Slik har digital bygglogistikk skapt større gevinster i store prosjekter

Digitalisering Prosjektledelse

6 min. lesning

Digitalisert, god bygglogistikk gir mange fordeler. Blant dem er forutsigbarhet, bedre tidsstyring og mulighet for redusert gjennomføringstid. Men også miljøgevinster, redusert skaderisiko for mennesker og utstyr og ikke minst reduserte byggekostnader. Her får du tre caser som viser hva god logistikk og systemstøtte har gitt i praksis; fra Norges første batterifabrikk Morrow Batteries, Nordens høyeste bygg Karlatornet, og tunellprosjektet Förbifart.

Prosjektledelse og systemstøtte for best mulig bygglogistikk

Metier og Myloc har etablert et samarbeid om å tilby byggherrer prosjektledelse og systemstøtte for bedre styring av logistikken på store byggeplasser. I høst inviterte vi til erfaringsdeling om temaet, hvor vi fikk høre fra tre store, nordiske prosjekter. Ut fra disse prosjektene hersker det ingen tvil om at god logistikk har gitt betydelige gevinster gjennom god logistikkstyring, logistikkledelse og digital systemstøtte.

Vi deler noen av erfaringene nedenfor.

Karlatornet - Nordens høyeste bygning

Karlatornet i Gøteborg er Nordens høyeste bygning med sine 246 meter. Ikke bare er bygningen høy, men byggingen på Lindholmen foregår på liten plass og med store krav til effektivitet, minimale forstyrrelser og høyt produksjonstempo. Dette er en stor logistikkutfordring.

Jonas Åslund, prosjektsjef i Serneke, holdt en presentasjon om prosjektet og logistikkløsningen som har gjort dette helt spesielle prosjektet enklere å gjennomføre.

Tidlig i planleggingsfasen forstod man at logistikken kunne bli en flaskehals. Derfor startet et samarbeid med Myloc for å utforme en løsning og en arbeidsmetode som ville muliggjøre høyt produksjonstempo uten å hindre eller utgjøre risiko for logistikken. Dette resulterte i en logistikkplan som tydelig beskrev arbeidsmetoder, rutiner, roller og ansvarsområder for alle involverte i byggeproduksjonen og deres leverandører.

Hjørnesteinene i løsningen var:
  • Alle leveranser av bygg- og installasjonsmaterialer bestilles av hver entreprenør til en felles konsolideringsterminal. Materialer lagres i 1-5 dager for å kontralleres og sampakkes før det leveres til prosjektet.
  • Alt byggemateriale som skal transporteres inn i bygningen, mottas og håndteres av et logistikkteam.
  • Et delt digitalt system og en felles arbeidsmetode som omfattet hele logistikkflyten og alle involverte i logistikken, for å effektivisere administrasjonen og sikre kontroll.

Å starte logistikken tidlig har vært kritisk og er et punkt som ikke må undervurderes. En annen suksessfaktor har vært at alle respekterer arbeidsmetodene man har besluttet. Med det resultat at transporter av materialer til innvendig bygg har blitt redusert med 80%. Samt at arbeidstid for mottak, innbæring og fjerning av avfall er omtrent 7% (sammenlignet med en bransjegjennomsnitt på >30%). Ambisjonen om et høyt produksjonstempo er opprettholdt, med rundt 1000 m² ferdigstilt hver uke.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i prosjektverden - abonner på  prosjektbloggen.


Morrow Batteries – Norges første gigawatt-skala batterifabrikk

André Stiansen, Logistics Manager i Morrow Batteries ga oss et innblikk i erfaringene Morrow har gjort i byggingen av batterifabrikken i Arendal. Noen av utfordringene prosjektet møtte på var store leveranser fra utlandet. Så store at det ble utfordrende å transportere på vei – og om det var mulig ville det føre til store kostnader og større tidsbruk. Løsningen ble å transportere det meste via sjøen med fraktskip.

