I en hverdag preget av høy arbeidsmengde, stadige endringer og økt usikkerhet, er evnen til selvledelse viktigere enn noen gang. Richard Sennett påpekte allerede tidlig på 2000-tallet hvordan det moderne arbeidslivet krever kontinuerlig effektivitet som kan føre til overveldelse og stress.
Fra de trygge og forutsigbare rammene i hierarkiske organisasjoner har vi beveget oss mot en arbeidshverdag der vi må håndtere usikkerhet, omorganisering og kortvarige arbeidsrelasjoner, spesielt i virksomheter som lever av prosjekter.
Tilgjengelig, men likevel så langt unna
I tillegg har digitaliseringen gjort oss mer travle gjennom at vi hele tiden er pålogget og tilgjengelige. Hartmut Rosa skriver at denne tilgjengeligheten leder oss inn i tidspress, stress og skaper distanse både til oss selv og andre.
Konstant travelhet og et stadig høyere tempo i hverdagen gjør at vi mister kontakten med det som gir dypere mening. Dette fører til overfladiske relasjoner og fremmedgjøring fordi vi blir mer fokusert på å prestere enn å være til stede i egne og andres liv.
Det er store individuelle forskjeller i hvordan ledere og medarbeidere håndterer dette. Mens noen blir stresset, passive eller negative, er det også de som ser muligheter og takler de nye utfordringene.
Hva er det som gjør at noen mennesker håndterer disse utfordringene annerledes enn andre?
En egenskap som peker seg spesielt ut er evnen til å lede seg selv og skape meningsfylte rammer når omgivelsene går i oppløsning. Disse personene presterer ofte bedre, opplever arbeidshverdagen som mer meningsfull, og klarer å fokusere på å gjøre de riktige tingene fremfor bare å gjøre ting riktig.
Selvledelse handler om å finne tilbake til en mer meningsfull bruk av tid. Det gjør oss i stand til å være til stede og gjenopprette forbindelse med oss selv og omgivelsene våre.
I stedet for tomhet og fremmedgjøring kan vi oppnå mer tilknytning og i større grad bli handlende og autentiske mennesker. Da blir vi aktører med en betydningsfull agenda og plan med livet, og utvikler en dypere kobling til det som er viktig.
Hvordan håndtere stress?
Vi ser at stressnivået øker når aktiviteter ikke blir koblet til meningsfylte prioriteringer og relasjoner fordi vi ønsker å motvirke tomhet og betydningsløshet. En måte å takle dette på er å øke tempoet for å få følelsen av å rekke mer av det som allerede gjør oss travle.
Dermed går hamsterhjulet fortere og fortere.
I tillegg er kravene til å gjøre mer, raskere og bedre i arbeidslivet høyere enn noen gang. Gapet mellom hvor vi er og hvor vi burde være blir større. Derfor er stressmestring viktig.
Stress kan manifestere seg på mange måter, fra fysiske symptomer som hodepine og muskelspenninger til psykiske utfordringer som irritabilitet og konsentrasjonsvansker.
Det er viktig å gjenkjenne disse symptomene og utvikle strategier for å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. God selvledelse innebærer å identifisere stressfaktorer og implementere fysiske og kognitive metoder for å redusere deres innvirkning.
Stressmestringsteknikker
Noen av teknikkene du kan prøve er
Tilstedeværelse: Pusteøvelser og meditasjon kan hjelpe deg med å fokusere på her og nå. En enkel pusteteknikk kan være å puste inn i fire sekunder, holde pusten i fire sekunder, og deretter puste ut i fire sekunder. Dette kan redusere sinnets tendens til å vandre bort fra øyeblikket.
Fokusert aktivitet og spontanaktivitet: Å pendle mellom fokusert oppmerksomhet og mer spontan aktivitet kan bidra til å bearbeide stressende tanker og følelser.
Kognitive teknikker: Disse metodene kan hjelpe deg med å endre negative tankemønstre og utvikle en mer positiv holdning til utfordringer.
Utvidelse av selvbildet: Mange har et selvbilde hvor vår verdi er avhengig av hva vi gjør og presterer. Dette skaper en prestasjonsidentitet som bidrar til dypere stressopplevelser. Utvidelse av selvbildet handler om å forsterke selvfølelsen som baserer seg på hvem vi er fremfor hva vi gjør.
