Mange har tatt i bruk KI. Hvorfor realiseres ikke gevinstene?

Digitalisering Strategi- og forretningsutvikling Kunstig intelligens

11 min. lesning

Har dere kjøpt lisenser, kjørt noen piloter, og kjenner likevel at verdien av investeringene i kunstig intelligens uteblir? 

De fleste virksomheter har allerede investert tungt i KI. Likevel opplever for mange at gevinstene lar vente på seg. Ikke fordi teknologien ikke fungerer, men fordi organisasjonen ikke er rigget for å ta den i bruk.

Når AI innføres uten tydelig retning, eierskap og klare mål, blir det fort et eksperimentog ikke en transformasjon.

Hvor blir det av gevinstene?

Det er lett å forstå hvorfor så mange har kastet seg på KI-toget. Frykten for å bli stående igjen på perrongen er reell: tap av konkurransekraft, lavere innovasjonstakt og dårligere attraktivitet som arbeidsgiver.

Samtidig ser vi et tydelig paradoks: nokså bred adopsjon, men med lav effekt. 

Gartner peker på at bare én av fem KI-initiativer gir målbar avkastning, og at KI-modenheten i teknologien utvikler seg raskere enn modenheten i organisasjonen. 

Med andre ord: KI er klar. Menneskene er ikke det.

Dette er et klassisk varsko for alle som jobber med endringsledelse.

Hvorfor gjør vi egentlig dette?

Fra et endringsledelsesperspektiv er denne mangelen på gevinster ikke overraskende. Mange KI-initiativer starter med å gi de ansatte tilgang til verktøy – ikke med et tydelig svar på hvorfor de skal bruke dem, eller hvilke områder en har en forventning til en gevinst.

Uten klare mål for hvilken verdi KI skal skape – for virksomheten, for teamene og for den enkelte – blir prioriteringen tilfeldig. De mest nysgjerrige lærer mest. Resten av organisasjonen avventer.

Spørsmålet er derfor ikke om ansatte kan bruke KI, men om de opplever det som viktig nok til å endre måten de jobber på.

Innføringen av KI krever kontinuerlig endring

Mange virksomheter forsøker å innføre KI med samme logikk som tradisjonelle IT-implementeringer: prosjekt, utrulling og opplæring – ferdig. Det fungerer ikke så godt.  

KI skiller seg fra tidligere teknologier på flere avgjørende måter: 

  • Endringen tar aldri slutt, fordi teknologien utvikler seg hele tiden. Det finnes ikke en entydig «måltilstand».
  • Bruk og verdi oppstår først når mennesker eksperimenterer, lærer og justerer underveis.

Dette krever virksomhetsutvikling.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i prosjektverden - abonner på  prosjektbloggen.


Det er ikke teknologien som er flaskehalsen 

Både forskning og praksis peker i samme retning:

Det er sjelden den tekniske implementeringen som er den største utfordringen for å ta i bruk KI. Det er kompetanse, trygghet, ledelsesstøtte, og kapasitet og modenhet til å ta det imot.  

Organisasjoner som lykkes bedre med KI kjennetegnes blant annet av

  • en ledelse som ser KI som et viktig verktøy i utviklingen av organisasjonen, og er gode endringsledere.
  • klare, kortsiktige og realistiske mål for hva organisasjonen skal oppnå. Etter hvert som organisasjonen lærer så etableres det nye mål.
  • en organisasjon som får tillit og tid til å prøve, feile og lære å ta i bruk KI.
  • målrettet opplæring tilpasset ulike roller.
  • jevnlige evalueringer om KI gir ønsket og planlagt effekt, og at man gjør tilpasninger underveis.

