Hva er forskjellen på avvik og endring i prosjekter?

Prosjektgjennomføring

3 min. lesning

Et prosjekt gjennomføres aldri helt som planlagt. I gjennomføringsfasen vil det oppstå avvik og endringer knyttet til det planlagte arbeidsomfanget.

Både avvik og endringer må håndteres av prosjektleder i henhold til etablerte prosesser. Prosjekter som ikke klarer å håndtere avvik og endringer, eller innser for sent at det er nødvendig, vil mislykkes.

Hva er endringer?

Prosjektplanlegging bygger på antakelser om prosjektets miljø og rammebetingelser. Ettersom det ikke er mulig å forutsi fremtiden, må det forventes at grunnlaget for disse antakelsene vil endres. I prosjektledelse skiller vi mellom avvik og endringer.

Avvik

Avvik er forskjellen mellom planlagte/avtalte resultater (kostnader, tidsplan, produktkvalitet og/eller arbeidsomfang) og faktiske resultater. En jobb med en planlagt varighet på 40 timer, kan for eksempel vise seg å ta 47 timer å fullføre. Vi omtaler dette som et avvik på 7 timer. Avvik er leverandørens ansvar.


Last ned gratis sjekkliste: Dette må du kunne om prosjektledelse.


Endring

Endringsbegrepet refererer til endringer i prosjektets miljø, rammebetingelser, mål eller forutsetninger som gjør det nødvendig å justere prosjektplanen. Endringer kan påvirke alt fra en liten og isolert del av prosjektet til prosjektet i sin helhet. Det kan i slike tilfeller være nødvendig å revidere prosjektstrategien og kanskje til og med kontrakten.

Endringer kan være relatert både til prosjektleveranser og arbeidet som går med til å produsere leveransene. I et næringsbyggprosjekt kan for eksempel kunden be leverandøren endre tegningene for parkeringshuset for å gjøre plass til 15 % flere parkeringsplasser. Dette er et eksempel på en endring relatert til leverandørens prosjektleveranser.

Hvorfor kontrollere endringer?

Det er helt avgjørende for et prosjekt at endringer blir kontrollert. Et typisk sykdomstegn i mange prosjekter er omfangsøkning (“scope creep”). Det vil si at arbeidsomfanget øker på en ukontrollert måte som følger av mindre justeringer som i utgangspunktet ikke enkeltvis oppfattes sin betydelige. Slike endringer kan ha stor innvirkning på hvor vellykket prosjektet blir dersom de ikke håndteres på en god måte. Man bør derfor være forberedt på endringer ved å følge med på prosjektfremdriften og ha gode rutiner for å håndtere endringer når de oppstår.

I teorien er endringsstyring enkelt. I praksis, derimot, utgjør endringer en av de største risikoene for at et prosjekt slår feil. Årsaken til dette er ofte at det oppstår uenigheter om arbeidsomfanget mellom prosjekteier og prosjekt, eller mellom kunde og leverandør. Slike uenigheter dreier seg gjerne om hva som er inkludert i arbeidsomfanget. Hvis arbeidsomfang og krav ikke er klart definert, kan det føre til at kunden (eller den interne prosjekteieren) og leverandøren har forskjellige forventninger til sluttresultatet.

Ofte kan krav oppfylles på flere ulike måter, og kunden og leverandøren kan ha forskjellig oppfatning av hvorvidt et krav faktisk er oppfylt. Klart definerte krav og tydelige forventninger er derfor viktig for å unngå konflikter i forbindelse med endringer.

En enkeltendring har ofte én primær konsekvens og flere sekundære konsekvenser. De sekundære konsekvensene er nesten umulige å vurdere uten en god endringsstyring.

Sjekkliste: Dette må du kunne om prosjektledelse.

 


Jon Arve jobber som divisjonsdirektør for Academy & Project Systems i Metier OEC. Han brenner for å hjelpe virksomheter med å utvikle seg faglig. Jon Arve er siviløkonom med en Bachelor i internasjonal markedsføring og en Master i Økonomi og administrasjon. Fritiden tilbringes som oftest ute i skog og natur.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Er de grønne prosjektene lønnsomme?

Er det et mostetningsforhold mellom å ha lønnsomme og bærekraftige prosjekter? Ikke nødvendigvis, mener vi. Om vi i Norge evner å ta plass i det grønne markedet, vil ikke bærekraft være et hinder for økonomisk vekst. Tvert imot – det kan være svaret på spørsmålet «Hva skal vi leve av etter olja?». Så la oss vise deg hva du må tenke på om du ønsker prosjekter som er bærekraftige i både økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Onboarding – ikke bare for nyansatte

Onboarding er ofte noe man forbinder med HR og nyansettelser, men det er vel så viktig å tenke på dette i forbindelse med oppstarten av et prosjekt. Prosjekter utføres ofte på tvers av virksomhetens funksjonelle struktur, og gjerne også med spesialistkompetanse fra andre virksomheter. Da er det viktig med en god onboarding for å sikre at alle involverte kommer raskt inn i prosjektet. I dette blogginnlegget gir vi deg 6 grunner til at du bør sørge for at alle i prosjektet er ombord og at ingen står igjen på land ved oppstart.

Hvordan kan vi skape forutsigbarhet i dagens marked?

Prisveksten i dagens marked har vi knapt sett maken til. Makroøkonomene kaller det en “perfekt storm” og noe vi ikke tidligere har erfaring med – i hvert fall ikke på flere tiår. Hvordan skal vi som bransje seile gjennom storm i så ukjent farvann? Den drastiske endringen av markedsforutsetninger på såpass kort tid som i dag, innebærer at vi i mindre grad kan bruke historiske data som utgangspunkt for hva som kommer til å skje de neste årene. Disse historiske dataene avviker nemlig så mye fra realiteten vi har nå, at en prognose utelukkende basert på dette vil bomme på målskiva. Dette skaper utfordringer for byggherrer som har store porteføljer med utbyggingsprosjekter i plan- og gjennomføringsfase. Det virker naturlig nok umulig å planlegge for noe så grunnleggende ukjent, med et usikkert referansepunkt. Det beste vi kan gjøre er å planlegge og prioritere riktig – og å ha best mulig oversikt over porteføljene våre. Men hva skal vi egentlig planlegge for?