Og når stiller vi det spørsmålet, og på hvilket grunnlag?
I år har Halvard Kilde, administrerende direktør i Metier, brutt spørsmålet ned på fire nivåer: for Norge, for den enkelte virksomhet, i tidligfasen og i gjennomføringen.
Artiklene kan fint leses hver for seg, men samlet tar de for seg en beslutningskjede, der hver beslutning bygger på den forrige. Riktig gjennomføringsstrategi hjelper lite om prosjektet aldri skulle vært satt i gang. Og selv med en grundig tidligfase kan prosjektet tape verdi hvis gjennomføringen rigges feil.
Her er serien samlet på ett sted. I høst følger Halvard og Magne Lilleland-Olsen opp med et webinar om de største prosjektene, og du kan finne ut mer om det nederst i artikkelen.
Når AS Norge investerer stort
Verdien av å gjøre de riktige tingene tar utgangspunkt i at Norge stadig øker uttaket av oljefondet for å få statsbudsjettet til å strekke til. Bare i transport og forsvar ligger det rundt 3 000 milliarder kroner i planlagte utgifter de neste tolv årene. En betydelig andel av dette kommer til å gå til prosjekter.
Da vil selv små prosentvise forbedringer gi store beløp tilbake til fellesskapet. Hvor mye har Norge å hente på bedre valg i tidligfase, riktig kontraktstrategi og bedre prosjekteierstyring?
Når vi prioriterer i porteføljen
I Verdien av å sette i gang de riktige prosjektene flyttes fokuset over til privat sektor, der feil må finansieres over egen bunnlinje.
Virksomhetens trolig viktigste investeringsverktøy er prosjektporteføljen. Likevel blir den ofte brukt som en aktivitetsliste og ikke som et strategisk styringsverktøy. God porteføljestyring innebærer at prosjektene får en tydelig kobling til strategien, og at ledelsen tar eierskap til hva som settes i gang, og hva som stoppes.
Når vi definerer verdi
Hva er verdioptimalisering? handler om tidligfasen, der retningen settes og handlingsrommet er størst. Med utgangspunkt i Metiers rammeverk for Verdistyrt prosjektutvikling argumenteres det for at forskjellen mellom en god og en dårlig tidligfase betyr mer for prosjektets totale verdiskapning enn forskjellen mellom en god og en dårlig gjennomføring.
Et annet argument i artikkelen handler om selve verdispørsmålet. Å styre mot verdi betyr å definere tydelig hva prosjektet skal gi, for hvem, og å bruke kostnaden som et verktøy for å oppnå det.
Når prosjektet skal gjennomføres
Den siste artikkelen, Verdien av å velge riktig gjennomføringsmodell til riktig prosjekt, ser på valget av gjennomføringsmodell og kontraktstrategi. Det er dette valget som i stor grad bestemmer hvem som bærer hvilken risiko, og hvordan de ulike partene blir påvirket når noe uventet skjer.
Eksemplene er hentet fra NTNU Campussamling, der prosjektet ble delt opp i ni delprosjekter med hver sin kontraktstrategi, og fra SpareBank 1 Forsikring, der en helhetlig styringsmodell for eiendomsporteføljen ble grunnlaget for gode valg i det enkelte prosjekt.
Konklusjonen er at modellen må velges metodisk ut fra prosjektets mål, og at det ikke finnes en fasit som passer for alle prosjekter.
Hva med megaprosjektene?
I megaprosjektene blir alt dette satt på spissen. Der skal mange beslutninger henge sammen over lang tid, og det blir dyrt når ett av leddene svikter.
Det er temaet for et nytt webinar med Halvard og Magne Lilleland-Olsen, fagansvarlig for Verdistyrt prosjektutvikling. Der går de gjennom hva som skiller de store prosjektene som når målene sine fra dem som ikke gjør det, med erfaringer fra konkrete prosjekter.
