ERP-prosjektet er ikke ferdig ved go-live. Det er da det begynner

Digitalisering Strategi- og forretningsutvikling

13 min. lesning

Endelig go-live! Prosjektet er i mål, teamet feirer, og alle puster lettet ut. Men hva skjer dagen etter? For mange organisasjoner er svaret: utfordringer. Brukere sliter med nye prosesser, datakvaliteten halter, og gevinstene lar vente på seg.

Så mange som to av tre ERP-prosjekter ikke leverer forventet verdi etter implementering, ifølge Panorama Consulting. Hvorfor? Fordi ERP-suksess handler mindre om perfekt go-live og mer om hvor raskt organisasjonen tar endringen inn i hverdagen.

Hvorfor er det så vanskelig å fortsette å skape verdi?

Tradisjonelt har ERP-prosjekter vært styrt som klassiske prosjekter: definert omfang, fast tid og kostnad, og en stor milepæl – go-live. Men dagens virkelighet ser annerledes ut. Organisasjoner står midt i tre kraftige skifter som gjør arbeidet etter ferdig implementering viktigere:

Dette skaper en spenning mellom prosjektlogikk og produktlogikk. Prosjektet vil «bli ferdig», mens produktteam tenker kontinuerlig forbedring. Broen mellom disse er avgjørende, og den bygges etter go-live.

Hva er det som virker etter go-live?

Teknisk cutover er nødvendig, men verdien kommer når endringen tas inn i driften. De første ukene bør dere prioritere:

  • Operativ samkjøring: roller, prosesser, beslutningslinjer og opplæring der arbeidet faktisk skjer (økonomi, innkjøp, logistikk og salg).
  • Robuste grunndata: rens og stabiliser masterdata (kunder, leverandører, produkter, priser) med tydelig eierskap og kvalitetskontroller.
  • Forvaltningsmodell: felles prioritering, klart ansvar og en enkel plan per oppdatering (hva påvirkes, hvem lærer opp hvem, hvordan måles bruk).
  • Kontinuerlig måling: følg salget og innkjøpet tett med daglige SLA/KPI-mål og rask feilretting.

Hva skjer de første 90 dagene?

De største utfordringene oppstår ofte etter at systemet er satt i drift:

  • Bruk av løsningen: Nye prosesser og roller krever tid og opplæring
  • Datakvalitet: Feil i masterdata kan lamme hele verdikjeden.
  • Gevinstuttak: Uten strukturert oppfølging blir gevinster en fjern drøm.
  • Operativ robusthet: Hyppige oppdateringer i skytjenester krever løpende endringshåndtering (Ebada, 2024).

Kort sagt: ERP må behandles som en levende tjeneste, ikke et engangsprosjekt.

Derfor må du planlegge mottaket

Med skytjenester og modulær ERP-arkitektur skjer endringer oftere. Derfor bør ERP behandles som en levende tjeneste, med data og kunstig intelligens som drivkraft.

Praktisk betyr det: følge med på hvordan prosessene fungerer (for eksempel order-to-cash (O2C) og purchase-to-pay (P2P), sørge for at grunndata holder god kvalitet, og lage en enkel plan ved hver oppdatering med hvilke prosesser som berøres, hvem som skal lære opp hvem, og hvordan vi måler brukeradopsjon.

Slik blir kontinuerlig forbedring en styrt praksis, ikke noe som skjer tilfeldig.

Så hva må på plass for at kontinuerlig utvikling faktisk gir gevinster?


Delta på gratis seminar: Slik lykkes du med ERP


Fem praktiske grep som gjør at gevinstene kommer

1. Planlegg mottak som en kjernepraksis

Gjør mer enn teknisk implementering. Du må sørge for operasjonell beredskap, opplæring og en tydelig gevinstplan. Bruk «Dag 1, Dag 30, Dag 90» som strukturert oppfølging etter hoved-go-live, og tilpass prinsippet til hyppige skyleveranser med mindre mottaksplaner for stabilisering, opplæring og måling av bruk.

Mottaksprogram for de første 90 dagene:

  • Dag 1 (uke 0–2): Sett i gang forsterket støtte (hypercare), håndter feil raskt og stabiliser kritiske prosesser som fra ordre til innbetaling og fra innkjøp til betaling.
  • Dag 30: Mål hvordan løsningen brukes og hvordan prosessene fungerer. Sørg for at opplæring er gjennomført, juster roller og ansvar, og prioriter forbedringslisten basert på faktiske utfordringer.
  • Dag 90: Gå gjennom måltall mot utgangspunktet, beslutt videre automatisering, og etabler en fast plan for oppdateringer og kontinuerlige forbedringer.