Ved å integrere disse stressmestringsteknikkene kan du bedre håndtere kravene i arbeidslivet og opprettholde en sunn balanse. God selvledelse handler ikke bare om å være effektiv, men også om å ta vare på din mentale og fysiske helse.
Hva er egentlig selvledelse?
Selvledelse er evnen til å ta ansvar for å få det beste ut av seg selv. Dette innebærer å ta ansvar for egen utvikling og egne valg, i stedet for å skylde på omgivelsene. God selvledelse handler ikke bare om å bli mer effektiv, men om å oppnå livskvalitet. Det handler om å legge vekt på det som ikke haster og det som er viktig i daglige prioriteringer.
Selvledelse består av fire sammenhengende områder:
1. Jeg VIL: Utvikle en overordnet visjon som gir retning og mening
Dette området handler om å definere hva som er viktig for deg og hva du ønsker å oppnå. En klar visjon fungerer som en kompassnål som gir retning i livet ditt. Det kan være nyttig å stille seg selv spørsmål som: Hva drømmer jeg om? Hva ønsker jeg å oppnå i livet mitt, både personlig og profesjonelt?
En sterk visjon gir ikke bare motivasjon, men også en følelse av mening i hverdagen. Når du har en klar forståelse av hva du vil, blir det lettere å ta beslutninger og prioritere daglige oppgaver som er i tråd med denne visjonen.
2. Jeg KAN: Knytte visjonen til roller, kompetanse og personlige mål
Å realisere visjonen din krever at du identifiserer hvilke ferdigheter og ressurser du har tilgjengelig. Dette området handler om å vurdere dine nåværende roller og kompetanser, og hvordan de kan knyttes til mål. Det er viktig å være bevisst på hva du kan bidra med, og hvordan du kan utvikle deg videre.
Spørsmål som: Hvilke ferdigheter har jeg? Hvilke roller spiller jeg i livet mitt? Hvilke kompetanser må jeg utvikle for å nå mine mål? kan hjelpe deg med å kartlegge veien videre. Dette gir deg en følelse av kontroll og styrke, og gjør deg bedre rustet til å ta ansvar for egen utvikling.
3. Jeg TØR: Forankre visjonen i ansvarsfølelse og mot til å skape den
Å ha en visjon og de nødvendige ferdighetene er ikke nok; du må også ha motet til å handle. Dette betyr å ta ansvar for dine valg og handlinger, og å ha mot til å møte utfordringer. Det innebærer å overvinne frykt og usikkerhet, og å være villig til å ta risiko for å realisere visjonen din.
Å stille seg selv spørsmål som: Hva er jeg redd for? Hvordan kan jeg overvinne disse fryktene? Hva må jeg gjøre for å styrke både selvfølelsen og selvtilliten og bli en bidragsyter? kan hjelpe deg med å gå fra å være brikke til aktør i eget liv.
4. Jeg GJØR: Handle gjennom prioriteringer og tidsstyring for å konkretisere stemmen din
Det siste området handler om å omsette visjonen, kompetansen og motet til handling. Dette krever gode prioriteringer og effektiv tidsstyring. Du må være i stand til å identifisere hvilke oppgaver som er viktigst for å nå målene dine, og hvordan du kan organisere tiden din for å få dem gjort.
Dette kan innebære å lage en handlingsplan, sette opp tidsfrister, og være disiplinert i å følge opp planene dine. Spørsmål som: Hva er de viktigste oppgavene jeg må fokusere på? Hvordan kan jeg strukturere dagen min for å være mest mulig produktiv? kan hjelpe deg med å konkretisere og realisere visjonen din.
Effekten av god selvledelse
Ved å jobbe med disse fire områdene i selvledelse, kan du utvikle en helhetlig tilnærming til livet ditt som gjør at du ikke bare oppnår resultater, men også større tilfredshet og mening i hverdagen. Hver del bygger på de andre, og sammen danner de et solid fundament for personlig og profesjonell vekst.
Selvledelse er en kontinuerlig prosess som kan læres og utvikles. Ved å ta ansvar for egen utvikling, forstå hva som motiverer oss, og bruke teknikker for å overvinne mentale hindre, kan vi oppnå en dypere tilknytning til oss selv og omgivelsene. I en tid der stress og usikkerhet er en del av hverdagen, er evnen til å mestre både selvledelse og stressmestring avgjørende.
