4 tips for god kommunikasjon i prosjekter

Samhandling og teamarbeid

4 min. lesning

God kommunikasjon er en av nøkkelfaktorene for å lykkes med et prosjekt. Som prosjektleder er kommunikasjon et av dine viktigste verktøy for å skape entusiasme og forståelse rundt et prosjekt og få dine prosjektmedarbeiderne til å ta ansvar for sine oppgaver. I dette blogginnlegget gir vi deg 4 tips for god kommunikasjon i prosjekter.

1. Utarbeid en kommunikasjonsplan

Prosjektlederen er den personen i prosjektet som har best oversikt over helheten. Dermed er hun eller han også den som best kan kommunisere status til de øvrige i teamet.

Alternativt kan prosjektleder utnevne en informasjonsansvarlig. Informasjonsansvarlig har ansvar for å holde prosjektgruppen og interessenter informert om prosjektets status, samt koordinere innspill fra ulike aktører til prosjektleder og andre beslutningstakere. Her vil en enkel kommunikasjonsplan være nyttig. En slik plan bør definere følgende: 

  • Hvem er ansvarlig for å kommunisere hva?
  • Hva skal kommuniseres til hvem og når?
  • Hvordan skal informasjonen presenteres?
  • Hvilket format skal brukes?

Kommunikasjonsplanen er et nyttig verktøy i en hektisk hverdag hvor informasjon og kommunikasjon ofte nedprioriteres. Kommunikasjon internt i organisasjonen og mot eksterne interessenter er prosjektleders mulighet til å "selge" prosjektet inn. Regelmessig informasjon om gode resultater og viktigheten av prosjektet er med på å bevare prosjektet høyt oppe i interessentenes bevissthet.

LES OGSÅ: Vet du egentlig hvordan du påvirker de du leder?


Last ned endringsvettreglene for å få 9 tips for en vellykket endringsprosess


2. Ha retningslinjer for kommunikasjon i prosjektet

Det er viktig at prosjektorganisasjonen blir informert om sentrale forhold i prosjektet, at prosjektleder sørger for at informasjon kommer frem til mottakere og at eventuelle tilbakemeldinger kommer tilbake til prosjektleder. Det kan derfor være nødvendig å innføre spilleregler for kommunikasjon internt i prosjektet. Dette inkluderer:

  • Rutiner for rapportering
  • Regler for kommunikasjon i prosjektgruppen
  • Regler for deltakelse i prosjektmøter
  • Rutiner for tilbakemeldinger til prosjektleder

Prosjektdeltakere som får informasjon og kan gi tilbakemeldinger vil føle seg involvert i prosjektet og får et sterkere eierskap til prosjektet.

Åpenhet og fokus på tilbakemeldinger vil også redusere usikkerheten i prosjektet. Der med unngår prosjektleder en vanlig fallgruve i prosjekter med dårlig kommunikasjon: ”Alle visste det, men ingen sa noe”. Det var jo heller ingen som spurte.

LES OGSÅ: Hva har fjellvettreglene med endringsledelse å gjøre?

3. Legg til rette for at prosjektmedarbeiderne er motiverte

Et godt samarbeid krever motiverte deltakere. Motivasjon er en indre drivkraft som fremmes eller hemmes av en rekke faktorer, både fra arbeidstakeren selv og fra omgivelsene.

I arbeidssituasjonen generelt, og det enkelte prosjekt spesielt, er det en rekke behov som må være innfridd for at deltakerne skal være motiverte:

  • Behov for at innhold i arbeidsoppgavene krever noe ut over ren utholdenhet og gir et minimum av variasjon
  • Behov for videreutvikling og læring gjennom utførelse av oppgavene
  • Behov for å kunne treffe egne beslutninger
  • Behov for å bli sett og oppnå anseelse
  • Behov for å se sammenhengen mellom arbeidet og omverdenen
  • Behov for å se at arbeidet er forenlig med en ønsket fremtid uten at dette nødvendigvis innebærer avansement
  • Behov for støtte fra leder og kolleger

Grad av behov og tilfredsstillelse av disse vil variere fra person til person. Prosjektleder er en lagleder med ansvar for å tilrettelegge for at prosjektdeltakerne motiveres. Nøkkelen til egen motivasjon ligger imidlertid hos den enkelte - de må i utgangspunktet ha lyst til å jobbe i prosjektet!

