Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Prosjektoppstart og planlegging

8 min. lesning

Skrevet av
Brage Karde Valdermo 17-09-2025

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time.

For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon.

Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter.

Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning.

I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Les også: Bergen inkluderingssenter – fra ambisjon til verdi

Derfor trenger du en interessentanalyse

Som prosjektleder har du flere gode grunner til å utarbeide en interessentanalyse tidlig i prosjektet. Analysen gir deg oversikt over hvem som kan støtte prosjektet, og hvem som kan utgjøre en potensiell risiko.

Samtidig hjelper den deg å tilpasse kommunikasjon og oppfølging til de ulike gruppenes behov. Dette gjør det enklere å prioritere bruken av tid og ressurser. En grundig analyse reduserer faren for konflikter og misforståelser. Den legger samtidig til rette for sterkere forankring, bedre samarbeid og veloverveide beslutninger.

Kort sagt: Du lager en interessentanalyse for å være i forkant, slik at du unngår uforutsett motstand som kan komplisere prosjektet, og samtidig se hvor du kan finne verdifull støtte.

Det er vanligvis prosjektlederens ansvar å utarbeide interessentanalysen, men det trenger ikke gjøres alene. Ved å involvere prosjektgruppen og en eventuell styringsgruppe får du flere perspektiver og en mer treffsikker analyse.

Når analysen er ferdig, bør den brukes aktivt til å håndtere negativ påvirkning og til å utnytte positiv innflytelse til prosjektets fordel.

Les også: Prosjektarbeid – en arbeidsform som skaper resultater

Workshop: Interessentanalyse på én time

0–10 min: Identifiser omfanget
Hva ønsker vi å oppnå med interessentanalysen? Start med en idédugnad i prosjektgruppen: Hvem påvirkes av prosjektet? Hvem kan påvirke det? Hvem har formell makt, og hvem har uformell innflytelse? Få alt opp på tavlen: beslutningstakere, brukere, leverandører og fagpersoner som kan påvirke eller mene noe om prosjektet.

Tips: Bruk gjerne kunstig intelligens (AI) som støtte. Verktøy som Copilot eller ChatGPT kan gi en første liste over typiske interessenter og problemstillinger i lignende prosjekter.

10–25 min: Kartlegg interessentene
Nå som listen er på plass, går dere videre til kartlegging. Her handler det om to faktorer:

Innflytelse: Hvor mye makt har interessenten over prosjektet?
Interesse: Hvor sterkt er interessenten opptatt av resultatet?

Bruk en enkel interessentmatrise. De som havner øverst til høyre (høy interesse + høy innflytelse) er nøkkelinteressentene dine – de må du bruke mest tid på.

25–40 min: Prioriter
Interessenter med lav interesse og lav innflytelse holder det å informere av og til. Sett av god tid til plenumsdiskusjon. Ofte er det uenighet om plasseringene, og det gir nyttig innsikt i hvor prosjektet står.

40–55 min: Oppfølgningsplan
Til slutt handler det om å gå fra innsikt til handling. Lag en enkel plan for hvordan de viktigste interessentene skal følges opp. En tabell er ofte nok. Planen fungerer både som huskeliste og som verktøy for å holde prosjektgruppen samlet rundt kommunikasjon og ansvar.

Tips: Unngå å overkomplisere planen. Det viktigste er at den følges, og at kommunikasjonen tilpasses mottakeren.

Fallgruver du bør unngå

Unngå å definere for mange nøkkelinteressenter. Prioriter smart, og hold deg til 5–8.
Hvis noe skal skje, må noen være ansvarlig. Hver interessent må ha en ansvarlig i prosjektteamet.
Følg kriteriene i kartleggingen. Unngå at teamet lar følelser eller antagelser styre prioriteringen.
Ikke legg analysen dypt i mappestrukturen på SharePoint og glem den der. Bruk den aktivt som et arbeidsverktøy gjennom hele prosjektet og juster underveis.

Les også: 4 AI-tips for en enklere prosjekthverdag

Ta steget videre som prosjektleder

I dagens prosjekthverdag kan man fint argumentere for at Mintzbergs påstand fortsatt står seg godt. Med økende krav til digitalisering, bærekraft og bredere forretningsforståelse blir en interessentanalyse et effektivt verktøy for deg som prosjektleder.

Interessentanalysen gir innsikt, men det er hvor trygt du står i rollen som prosjektleder som setter tempoet. Last ned oversikten over hva mer som kreves av deg som prosjektleder via lenken under 👇

Skrevet av Brage Karde Valdermo

Brage har en dobbel mastergrad innen finans og økonomi og administrasjon fra Montpellier Business School. Som student tok Brage flere emner innenfor generativ AI og maskinlæring, et område han brenner for. I Metier jobber han i divisjonen Management Consulting, og har erfaring med strategi, virksomhetsutvikling og digitalisering. Brage er en del av Metiers AI team.

Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

03-12-2025 Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Vegard Sannesmoen

23-07-2025 Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.

Kristine Lindeman

11-07-2025 Hvordan planlegge nye prosjekter?

I prosjektlederfaget er evnen til å planlegge en av de viktigste ferdighetene du kan ha. Uten en tydelig plan styrer du i blinde. God prosjektplanlegging handler om å definere klare mål og hvordan du skal nå dem. Hvis du ikke planlegger godt nok, risikerer du at prosjektet raskt havner utenfor kurs. Når sommeren er over, starter mange opp med nye prosjekter. Så hvordan sikrer du at planleggingen blir riktig denne gangen? Vi har samlet noen innlegg som hjelper deg med å få en god start.

Vegard Sannesmoen