PRINCE2 i fokus – produktbasert planlegging

Prosjektoppstart og planlegging

2 min. lesning

Vellykkede prosjekter er leveranseorienterte – ikke aktivitetsorienterte. PRINCE2® bruker produktbasert planlegging for å identifisere, definere og analysere de produktene et prosjekt skal levere.

Samkjørte forventninger …

Gjennom avtalte leveranser skal prosjekter møte forventingene til kunder, brukere og øvrige interessenter: hvilke krav skal produktene som leveres innfri, og hvilke resultater skal oppnås gjennom leveransen av disse? En forutsetning for vellykket planlegging og gjennomføring av et prosjekt er at prosjekteier, -leder, -deltakere og interessenter har samme oppfatninger og forventninger til prosjektets leveranser og resultater helt fra start.


Gratis introduksjonswebinar om PRINCE2. Meld deg på her.



 … gir vellykkede prosjekter

En av de viktigste erfaringene som er gjort gjennom PRINCE2s kontinuerlige utvikling i over 20 år, er at vellykkede prosjekter er leveranseorienterte, ikke aktivitetsorienterte. Et leveranseorientert prosjekt definerer prosjektets leveranser og sikrer at alle interessenter har samme oppfatning av disse før man igangsetter aktiviteter for å produsere disse leveransene.

"Vellykkede prosjekter er leveranseorienterte, ikke aktivitetsorienterte."

Fokus på prosjektets produkter

I PRINCE2 kalles prosjektets leveranser for produkter, uavhengig av hva leveransene består av. Et av PRINCE2s prinsipper er at et prosjekt skal fokusere på å definere og levere prosjektets produkter, samt hvilke kvalitetskrav som stilles til produktene.

PRINCE2 planleggingsfilosofi går ut på at de nødvendige produktene som prosjektet skal levere først må identifiseres, så defineres og analyseres. Først når produktene er klart definert, analyseres aktivitetene, avhengighetene og ressursene som kreves for å levere produktene og fullføre prosjektet. Det er dette som kalles produktbasert planlegging.

Definerte roller og ansvar

En av de første aktivitetene i oppstarten av et PRINCE2-prosjekt er å definere og beskrive hva prosjektet skal levere. Først senere i prosjektet defineres og beskrives produktene som skal leveres. Personene som er ansvarlige for å definere og beskrive produktene, deres kvalitetskrav og akseptansekriterier, er også ansvarlige for at disse produktene godkjennes og aksepteres.

Referanse: Managing Successful Projects with PRINCE2, TSO, 2009 edition.

New Call-to-action


I Metier løser vi utfordringer som betyr noe, både for våre kunder og for samfunnet generelt. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til bærekraftig utvikling gjennom bedre prosjekter, virksomhetsutvikling og transformasjon. Målet vårt er å være det selskapet kundene kontakter når de skal planlegge og gjennomføre verdiskapende prosjekter, utviklings- og endringsinitiativ.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.