På tross av at de fleste organisasjoner over lengre tid har hatt et sterkt fokus på forbedringstiltak knyttet til prosjekter så er det fremdeles mange prosjekter som mislykkes. Det er flere årsaker til dette, men en hovedårsak er fortsatt manglende prosjektkompetanse.
Det er en kjensgjerning at de fleste prosjektledere fortsatt blir prosjektledere først og fremst fordi de er gode på noe annet og at det sjelden er krav til relevant kompetanse når man får rollen første gang. Fortsatt er det slik at de fleste som tar kurs hos oss allerede er prosjektledere og har vært dette en god stund. Hvor er de som skal bli prosjektledere? Erkjennelsen om at prosjektledelse er en profesjon som krever høy og bred kompetanse er fortsatt lav.
LES OGSÅ: Kompetanse man bør besitte for å lykkes som prosjektvirksomhet
Ville du ansatt en økonomisjef uten økonomiutdanning?
Ser man på verdiene som en prosjektleder i praksis forvalter gjennom sitt prosjekt, så er det rart at man ikke er tydeligere på krav til kunnskap og kompetanse. Hvem ville ansatt en økonomisjef uten økonomiutdanning eller en juridisk direktør uten juridisk kompetanse? Alt for mange prosjektledere lærer den harde veien, gjennom å gjøre kostbare feil i prosjektene. Vi kan kanskje våge oss å si at prosjektledelse ofte har verdens dyreste profesjonsutdanning fordi man tillater det å være en erfaringsbasert profesjon hvor kostnaden er prosjektoverskridelser og tap.
En utfordring med å la profesjonen være erfaringsbasert er at den kompetansen man bygger gjennom erfaring kun er dekkende for den typen prosjekter man har erfart. Alle prosjekter er forskjellige og skal man være rustet til å påta seg ansvar for ulike prosjekter og lykkes i det lange løp, så trenger man en kompetanse som er bredere enn det det enkelte prosjekt krever. Vi ser prosjektledere som har gått i gradene og fått ansvar for større prosjekter fordi de over tid har lykkes med én type prosjekter. Når de så bruker den samme tilnærmingen til prosjektledelse på de store prosjektene, så faller de gjennom med store konsekvenser for både prosjekt og karriere.
Prosjektledelse kan ikke «robotifiseres» med en prosjektmodell
Mange organisasjoner forsøker å gjøre noe med problemet ved å etablere omfattende prosjektmodeller og prosessdrevne kvalitetssystemer som i detalj beskriver hvordan prosjektledelse skal utføres.
Prosjektmodeller gir stor verdi under riktige forutsetninger.
- Når prosjektmodellen legger til rette for fleksibilitet og tilpasning til det enkelte prosjekt.
- Når de som benytter prosjektmodellen har nødvendig kompetanse til å bruke den riktig.
En prosjektmodell og et kvalitetssystem kan likevel aldri erstatte kompetanse – vi kan ikke «robotisere» prosjektledelse.
Ofte ser vi prosjektmodeller som går så langt i å detaljspesifisere hvordan prosjektene skal ledes at verdien og relevansen forsvinner. Prosjektene er som tidligere nevnt unike og skal man lykkes så må man tilpasse styringen og fokuset i prosjektet til prosjektets unikhet og risiko. Det er nettopp dette som skiller prosjekter fra andre oppgaver av mer repetitiv art. Dette betyr ikke at det ikke finnes en beste praksis for hvordan prosjekter skal ledes og styres, men når man kommer til det enkelte prosjekt så må ledelse tilpasses og aktiviteter fokuseres på det som gir mest verdi og sikrer suksess. Dette er noe av kjernen i god og profesjonell prosjektledelse.
Skal du lykkes som prosjektleder i det lange løp så trenger du breddekompetanse til å håndtere den unikheten og risiko som de fremtidige prosjektene du skal lede vil ha.