4. Gi konstruktive tilbakemeldinger

Et godt samarbeid er tuftet på deltakere som støtter hverandre og som innser at prosjektets mål er viktigere enn personlige mål. Tilbakemeldinger ved utført arbeid eller i samtaler og diskusjoner er i denne sammenhengen svært viktig. En god tilbakemelding er en beskrivelse av egne oppfatninger og reaksjoner på en annens handlinger, ytelser og væremåte - fremstilt slik at det er til hjelp for vedkommende.

Gode tilbakemeldinger:

  • Er ærlige og ment som ekte hjelp til mottakeren
  • Er beskrivende og ikke dømmende
  • Er så konkrete som mulig
  • Bør kun rettes mot forhold som mottaker kan gjøre noe med
  • Bør gis på rett sted til rett tid, men helst så raskt som mulig
  • Bør kontrolleres om de er forstått i henhold til avsenders intensjon

Det er viktig å skille mellom konstruktive/gode og negative tilbakemeldinger. Negative tilbakemeldinger fremmer konflikter og skaper et dårlig arbeidsmiljø. Prosjektleder bør være spesielt oppmerksom på dette i prosjektmøter hvor deltakerne kommuniserer åpent og får tilbakemelding fra hverandre. Eventuelle personkonflikter kan håndteres og stanses før de får konsekvenser for prosjektet.

New Call-to-action


Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik bygger du trygge og effektive prosjektteam med JTI

Å investere i prosjektteamet fra oppstart er ikke bare en god idé – det er helt nødvendig. Team lykkes best når menneskene i dem forstår både seg selv og hverandre. Et verktøy for å få til dette er Jungiansk Type Index (JTI). JTI er et kartleggingsverktøy som hjelper deg å forstå personlige preferanser, basert på Carl Jungs teori om psykologiske typer. Metoden kartlegger blant annet hvordan vi foretrekker å ta inn informasjon og ta beslutninger, og kan derfor ha stor betydning for samarbeidet i prosjektteam. Ved å synliggjøre hvordan ulike personligheter fungerer og handler i praksis, gir JTI innsikt i hvordan teamet kan kommunisere og jobbe mer effektivt og samstemt. Med denne kunnskapen på plass blir det enklere å forebygge konflikter og destruktiv uenighet, navigere i friksjoner, skape et psykologisk trygt arbeidsmiljø og til syvende og sist lykkes bedre i prosjektet.

Hva kan årets Oslo Business Forum lære oss om prosjektledelse?

Etter to innholdsrike dager blant ledelseseliten på Oslo Business Forum (OBF) tok jeg meg i å tenke: Er godt lederskap egentlig bare god prosjektledelse? For årets tema var The Big Shift, hvor OBF utdyper: «But this isn’t just one shift—it’s many. A shift in generations, a shift in technology, and a shift in leadership.» Men hvordan skal vi møte alle disse forandringene? En ny generasjon arbeidstakere, teknologi som forandrer arbeidshverdagen vår hele tiden, og ikke minst forandringer i lederstil, både i linje og prosjekt, som kommer som en følge av dette?

Hva kan 71° nord – kjendis lære oss om teamarbeid?

Teamarbeid er noe vi alle møter, enten på jobb, gjennom frivillige organisasjoner, i idretten eller andre sammenhenger. Forskning og teorier om teamutvikling kan likevel raskt bli for abstrakt til at vi klarer å dra nytte av det.