en enkel, løpende tjeneste, kan SSA-L fortsatt være et alternativ, men det er mindre tilpasset skyens særtrekk. Kombiner gjerne med SSA-T for konsulentbistand og SSA-V for vedlikehold og videreutvikling.

Ved internasjonale leverandører må EUs standardkontrakter (SCC) for personopplysninger inkluderes. Sørg også for at avtalen dekker dataeierskap, exitstrategi, SLA og GDPR-krav. 

Hvem bør involveres i valgfase? 

En vellykket prosess krever riktig kompetanse. Involver ledelsen, prosesseiere, nøkkelbrukere, IT-arkitekt, sikkerhetsrådgiver, økonomi og anskaffelse. Juridisk bistand er viktig for kontraktsforhandlinger, og eksterne rådgivere kan bidra med markedskunnskap og uavhengighet. Senere i forvaltning/drift anbefaler vi en organisering med rollene i seksjonen Forvaltningsmodell.

Metiers erfaring: Hva kjennetegner de som lykkes med en verdibasert ERP-prosess? 

Når vi ser tilbake på prosjektene der virksomheten faktisk har fått ut verdien de ønsket, går et tydelig mønster igjen. De som lykkes er ikke nødvendigvis de som velger den mest avanserte løsningen, men de som organiserer beslutningen som et verdiprosjekt – ikke et ITprosjekt. Tre ting skiller dem tydelig fra de som mislykkes:

  1. De tar styring på verdien fra dag én
    De er åpne om hva som skal måles, hvordan noe skal vurderes, og hvilke kriterier som betyr mest for virksomheten. Leverandørene får innsikt tidlig, interessenter vet hva som forventes, og beslutningen tas på faktiske konsekvenser, ikke preferanser eller magefølelse.
  2. De involverer organisasjonen smart – ikke bredt
    De henter inn de riktige folkene:
     
    • Sluttbrukere i casebaserte tester
    • Prosesseiere for å forstå endtoendkonsekvensene
    • Arkitektur- og dataressurser for å avklare helhet og skalerbarhet

Dette gir ikke bare bedre innsikt – det skaper eierskap til beslutningen og gjør innføringen raskere og mindre konfliktfylt.

  1. De tenker helhet: prosesser, data, forvaltning og endring
    Fellesnevneren hos de som får varig effekt er ikke leverandøren – men forvaltningsmodellen. De etablerer tidlig hvem som eier prosessene, hvem som eier dataene, og hvordan virksomheten skal jobbe med kontinuerlige forbedringer. Dette gjør ERP til en levende tjeneste, ikke en engangsinvestering. 

Avsluttende refleksjon

ERP-valg handler ikke om å finne «den beste» løsningen, men om å sikre at løsningen passer måten virksomheten skaper verdi på – i dag og fremover.

En verdibasert tilnærming gir trygghet for at valg og prioriteringer faktisk støtter strategien, og at investeringen gir avkastning i form av bedre prosesser, enklere arbeidshverdag og styrket styringsinformasjon.

New Call-to-action

 


John Arild er en erfaren og engasjert prosjektleder med høy kompetanse på planlegging og styring av IKT-prosjekter. Han er utdannet som offiser på Sjøkrigsskolen 1. og 2. avdeling. Han har også mastergrad innenfor innkjøpsledelse, logistikk, risikostyring og prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI. I det norske Forsvaret har han vært ansvarlig for verktøyer, metoder og opplæring innenfor prosjektledelse. Både i Forsvaret og senere som konsulent har John Arild ledet flere ulike prosjekter. Han er sertifisert i PRINCE2 Foundation og Practitioner, PRINCE2 Agile Foundation, Lean Six Sigma Green Belt, PMI Professional, Sertifisert prosjektleder i Forsvaret og Certified Scrum Master. På fritiden tar han gjerne en lang gåtur i marka.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Mange har tatt i bruk AI. Hvorfor realiseres ikke gevinstene?

Har dere kjøpt lisenser, kjørt noen piloter, og kjenner likevel at verdien av investeringene i kunstig intelligens uteblir?

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

4 AI-tips for en enklere prosjekthverdag

Hva om du kunne bruke mindre tid på rutinearbeid og mer på å faktisk drive prosjektene fremover? Mange AI-verktøy har allerede gjort sitt inntog i norske bedrifter, og mye tyder på at vi nå står overfor et paradigmeskifte i hvordan vi jobber i og rundt prosjekter. I Metier følger vi utviklingen tett. Mange bruker allerede ChatGPT, Copilot og andre generative modeller til ulike oppgaver. Men potensialet er mye større hvis du gir verktøyene tydelige instruksjoner. I Metier bruker vi et enkelt rammeverk for å få bedre svar og mer verdi ut av AI. Det heter CRISPE, og her viser vi deg hvordan du også kan bruke det.