Eksempler på gode prosjektmål

Prosjektoppstart og planlegging

2 min. lesning

Det finnes gode og mindre gode prosjektmål. Gode prosjektmål kjennetegnes ved at de er klare og retningsgivende. Som en regel bør de være smarte. Her viser vi deg hvordan du kan sette opp gode prosjektmål, med eksempler.  

SMARTE mål er:

  • Spesifiserte
  • Målbare
  • Akseptert
  • Realistiske
  • Tids- og kostnadsavgrenset
  • Enkle)

Å lage SMARTE mål betyr at de må skrives på en måte som gjør dem tydelige, korte og konsise slik at alle forstår hva de innebærer. Gode prosjektledere sørger for at prosjektet har klare mål som er omforente, forstått og akseptert av alle involverte. Under er eksempler på to gode prosjektmål for to prosjekter knyttet til henholdsvis innføring av nye rutiner og økte markedsandeler.

Når vi lager prosjektmål, deler vi de opp i resultat- og effektmål. Forskjellen på disse kan du lese om her: Hva er forskjellen på resultatmål og effektmål?.

Eksempel på prosjektmål knyttet til innføring av nye rutiner

Organisasjonen har identifisert et behov for omlegging av dagens rutiner for registrering av timer og sykefravær, og iverksetter et prosjekt for å løse dette behovet.

Behovet omformes til følgende prosjektmål:

Effektmål: Redusere årlige kostnader med 3 millioner NOK årlig over de neste 5 år gjennom mer effektiv administrasjon av timeregistrering og sykefravær. Effektmålet understøtter strategisk målsetting i organisasjonen om kostnadsreduksjoner, bemanningsreduksjon og effektivisering av administrative oppgaver.

Resultatmål: Nye rutiner for registrering av timer og sykefravær, og et IT-system som understøtter de nye rutinene.

Kostnadsramme: 4 millioner NOK

Tidsramme: 5 måneder fra oppstartsdato

Eksempel på prosjektmål knyttet til å ta større markedsandeler

Teleselskapet ønsker å øke sin markedsandel i mobilmarkedet og vil i den sammenheng se på nye produkter som kan gi selskapet konkurransemessige fortrinn.

Effektmål: Prosjektet skal bidra til å øke markedsandelen fra 25 % til 30 % innen 2 år etter prosjektets avslutning.

Resultatmål: Utvikle 2 nye produkter som anses som unike for mobilbrukere mellom 15 og 30 år.

Kostnadsramme: 30 millioner NOK

Tidsramme: 9 måneder fra oppstartsdato

New Call-to-action


Jon Arve er divisjonsleder for Academy & Project Systems i Metier. Han er utdannet siviløkonom med spesialisering i markedsføring og strategi. I jobben sin brenner han for å hjelpe virksomheter med å bygge kompetanse og ta i bruk riktige systemer for å lykkes med prosjekter og initiativer. På fritiden kobler han best av når han får bruke tid på Haugen gård i Femundsmarka eller når han får spille trommer i bandet sitt.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.