Hva er forskjellen på resultatmål og effektmål?

Prosjektoppstart og planlegging

5 min. lesning

Skrevet av
Christine Køster 11-04-2022

Gode mål er viktig for alle involverte i prosjektet, og gir en forståelse for hva prosjektet skal gi og levere.

Mål skal sørge for at alle parter har den samme forståelsen av prosjektet, og benyttes blant annet til å fordele ansvar og brukes som grunnlag for videre planlegging. De har også en viktig funksjon som et motiverende samlingsmerke for de som jobber i og rundt prosjektet.

Når det kommer til målsetting i prosjektet, skiller vi mellom effekt- og resultatmål. Disse tjener forskjellige formål og eies av forskjellige aktører i prosjektet.

Hvorfor etablere mål?

Som nevnt er det viktig at alle parter har den samme forståelsen av hva vi prøver å oppnå i prosjektet. For å få til det, må vi besvare noen sentrale spørsmål:

Hvorfor skal prosjektet gjennomføres?
Hva kan gi de ønskede gevinster (leveranser)?
Hvor mye kan prosjektet koste?
Når må man være ferdig?

Hva kjennetegner effektmål?

Effektmål besvarer hvorfor et prosjekt skal gjennomføres. Disse målene er knyttet til prosjektets langsiktige virkninger for virksomheten, gjerne en ønsket endring fra dagens situasjon, ofte uttrykt i form av verdiskapning eller gevinst.

Effektmål i et prosjekt eies av prosjekteier, som dermed er ansvarlig for at disse nås. Det er normalt at effektmålene nås og måles etter at prosjektet er avsluttet.

Effektmål er ofte knyttet til følgende emner:

Oppnåelse av samfunnsmessige mål
Tilfredsstillelse av lovpålagte forhold
Lønnsomhet
Effektivisering og forbedring
Kostnadsreduksjoner i driften
Tilfredsstillelse av nødvendige behov

Hva kjennetegner resultatmål?

Resultatmålene er knyttet til løsningen som prosjektet skal frembringe innenfor prosjektperioden. Disse målene tar for seg omfang/kvalitet, kostnad og tid – altså hva som skal være oppnådd når prosjektet skal være ferdig, og hvor mye prosjektet kan koste.

Resultatmålene fastsettes med utgangspunkt i effektmålet og de tids- og kostnadsrammene som etableres tidlig i prosjektet. Det er viktig at målene har et realistisk ambisjonsnivå, og at effektmål og resultatmål henger sammen.

Disse målene skal utvikles i planleggingsprosessen, og anvendes som måleparametere i gjennomføringsfasen. De er først kjent ved prosjektets avslutning. Da vet vi hva vi har levert, når det var ferdig og hvor mye det har kostet.

Til forskjell fra effektmålene eies resultatmål av prosjektleder, som dermed er ansvarlig for at disse nås.

Hvordan lager du gode mål?

Målene i et prosjekt må være klare, entydige og målbare. En god huskeregel for dette er at de bør være SMARTE:

Spesifiserte – veldefinerte, klare og entydige
Målbare – kvantitativt dersom mulig, eventuelt etterprøvbare på andre måter
Akseptert – felles forståelse i prosjektet, hos prosjekteier, kunde, brukere og andre interessenter
Realistiske – de skal kunne nås
Tids- og kostnadsavgrenset – prosjektet skal gjennomføres innenfor gjeldende tids- og kostnadsrammer
Enkle – Målene må formuleres krot og konsist slik at alle forstår dem.

Veldefinerte mål er viktig slik at alle interessenter får en felles forståelse og felles forventninger til hvilke mål man til enhver tid styrer mot.

Her kan du lese mer om hvordan du etablerer gode prosjektmål og her får du to konkrete eksempler på gode resultat- og effektmål.

Hva gjør du om målene må endres?

Effektmål og resultatmål kan bli påvirket av usikkerhet og endringer underveis i prosjektet, som medfører at de må oppdateres. Endrede mål er å regne som en betydelig endring i et prosjekt. Hvis dette skjer må alle underliggende mål i målhierarkiet, alle avtaler, all styrende dokumentasjon og prosjektets planer oppdateres i henhold til endringen. At dette skjer og at dette tas alvorlig av alle involverte, er avgjørende for prosjektets suksess.

Sentrale interessenter bør til enhver tid i prosjektet ha en felles forståelse av målene. Dette skjer ikke av seg selv og det er derfor viktig at prosjektleder og -eier gjennomfører en prosess for å oppdatere og kommunisere mål ved enhver endring.

LES OGSÅ: Hva er en prosjektsuksess

Skrevet av Christine Køster

Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.

Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

03-12-2025 Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Vegard Sannesmoen

17-09-2025 Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Brage Karde Valdermo

23-07-2025 Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.

Kristine Lindeman