Sammen med Myloc og Metier utførte derfor Morrow Batteries en analyse av alt de hadde av tilgjengelig informasjon knyttet til logistikken, hvor de fikk et oversiktsbilde over aktørene; hovedleverandører, underleverandører, entreprenører, speditør, havn, og så videre. Her ble det identifisert spesielle utfordringer som kontraktsformer, renhetskrav og andre ting som har en innvirkning på logistikken. Prosjektet kartla også mulige scenarioer og identifiserte behovet for systemstøtte.

Dette arbeidet resulterte i en logistikkplan med prosedyrer og informasjonspakke til alle leverandører, sentraliserte løftetjenester – «move in support», systemstøtte fra Myloc Construction med digital integrasjon mot speditør/havn. 

Noen av gevinstene André trakk frem fra dette arbeidet er:

  • God informasjonsdeling med visuell oversikt for alle bevegelser til og på site som er tilgjengelig for alle aktører
  • Mindre e-postkorrespondanse, da leverandører har mulighet til å planlegge egne leveranser og behov
  • Bedre muligheter for just-in-time-leveranser – altså at leveransene kommer akkurat når du trenger de
  • Ressursoptimalisering
  • Få tilfeller av «savnet» gods, og sporbarhet i alle ledd
  • Lav grad av administrasjon

Totalt sett ser Morrow at dette gir store indirekte og direkte kostnadsbesparelser, samt datafangst som gjør det enklere å planlegge og optimalisere neste fabrikkbygging.

E4 Förbifart Stockholm

Prosjektet E4 Förbifart Stockholm er en av verdens fem lengste motorveitunneler. Veistrekningen på til sammen 21 km, har drøye 18 km vei som skal bygges i tunell under Stockholm. Mikael Brännstorm, Project Director fra Bravida PMO, fortalte oss om utfordringene de har hatt i logistikken, og gevinstene prosjektet har hatt ved bruk av digital bygglogistikk.

Det å bygge ny vei og tunell under en den største byen i Sverige byr på en rekke utfordringer. Prosjektets kompleksitet og størrelse er en utfordring i seg selv, noe som merkes i alle faser og arbeidsområder. Flere utfordringer inkluderer:

  • Trafikk og logistikk på byggeplassen
  • Dokumenthåndtering og sporbarhet
  • Tunnelmiljøets påvirkning på materialer
  • Tider – prosjekt- og kalendertid
  • Mengden interessenter

Prosjektet har fra begynnelsen av brukt Myloc-systemet for å administrere leveransene til og fra et mellomlager og til arbeidsplass. De trenger et mellomlager fordi mye av materialene spesialbygges til nettopp dette prosjektet og har lange leveringstider. For enklere planlegging og for å sikre at utstyr og materialer er tilgjengelig når det faktisk trengs, har det vært gunstig å nettopp benytte seg av et mellomlager og distribuere det ut med svært kort varsel når det skal benyttes.

Logistikkløsningen gjør at alle interessentene kan dele informasjon og planlegge samt rapportere logistikkarbeidet. De har alltid tilgang til aktuell informasjon og alle materialer og utstyr er sporbare hele veien fra leverandør.

Er digital bygglogistikk riktig for ditt prosjekt?

Som de tre casene over viser oss, er det mange gevinster å hente ved å benytte seg av digital bygglogistikk. Den kanskje største gevinsten er den store innvirkningen god logistikk har på tidsbruk i prosjektet, og kostnader spart.  For med enklere og bedre planlegging er det færre timer som brukes på å hente, vente og lete etter materialer og utstyr, og flere timer som brukes på nettopp å utføre prosjektet.

Er du nysgjerrig på digital bygglogistikk? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat ved å trykke her

 

New Call-to-action


Christine er interim Marketing Director i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Hvordan velge nytt ERP-system – en verdibasert tilnærming

ERP (Enterprise Resource Planning) er et integrert system som samler og styrer kjerneprosesser i virksomheten – som økonomi, innkjøp, lager, logistikk og HR – i én felles plattform. Valg av ERP-system er en av de mest strategiske beslutningene en virksomhet tar.

Mange har tatt i bruk AI. Hvorfor realiseres ikke gevinstene?

Har dere kjøpt lisenser, kjørt noen piloter, og kjenner likevel at verdien av investeringene i kunstig intelligens uteblir?

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136