Kjører du prosjektet etter PRINCE2 eller etter PINO - PRINCE2 In Name Only?

Prosjektgjennomføring

2 min. lesning

Mange virksomheter støter ofte på problemer når de introduserer PRINCE2®, og ender ofte med å kjøre såkalte PINO-prosjekter - PRINCE2 In Name Only. Dette skjer fordi PRINCE2-metodikken ikke har blitt tilpasset tilstrekkelig til prosjektet i organisasjonen.

I dette blogginnlegget gir vi deg noen typiske tegn på at du kjører prosjektet etter PINO istedenfor PRINCE2.

Svakt fokus på prosessen “oppstart av prosjektet”

Prosjektet har en svak eller manglende beskrivelse av overordnet målsetting, omfang og strategisk tilnærming. I stedet fristes man til å gå rett i gang med initieringsdokumentasjonen for prosjektet.

Dette fører til et uklart business case og dårlig forretningsmessig forankring. Ulike alternativer til prosjektet blir dermed ikke vurdert eller dårlig belyst.

Lite fokus på initieringsdokumentasjonen

Initieringsdokumentasjonen bærer preg av klipp og lim fra andre prosjekter og utarbeides fordi man må. Som en konsekvens er dokumentasjonen svak eller verdiløs. Dermed blir den hverken lest eller besluttet og brukes heller ikke operativt i prosjektet.

Lite effektive prosjektstyrer (styringsgrupper)

Typisk for PINO-prosjekter er at prosjektstyret har feil sammensetning og uklare roller. Prosjektstyrer vegrer seg mot å vedta enhetlig styringsunderlag med definert omfang. Hvordan eskalering av saker skal håndteres er ikke definert og ansvaret for beslutninger er fragmentert.

Tynt planunderlag som ofte bare består av et Gantt Chart

Det etableres ingen prosjektnedbrytningsstruktur som viser omfanget av prosjektets leveranser. I PINO-prosjekter er også produktbeskrivelsene og grunnlaget for kvalitetsstyring svakt eller manglende.

Toleranser er ikke i bruk eller vagt definerte

Betingelser for formell eskalering til neste ledelsesnivå er uklare. Delegert myndighet er uklart avgrenset.

For lav forretningsmessig forankring

Prosjektpraksis tenderer til å oppfattes som “teknisk” metodikk, og det er en svak kobling mellom produkter og gevinster. Prosjektet har et lavt fokus på gevinstrealisering, oppdatering og oppnåelse av business casen.

Ethvert prosjekt er unikt og hver virksomhet er forskjellig. PRINCE2-metodikken må brukes på en fornuftig måte som tilfredsstiller behovene til hvert enkelt prosjekt. Å bruke metoden på samme måte for alle prosjekter er en sikker måte å mislykkes på.

LES OGSÅ: Slik gjør du skreddersøm og tilpasning av PRINCE2 og Hvordan bruke PRINCE2 i små prosjekter.

Ta kontakt med oss for å få vite mer om hvordan PRINCE2-metodikken kan bidra til bedre prosjektgjennomføring


Jon Arve jobber som Director of Online Business Development og er ansvarlig for at vi utvikler og tilbyr gode og relevante kurs og sertifiseringer i prosjektledelse via våre nettsider. Han er siviløkonom med spesialisering i internasjonal markedsføring og brenner for landeveissykling, kaffebrenning og ølbrygging. Til frokost nyter han gjerne kokte egg fra egen hønsegård.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Best Value Procurement (BVP) – effektiv anskaffelse og gjennomføringsmetode for fremtiden

Det er et for høyt konfliktnivå i prosjekter. Det er derfor et stort behov for bedre samspill, effektiv anskaffelse og -gjennomføring. Her kan Best Value Procurement (BVP), en anskaffelses- og  gjennomføringsmetode for fremtiden, være en god løsning.  Vi gir deg en kort bakgrunn om hvorfor du bør velge BVP og kort om metodikken.

Avviksledelse og toleranser i PRINCE2 Agile

Et av prinsippene i PRINCE2 er at prosjekter skal benytte seg av avviksledelse. I praksis betyr det at dersom man går utenfor toleransegrensene som er definert for tid, kostnad, kvalitet, omfang, usikkerhet eller gevinst skal avviket eskalere til neste ledelsesnivå. 

Staten sløser årlig bort flere titalls milliarder på dårlig prosjektstyring

Kostnadsoverskridelser i norske byggeprosjekter får stadig større oppmerksomhet. Vi kan nærmest daglig lese om profilerte prosjekter som sprenger kostnadsrammene. Dette skaper store overskrifter, og årsaksbildet diskuteres flittig av bygg- og anleggsbransjens aktører og ansvarlige departementer.