Dette bygger på anerkjent praksis innen ERP-implementering, hvor de første 90 dagene etter go-live regnes som avgjørende for stabil drift og gevinstrealisering (Panorama Consulting Group, 2025; Lindley, 2025).

2. Synkroniser prosjekt og produkt

ERP-prosjekter følger ofte en lineær leveranseplan, mens drift og forvaltningsmiljø jobber i en kontinuerlig rytme med forbedringer, hendelser og oppdateringer. For å unngå kollisjon mellom disse to virkelighetene må prosjektets planlagte leveranser ses i sammenheng med kapasitet og planlagte aktiviteter i linjen. Det betyr blant annet å

  • koordinere test og produksjonsmiljøer slik at prosjektets aktiviteter ikke forstyrrer løpende forbedringer,
  • planlegge opplæring, datarensing og prosessendringer slik at linjen faktisk har kapasitet når leveransen kommer, og
  • sikre at prosjektets overleveranse etter go-live ikke introduserer nye flaskehalser i driften.

Når prosjekt og drift jobber etter samme rytme, blir overgangen smidigere, og organisasjonen får bedre forutsetninger for å ta i bruk løsningene i praksis.

3. Data- og prosesstyring

Utpek prosesseiere for hele verdikjeden og etabler styring av data med tydelige roller og faste kvalitetskontroller. God datakvalitet og klare prosessansvarlige er fundamentet for stabil drift.

4. Plan for versjonsoppdateringer og endringshåndtering

Gi hver oppdatering en minimottaksplan: hvilke prosesser påvirkes, hvem har ansvar for opplæring, og hvordan måles bruk av løsningen. Hyppige releaser krever strukturert endringshåndtering.

5. Kompetansebygging som løpende praksis

Bruk korte opplæringsøkter, superbrukernettverk og «tren-trener»-modeller for å sikre at organisasjonen henger med i endringene. Kompetanse må bygges kontinuerlig, ikke bare ved hoved-go-live.

To eksempler på hvordan mottak ser ut i praksis

Sykehusapotekene HF

I 2016 bestemte Apotekforeningen at FarmaPro, fellessystemet for alle norske apotek, skulle fases ut. Det betydde at alle apotek i Norge måtte finne nye løsninger, og Sykehusapotekene HF valgte Oracle ERP. Metier ledet mottak og innføring, inkludert opplæring, superbrukernettverk, testing og etablering av forvaltning, og du kan lese mer om prosjektet på metier.no

Kesko Group

Et annet krevende ERP-prosjekt var da Kesko Group skulle fusjonere datterselskapet Onninen med nyoppkjøpte Elektroskandia. To grossistvirksomheters ERP og digitale systemer skulle slås sammen mens de var fullt operative, noe som ble en ekstremt kompleks øvelse. Les mer om prosjektet og hvordan det gikk på metier.no.

Til slutt: et ærlig målbilde

ERP-suksess måles ikke på go-live-datoen, men på hvor raskt organisasjonen tar endringen inn i hverdagen. I en verden med smidige produktteam, hyppige skyoppdateringer og automatisering kan ikke mottak være en parentes. Det må være en kjernepraksis planlagt i prosjektet, forankret i linjen og forvaltet over tid.

Vil du lære mer om ERP?

Vi skal holde seminaret «Slik lykkes du med ERP fra anskaffelse til implementering» . Der får du innsikt i hvordan virksomheter kan lykkes med ERP og større systemintegrasjoner.

New Call-to-action


John Arild er en erfaren og engasjert prosjektleder med høy kompetanse på planlegging og styring av IKT-prosjekter. Han er utdannet som offiser på Sjøkrigsskolen 1. og 2. avdeling. Han har også mastergrad innenfor innkjøpsledelse, logistikk, risikostyring og prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI. I det norske Forsvaret har han vært ansvarlig for verktøyer, metoder og opplæring innenfor prosjektledelse. Både i Forsvaret og senere som konsulent har John Arild ledet flere ulike prosjekter. Han er sertifisert i PRINCE2 Foundation og Practitioner, PRINCE2 Agile Foundation, Lean Six Sigma Green Belt, PMI Professional, Sertifisert prosjektleder i Forsvaret og Certified Scrum Master. På fritiden tar han gjerne en lang gåtur i marka.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hvordan velge nytt ERP-system – en verdibasert tilnærming

ERP (Enterprise Resource Planning) er et integrert system som samler og styrer kjerneprosesser i virksomheten – som økonomi, innkjøp, lager, logistikk og HR – i én felles plattform. Valg av ERP-system er en av de mest strategiske beslutningene en virksomhet tar.

Mange har tatt i bruk AI. Hvorfor realiseres ikke gevinstene?

Har dere kjøpt lisenser, kjørt noen piloter, og kjenner likevel at verdien av investeringene i kunstig intelligens uteblir?

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136