Våre erfaringer: Der det stopper – og der det løsner

I arbeidet vårt ser vi noen gjentakende mønstre hos virksomheter som strever med å få effekt av KI: 

  • KI-initiativer drives som sideprosjekter, uten tydelig eierskap i lederlinjen.
  • Opplæring skjer i store fellesøkter, men uten kobling til konkrete arbeidsoppgaver.
  • Gevinstmål er uklare eller fraværende.
  • Endringen overlates til de mest engasjerte – ikke til organisasjonen som helhet.

Når dette snus, og ledelsen tar eierskap til retning, prioritering og oppfølging, skjer det noe helt annet. Men hvordan man faktisk gjør dette i praksis, er det mange som synes er krevende.

Så hvordan lykkes med KI?

Hvordan leder man en KI-innføring når endringen aldri tar slutt, når usikkerheten er mer eksistensiell enn teknisk, og når gevinstene må tas ut gradvis og justeres underveis?

Dette er spørsmålene vi jobber med hver dag.

Et godt sted å starte er å gjøre tre ting:

  • Forankre tydelig eierskap i linjen: Hvem har ansvar for retning, prioritering og oppfølgingen ?
  • Velg få, men tydelige bruksområder: Knytt KI til konkrete arbeidsprosesser, med mål som kan måles på kort tid.
  • Etabler en læringsrytme: Følg opp jevnlig, mål effekt, juster underveis

For deg som allerede vet at dette er et strategisk satsingsområde, kan vi støtte med blant annet endringsledelse og implementering, lederstøtte, KI-veikart og prosjekt- og endringsledelse i kombinasjon.

Du kan lese mer om våre KI-tjenester på metier.no

Men først: sørg for at både teknologien og organisasjonen er klare samtidig.

New call-to-action

 


Aino Eckroll Bjørnstad
har en mastergrad i ledelse, og over 20 års erfaring med endringsledelse, prosjektledelse og strategisk rådgivning. Hun har arbeidet mye med digitaliseringsprosjekter i større virksomheter, og har de siste årene sett hvordan AI kan brukes for varig organisatorisk utvikling. For henne er god endringsledelse og tydelig samspill mellom mennesker, teknologi og strategi, sentrale suksessfaktorer for å sikre gevinstrealisering.

Marte Bache
har over 10 års erfaring, og leder Metiers AI-team. Hun jobber i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, prosjekt, strategi og virksomhetsutvikling, for prosjektorienterte virksomheter. Marte har også erfaring med implementering og utvikling av styring og praksis som gjør organisasjoner bedre i stand til å realisere verdi fra nye initiativer. Marte er siviløkonom fra Copenhagen Business School og fullfører en MBA i Technology Management ved NTNU.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

4 innlegg om KI i prosjekter du bør ha lest

Et tema vi ofte skriver om her er kunstig intelligens. Det er det gode grunner til. Kompetansegapet er stort, teknologien utvikler seg lynraskt, og de prosjektmiljøene som skyter fart er også de som evner å ta i bruk nye verktøy og jobbe mest mulig datadrevet.

Når anskaffelsen gir motsatt effekt av det du ønsket

Feil valg kan gi dyre løsninger. Offentlige anskaffelser skal sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser, fremme samfunnsansvar og bærekraft, og bygge tillit til det offentlige gjennom integritet, åpenhet og like konkurransevilkår. Målet er å sikre gode tjenester og varer for innbyggere og brukere. Likevel ender mange oppdragsgivere med leveranser som ikke svarer til forventningene. Lovutredningsarbeidet for ny anskaffelseslov understreker at bedre anskaffelser ikke først og fremst kommer av mer regulering, men av økt bestillerkompetanse i det offentlige.

Hvordan få likevekt mellom selvledelse og ledelse i en produktorganisering?

Hvor kommer behovet for en endring til produktorientert organisering fra? Tradisjonell organisering kan på grunn av rapportering og bestillinger oppfattes som styrt fra toppledelsen i organisasjonen. Denne formen for styring kan bevisst eller ubevisst føre til at de som skal gjennomføre arbeidet får for snevre rammer til å bestemme hvordan de skal jobbe.