Dette må du huske når du leder små prosjekter

Prosjektoppstart og planlegging

2 min. lesning

Det er ikke størrelsen det kommer an på; små prosjekt kan være minst like utfordrende som store.

Mindre prosjekt trenger ikke så mye planlegging, gjør de vel?

Det blir stadig mer vanlig å organisere arbeid i mindre prosjekter. Små prosjekter er ofte oversiktlige og krever mindre ressurser enn større prosjekt. Men det innebærer imidlertid at du tar noen forholdsregler før du kommer ordentlig i gang:

Fordi prosjektet er lite, kan det være fristende å hoppe over deler av planleggingsfasen og starte rett på selve arbeidet. Selv om fristelsen er stor, er det desto viktigere å passe på at denne fasen går riktig for seg fra starten av.


Last ned gratis planleggingskit for prosjektplan


Små prosjekt kjennetegnes gjerne av:

  • Mindre budsjett
  • Relativ kort frist for ferdigstillelse
  • Færre personer involvert i prosjektet

Hvorfor planlegge små prosjekter?

Manglende planlegging kan føre til at viktige steg underveis blir gjort i feil rekkefølge eller at blir gjort senere enn det som i utgangspunktet var planlagt. Om man tar lett på planleggingen risikerer man også at de involverte i prosjektet ikke føler eierskap til det som skal gjøres.

For prosjektleder kan dette by på utfordringer som:

  • Vanskeligheter med å skille prosjektet fra andre oppgaver på arbeidsplassen
  • Tidsfrister holdes ikke
  • Dårlig kommunikasjon blant de som er involvert i prosjektet
  • Umotiverte medarbeidere

Planlegging, kommunikasjon og organisering er altså viktige ingredienser for å ha kontroll på prosjektet og dets ressurser fra start til slutt.

Selv om små prosjekt gjerne krever mindre kommunikasjon og færre statusoppdateringer enn større prosjekt, bør ikke planlegging være noe mindre av den grunn, snarere tvert i mot.

Last ned gratis malsett her


Henning er direktør i Metier og har i over 16 år arbeidet med forbedring hos virksomheter der prosjekt er viktig, med fokus på bl.a. kompetanseutvikling som suksessfaktor. Henning er utdannet ingeniør, er sertifisert innen PRINCE2®, MSP®, MoP®, MoV®, SAFe® og AgileSHIFT® og brenner for prosjekt som arbeids- og organisasjonsform. Utenfor jobb kan du møte han på padelbanen, på sykkel eller med hund til skogs.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.